Nyheter

Jihadister fester grepet i Mali: – Kan bli verre enn Afghanistan, sier ekspert

Jihadistgrupper gjennomfører flere angrep på sivile enn noensinne. NUPI-forsker Morten Bøås frykter at Mali kan kollapse, og dra med seg flere naboland i dragsuget.

Soldat fra FNs MUNISMA-styrke patruljerer foran den store moskeen i byen Timbuktu i Mali, desember 2021. To FN-soldater ble drept og en såret 3. juni i år etter at en bombe eksploderte sentralt i Mali.

De siste par årene har jihadister gjennomført stadig hyppigere og mer dødelige angrep i flere land i Sahel-regionen, sør for Sahara.

Flere hundre mennesker ble drept i terrorangrep i Mali og nabolandet Burkina Faso bare i juni.

Også to FN-soldater og to Røde Kors-arbeidere ble drept i Mali i løpet av den siste måneden. Hjelpearbeiderne satt i en Røde Kors-merket bil da den ble beskutt av en gruppe væpnede menn 1. juni.

– Dette var i et relativt fredelig område, vi har ikke ansett dette området som utrygt, sier Ramon Olaf Broers, seniorrådgiver i Røde Kors, til Dagsavisen.

Både IS-tilknyttede organisasjoner og grupper som retorisk støtter al-Qaida har fotfeste i Mali, Burkina Faso, og flere av nabolandene.

Morten Bøås er seniorforsker ved NUPI, og har forsket på Sahel i en årrekke. Mali er episenteret for utfordringene som utspiller seg i regionen, forteller han.

– Jeg frykter at jihadistene kan bli sterke nok til å nedkjempe staten og regjeringen i Mali. I så fall kan Mali bli enda mer voldelig og uoversiktlig enn Afghanistan. Faller Mali, faller Burkina Faso, og jeg tviler på at Niger vil klare å stå imot. Det vil destabilisere hele regionen. Vi får et hull i kartet.

Korrupsjon og fattigdom

Det er flere grunner til at terrorgruppene styrker seg i Mali og nabolandene, mener Bøås.

Mali har lenge slitt med korrupte og lite styringsdyktige regjeringer. Landet rangerer som nummer 183 av totalt 188 land på Human Development Index, et mål som kombinerer forventet levealder, utdanning og inntekt. To plasser over ligger Burkina Faso, og helt nederst finner vi nabolandet Niger.

FN melder om rekordmange som sulter i regionen i forbindelse med den globale sultkrisen, som blant annet har sammenheng med krigen i Ukraina.

I august 2020 tok militæret regjeringsmakten i et kupp. I etterkant har militæret operert noe mer effektivt mot jihadistene, mener Bøås. Samtidig styrkes de islamistiske opprørerne. De rekrutterer flere, og gjennomfører flere og mer dødelige angrep.

Frankrike har siden 2014 vært involvert militært i Mali med sin Barkhane-operasjon. Disse styrkene er imidlertid nå i ferd med å trekkes tilbake, etter at Frankrike havnet i konflikt med den maliske regjeringen.

Mali har i stedet gjort avtale med Russland om å bistå den maliske hæren mot jihadistene. Den russiske private militærorganisasjonen Wagner er nå til stede i Mali.

– Wagner kan aldri fylle rommet etter Frankrike, dersom Frankrike skulle trekke seg helt ut. Det høyeste antallet av Wagner-soldater i Mali har vært 300, men minst 150 av disse er trukket tilbake for å delta i krigen i Ukraina, sier Bøås.

Flere hundre maliere samlet seg i Malis hovedstad Bamako for å støtte junta-regjeringen, hæren og militært samarbeid med russerne, 13. mai i år.

Unge uten framtid

Mali har en svært ung befolkning, og ungdommene har tusen grunner til å være forbanna, sier Bøås. Brorparten av malisk ungdom slutter seg ikke til terrororganisasjoner, understreker forskeren. Men noen.

Bøås og hans forskerkollegaer har intervjuet folk i konfliktområdene i Mali og Niger om hvorfor unge mennesker som de kjenner har sluttet seg til jihadistgruppene. Det handler i liten grad om religion.

– Hos de fleste stikker ikke den teologiske kunnskapen særlig dypt. Det handler om materielle ting. Om mangel på jobb og utdanningsmuligheter. De lever i en pøl av fattigdom, uten utsikter til å få det noe bedre. Du kan jo selv tenke deg! De islamistiske organisasjonene kanaliserer dette raseriet, og tilbyr ungdommene et alternativ.

Hadde dette vært for 30–40 år siden, hadde organisasjonene mobilisert rundt helt andre ideologier, som sosialisme og kommunisme, mener Bøås.

Dreper for å sette eksempel

Anne Cath. Seland er landdirektør for Mali og Burkina Faso i Kirkens Nødhjelp. Hun forteller at jihadistene dreper for å sette et eksempel og skape frykt.

Sivile kan også bli drept på grunn av forbindelser til myndighetene.

– Bestefaren til en kvinne vi møtte hadde en kiosk hvor man kan betale inn penger for å overføre via mobil. For å overføre penger trenger man ID. Myndighetene har gjort det vanskeligere å få utstedt ID, for å hindre overføringer til terrorvirksomhet. Da bestefaren håndhevet de nye reglene, ble han tystet på av en slektning og senere funnet drept.

Også skoler er utsatte mål for jihadistgruppene.

– Skolene kan undervise på fransk, og jihadistene beskylder dem for å bedrive vestlig propaganda. Så stenger de skolene.

Landdirektør Anne Cath. Seland i felt. Hun møter mange sivile på flukt fra utrygghet og krig.

Sivile henrettes som jihadister

Sent i mars i år henrettet maliske regjeringsstyrker sammen med utenlandske styrker rundt 300 sivile menn i byen Moura, sentralt i Mali.

Det maliske forsvarsdepartementet uttalte at hæren hadde utført henrettelsene på bakgrunn av etterretning. Etterretningsinformasjonen antydet at væpnede islamister planla et «møte med forskjellige bataljoner» i Moura.

Det dreide seg imidlertid ikke om jihadister, men om arresterte sivile, skriver Human Rights Watch, som etterforsket massakren.

– Overgrep fra væpnede islamistiske grupper er på langt nær noen rettferdiggjørelse av militærets bevisste slakting av personer i varetekt. Den maliske regjeringen er ansvarlig for denne grusomheten, sa Corinne Dufka, Sahel-direktør i Human Rights Watch.

– Det er en forferdelig situasjon for de sivile. De havner mellom barken og veden. Jihadistiske grupper som tar kontrollen i en landsby tvinger ofte mennene til å gro skjegg og kle seg som dem. De må rette seg etter jihadistenes spilleregler, sier Seland i Kirkens Nødhjelp.

Trussel for Europa

Morten Bøås forteller at islamistene i Mali og nabolandene ikke er del av noe operativt globalt nettverk.

– Organisasjonene som knyttes til al-Qaida har ingen reell forbindelse til organisasjonen andre steder i verden. Det dreier seg om ideologi. IS-organisasjonene i Mali har blitt erklært provinser som del av det islamske kalifatet. Men det islamske kalifatet eksisterer jo i praksis ikke lenger, de kontrollerer ikke landområder i Syria og Irak.

Samtidig utgjør et destabilisert Mali en trussel ikke bare for nabolandene og hele Vest-Afrika, men også for Europa, mener Bøås. Han trekker paralleller til Afghanistan.

– Vesten ga opp Afghanistan, de så at de ikke fikk til fred og stabilt styre. Den afghanske staten falt, og Taliban tok over. Det samme kan skje i Mali, men i Mali er ikke de islamistiske opprørerne sterke nok til å ta over staten. De kan kun klare å rive den ned.

Han peker særlig på alvorlige humanitære konsekvenser, og en potensiell flyktningstrøm mot Europa.

– Europa ruller ikke ut noen rød løper for disse. Det blir grensesperringer og piggtråd. Det vil påvirke relasjonen mellom vesten og Afrika dramatisk. Og er det én ting unge i Afrika og Midtøsten har fått med seg, så er det hvordan ukrainske flyktninger har blitt tatt imot med åpne armer, sammenlignet med hvordan de selv blir tatt imot. For dem fremstår Europa som et rasistisk kontinent i så måte. Det tror jeg ikke Europa fullt ut skjønner.

Norske soldater i verdens farligste FN-oppdrag

FNs sikkerhetsråd vedtok forrige uke å fornye mandatet for den fredsbevarende styrken MINUSMA i Mali for ett år til. Fornyelsen ble begrunnet i en skiftende «politisk og sikkerhetsmessig situasjon». Sikkerhetsrådet ba samtidig om en vurdering av samarbeidet med vertslandsmyndighetene, utfordringer de står overfor, og muligheter for tilpasninger av styrken.

22. juni ble det kjent at Norge styrker sitt bidrag til FN-styrken i Mali med opptil 35 nye soldater. Den ekstra norske styrken skal være der fra juli og fram til november 2022. FN-styrken i Mali, MINUSMA, omtales som «verdens farligste FN-oppdrag».

Det er over 13.000 FN-soldater i Mali, noe som utgjør en av FNs største fredsbevarende styrker.

Norge bidrar også i den franskledede Takuba-styrken i Mali, som driver kapasitetsbygging for å styrke den maliske hærens evne til å håndtere trusselen fra militante islamister.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om Mali

  • Mali er del av Sahel-regionen som strekker seg som et belte tvers over Afrika sør for Sahara-ørkenen.
  • Mali var lenge et sentrum for kultur og handel i nordvest-Afrika. Flere statsdannelser begynte å ta form rundt elven Niger for over 2000 år siden.
  • På slutten av 1800-tallet ble landet en fransk koloni. En frigjøringsbevegelse vokste fram etter andre verdenskrig. I 1960 ble Mali selvstendig stat.
  • I 1968 tok en gruppe unge offiserer makten gjennom et statskupp. Mali ble et diktatur. I 1970- og 1980-årene ble Mali sterkt rammet av tørkekatastrofer. Krav om demokrati vokste fram. Samtidig begynte folkegruppen tuaregene i nord å kreve selvstyre.
  • Traoré ble avsatt i 1991. En ny grunnlov ble vedtatt ved folkeavstemning i 1992, og flerpartisystem og demokrati ble innført.
  • Mali har siden 2012 vært preget av krig og konflikt. FN, Frankrike, og andre internasjonale militærstyrker har vært og er involvert.

Kilde: fn.no.

---