Nyheter

SAS-streiken:– I krig er det første offeret sannheten. Det ser vi også her

Både SAS-sjefen og de streikende pilotene er deltakere i en kommunikasjonskrig, mener eksperter på retorikk. For ingen av dem har lyst til å ende opp som skurken i historien.

SAS-sjef Anko van der Werff.

– Dette er veldig dårlige nyheter for våre passasjerer. Veldig dårlige nyheter, sa SAS-sjef Anko van der Werff til pressen i Stockholm da han skulle meddele at pilotstreiken var et faktum mandag ettermiddag.

De siste dagene har ordkrigen hardnet til mellom SAS-ledelsen og pilotforeningene i forbindelse med streiken. Også etter at det tirsdag ble klart at SAS søkte om konkursbeskyttelse i USA.

Begge partene i streiken er deltakere i en slags kommunikasjonskrig, mener Kjell Terje Ringdal, lektor ved Høyskolen Kristiania og ekspert på retorikk.

– I krig er det første offeret sannheten. Det ser vi også her, det er jo en krig. Vi kan være ganske sikre på at retorikken blir brukt effektivt hos begge parter fordi det er strategisk viktig å få fram sin versjon av sannheten, sier Ringdal til Dagsavisen.

Kommunikasjonsekspert  Kjell Terje Ringdal.

Må unngå å bli skurken

Da SAS-sjef Anko van der Werff talte til pressen tirsdag sa han blant annet at dette var sommeren der alle så fram mot å reise igjen.

– Vi har nettopp vært gjennom en forferdelig pandemi, vi har mottatt mange penger fra skattebetalerne, og det er derfor skammelig at dette er måten pilotene betaler tilbake sjenerøsiteten og tålmodigheten som alle landene har hatt med selskapet. Hvordan i all verden skal vi finne nye investorer nå? Hvordan i all verden skal vi greie det?

Ifølge Ringdal handler en kommunikasjonskrig i en streik om å unngå å få skylda for streiken, alle dens følger, og dermed bli skurken i historien som ødela ferien for folk. Men det er også viktig med tanke på tida etter streiken.

– Her handler det om at SAS som selskap i en eller annen form skal gjenoppstå, og da er det viktig for SAS at man har sympati hos myndighetene, hos samarbeidspartnerne, hos investorene og hos publikum. Det er strategisk og taktisk helt nødvendig å formulere sine budskap på en måte som gjør at de man skal samarbeide med fortsatt har sympati, mener Ringdal, som syns SAS-sjefens første medieopptreden etter at streiken brøt nesten var for god, full av patos og med lite bruk av logos, altså fornuftsargumenter som går på økonomi og inntjening.

De første 30–40 sekundene var så perfekte, vel planlagte og velstrukturerte at jeg blir mistenksom med en gang, fordi jeg jobber med det jeg gjør, sier Ringdal.

– Jeg ser at dette er bra tenkt. Han begynner først med forståelsen og sorgen over hva pilotene er i ferd med å gjøre mot kundene, de reisende. Han kunne jo ha brukt utsagn som: «Dette er økonomisk krise». Han kunne brukt mer fornuftsargumenter, men slike argumenter fremkaller som regel ikke følelser og sympati. Sånn sett gjorde han det helt riktige ved å si at vi er lei oss på vegne av publikum, mener retorikkeksperten.

– Så fortsetter han med en demonisering av pilotene, altså med påstander som: «Dette er en streikekultur. Det har vært seks streiker på 12 år». Her triller han en håndgranat inn i motpartens hjørne ved å si at «dere har et system man ikke kan ikke kan stole på». Og han bruker et klassisk retorisk grep, han bruker gjentakelser for å forsterke påstandene sine, «hvordan i all verden, hvordan i all verden». Samtidig, når han dagen etter offentliggjør at SAS har søkt om konkursbeskyttelse, gir han oss en følelse av at her er det noe på gang, her finnes det kanskje en annen plan, kanskje hadde de aldri tenkt å bli enige med pilotene? Dette er kommunikativt utfordrende for SAS-ledelsen, sier Ringdal, som legger til at SAS-sjefen nok også gjorde en retorisk tabbe når han snakket ned sine ansatte på den måten.

«Streikekultur» brukt som skjellsord

Kristian Bjørkdahl, forsker og retorikkekspert fra Universitetet i Oslo, tror SAS-sjefen snublet retorisk da han brukte ordet «streikekultur» på en negativ måte.

– Han brukte det ordet nærmest som et skjellsord, men jeg tror ikke det treffer helt i et land som Norge. Her er det en selvfølge at arbeidstakere har streikerett og at det er et legitimt virkemiddel i arbeidslivet, mener Bjørkdahl, som tror at en slik bruk av ordet forsterker en følelse av avstand mellom arbeidstakere i Norge og den nederlandske, engelsktalende SAS-toppsjefen i Stockholm.

– Han står der på upersonlige pressekonferanser omgitt av mange journalister, mens de norske streikelederne kan opptre mer tett og nært i TV-studio eller i intervjuer. Settingen betyr også noe for budskapet, mener Bjørkdahl, som syns de streikende pilotene har kommet ganske godt ut av kommunikasjonskrigen så langt i streiken.

– Det pilotene har vært gode på, er at de har vært så konkrete på hva de har tilbudt ledelsen. De prøver jo også å styre informasjonen, og de har vært flinke til å ramse opp alt de har tilbudt for å løse konflikten. De sier: «Vi har gitt og gitt, men det har vært nei hver gang, det ble aldri godt nok». Jeg har ikke sett at SAS-ledelsen har svart skikkelig på det, sier Bjørkdahl, som mener dette er en av de hardeste arbeidskonfliktene vi har sett i norsk offentlighet på lenge.

– Det er skittkasting og veldig harde fronter. Det virker nærmest som en eksistensiell kamp, der alt står på spill for SAS og det handler om selskapets overlevelse – samtidig som pilotene sier at de nærmest gir blaffen i om SAS går konkurs, sier han.

«Den skandinaviske modellen»

Hans retorikk-kollega Kjell Terje Ringdal mener også at de streikende pilotene har kommet stadig mer på offensiven, ikke minst når de jevnlig bruker uttrykkene «den skandinaviske modellen» eller «den nordiske modellen». Det samme gjorde også LO-leder Peggy Hessen Følsvik, næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og en rekke politikere som tidligere har gitt sin støtte til pilotenes kamp om å få tilbake jobbene de mistet under pandemien.

– «Den skandinaviske modellen» blir en appell til våre felles verdier i Norge og Norden. Det er ikke en appell til følelser eller fornuft, men en kollektiv appell til verdier som fellesskap, rettferdighet og et trygt arbeidsliv, sier Ringdal.

– De påkaller disse verdiene, framfor å bare snakke om lønn, ferie og avspasering. Det tror jeg er effektiv og fornuftig kommunikasjon.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen