– Norge var ikke så trygt som vi trodde

– Norge er fortsatt det samme landet som før angrepet natt til lørdag, der lovverket og rettighetene for skeive stort sett er på plass, og der hatkriminalitet blir etterforsket og straffet. Men Norge var ikke så trygt som vi trodde, sier politisk rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty Norge til Dagsavisen.

– Det kan bli vanskeligere å tro at man uten videre er trygg som skeiv i Norge. Det kan også bli vanskeligere å fortelle dette til folk i andre land. Angrepet betyr nok ikke at Norge kommer på lista over verstingland. Men vi kommer til måtte dra med oss videre at skeive utesteder i Norge har blitt utsatt for et terrorangrep. Det vil bli en del av den dokumentasjonen som vil stå om Norge i internasjonal sammenheng, mener hun, og legger til:

– Nå vet vi ikke alt om motivene til gjerningspersonen ennå, men det endrer ikke på et faktum at mennesker har blitt skutt og drept utenfor et skeivt utested i Oslo. Dette rammer ikke bare de enkeltpersonene som var direkte berørt av angrepet – det rammer også skeive i Norge som gruppe. Det er nå mange lhbtiq-personer som kjenner på en økt frykt og utrygghet.

Invitert til trygg feiring

Angrepet utenfor London Pub kommer også til å gå inn som en tragisk del av homobevegelsens historie i Norge. Ser man ut i verden, er homofili er fortsatt kriminalisert i 68 land, ifølge Amnesty, og i åtte land kan man bli dømt til døden for homofili. I det tilsynelatende liberale Norge ble homofili avkriminalisert for 50 år siden, homofili ble fjernet som psykiatrisk diagnose i 1977, vi har hatt en nøytral ekteskapslov siden 2008 og på «Rainbow Europe Map and Index» for 2021 er Norge på lov- og rettighetsområdet for homofile ranket som et av de beste landene i Europa. Bare Portugal er bedre, og i Norden kommer Norge best ut. Likevel er det altså utenfor Oslos skeive utesteder at mennesker har blitt skutt på åpen gate.

– Amnesty, Helsingforskomiteen, FRI og Oslo Pride har de siste sju årene invitert skeive aktivister fra land i Europa der LHTB-rettigheter er under press, som Ukraina, Russland og Polen. Også i år kom det aktivister til Oslo for å oppleve en trygg Pride-feiring. Så får de i stedet oppleve at ikke engang i Oslo er skeive trygge. Folk blir skutt utenfor skeive utesteder i Oslo, bare 12 timer før Pride-paraden skal gå – en parade som også blir avlyst, sier Kaatee til Dagsavisen.

– Da er jo nærliggende for disse aktivistene å tenke: «Når vi ikke engang er trygge i Oslo, da er vi ikke trygge noen steder». Men samtidig merket vi at aktivistene fra Ukraina, Polen og Russland dessverre er mer vant til voldelige angrep på skeive og skeives organisasjoner. Vi ble nok mest rystet, vi som var norske, sier hun.

[ Trosset advarslene: – Hvor er Jonas? Hvor er Raymond? ]

«Er dere trygge?»

Den samme historien forteller Gro Lindstad, en veteran i norsk homobevegelse. Også hun hadde i Pride-uken kontakt med to aktivister fra henholdsvis Uganda og Colombia, som skulle få oppleve et land der det er lov å feire Pride. De skulle etter planene få gå først i paraden og bære det store regnbueflagget.

– De gledet seg veldig til å komme til et sted der vi har kommet så langt at Pride er en stor fest. Så våkner jeg tidlig lørdag morgen og er livredd for at de har vært ute natta før. Det første jeg gjorde den morgenen, var å sende meldinger til dem: «Er dere trygge?» forteller Lindstad.

– Så var det å ha en dialog med dem slik at de ikke skulle reise fra Norge med skrekken i ryggraden når de egentlig skulle være en del av en feiring der vi skulle vise dem at «her har vi kommet langt, dere kommer til å bli applaudert langs ruta», sier Lindstad, som er daglig leder i FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål.

[ Trettebergstuen: – Å være redd er en del av hverdagen ]

– Blir ikke overrasket

Lindstad var tidligere en sentral aktivist i Det norske forbundet av 1948, den skeive bevegelsens første organisasjon i Norge, senere også i Landsforeningen for Lesbisk og Homofil Frigjøring (LLH), som i dag går under navnet FRI. Lindstad har dermed vært med homobevegelsen nærmest hele veien, og hun er ikke i tvil om at angrepet natt til lørdag er det verste voldelige angrepet mot homofile hittil i norsk historie.

– Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at det skulle komme en mann med automatvåpen og begynne å skyte rundt seg en varm sommernatt hvor folk var ute for å feire kjærlighet og glede. Jeg har de siste dagene fått reaksjoner og meldinger fra venner i andre land, som sier: «Herregud, vi hadde ikke trodd at dette kunne skje i Norge», sier Lindstad.

– Men jeg blir ikke overrasket over at vi stadig ser nye tilfeller av det som defineres som hatkriminalitet. I forrige uke var det en mann på et utested i Sarpsborg som ble slått ned fordi han hadde på seg et Pride-armbånd. Jeg går med det samme armbåndet, og når det skal så lite til for å provosere, så overrasker dette meg ikke. Men derfra og til et væpnet angrep og en handling som er så ekstrem – det hadde jeg nok ikke trodd kunne skje i Norge. Jeg ble like sjokkert som da jeg hørte om massakren i Orlando for noen år siden, sier hun.

– Skremt meg veldig

Lindstad tror det er flere forklaringer på hvordan noe så ekstremt kunne skje i det homoliberale Norge.

– Vi er jo et land hvor vi har kommet ekstremt langt og hvor veldig mye er på plass, og der skoler og borettslag flagger med Pride-flagg. Årets Pride-parade i Oslo ville satt ny rekord, jeg tror aldri det har vært påmeldt så mange seksjoner. Det er jo en stor majoritet i den norske befolkningen som er enige med kongen i at Norge er et land for «jenter som liker jenter og gutter som liker gutter». Men de få som ikke er der, gjør vi kanskje ikke nok for må ha et blikk på, og et svar til, sier hun.

– Den aggresjonen som gjerningspersonen viste, finnes også hos en del andre nordmenn. Det er bare det at vi på mange måter er «flinkere» til å pakke denne aggresjonen inn i demokrati og ytringsfrihet. Det gir et rom til at vedkommende som gjorde dette natt til lørdag, han handlet jo ikke i et vakuum, mener Lindstad, som legger vekt på at debatten i forkant av årets Pride var ekstra hard.

– Det har skrudd seg til med en retorikk som har skremt meg veldig. Noen har vært opptatt av å lage splid og skape tvil rundt deler av Norges befolknings rett til å elske hvem de vil, sier Lindstad, som også tror Pride ble ekstra synlig i år. I forkant var det kjønnsdebatt, transdebatt og debatt om barn bør få i Pride-paraden, og det ha vært mye oppmerksomhet rundt Skeivt kulturår og 50-årsmarkeringen av avkriminaliseringen og at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i forbindelse med dette ba om unnskyldning på vegne av staten.

– Ved hver synlighet skaper du motreaksjoner. Jeg mener noen og enhver bør tenke seg om to ganger før de lirer noe av seg i media. Ord har konsekvenser. Historien vår viser at jo mer synlighet og for hver frigjøringskamp, jo mer negativ kritikk. Og de harde debattene har skapt en klangbunn for, om ikke hat, så en «de er jo helt håpløse»-holdning, mener Lindstad.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen