Flere ting er på agendaen for Nato-toppmøtet, 28. til 30. juni, der statsledere og ministre fra de 30 medlemslandene møtes i Madrid, Spania. Selve møtet foregår i hovedsak onsdag og torsdag.
Det mest umiddelbare vil bli krigen i Ukraina, og Natos videre svar på Russlands aggresjon. Alliansen har allerede varslet grep for å øke sin militære tilstedeværelse for å avskrekke blant andre Russland. Mandag opplyste generalsekretær Jens Stoltenberg at Nato planlegger å utvide sin hurtigreaksjonsstyrke fra 40.000 til over 300.000 soldater, melder NTB.
Toppene skal også bli enige om hva som skal inkluderes i Natos nye strategiske konsept - et dokument som skal definere alliansens politikk de neste ti årene. Det strategiske konseptet skal etter planen diskuteres onsdag.
Fra Norge deltar statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Anniken Huitfeldt og forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
Inkluderer Kina for første gang
I det gjeldende strategiske konseptet fra 2010 heter det blant annet at et samarbeid mellom Nato og Russland er strategisk viktig fordi det bidrar til «fred, stabilitet og sikkerhet». Men siden annekteringen av Krim-halvøya i 2014 og angrepskrigen mot Ukraina 24. februar 2022 har situasjonen endret seg betraktelig.
Ikke overraskende har Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg varslet en skjerpet ordlyd om Russland i det nye dokumentet.
– Jeg forventer at 2022-konseptet vil referere til Russland som den mest signifikante og direkte trusselen mot vår sikkerhet, sa Stoltenberg til Politico ifølge NTB.
---
Dette er Nato
- Nato er en forsvarsorganisasjon for land i Europa og Nord-Amerika med grunnlag i Atlanterhavspakten som ble undertegnet 4. april 1949.
- Nato ble opprettet ved starten av den kalde krige for å sørge for et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Ved opprettelsen hadde Nato 12 medlemsland, og i dag er 30 land med. Norge var blant stifterne av Nato, og er fortsatt medlem. Nato har hovedkvarter i Brussel i Belgia. Jens Stoltenberg har vært organisasjonens generalsekretær siden 2014.
- Den sentrale bestemmelsen i Atlanterhavspakten er artikkel 5, som sier at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemslandene er et angrep mot alle, og at den enkelte medlemsstat selv tar stilling til med hvilke midler (herunder militære) angrepet skal besvares. Artikkel 5 har blitt utløst kun én gang i paktens historie, etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001.
Kilde: Store norske leksikon
---
Ifølge NTB vil det nye konseptet også omtale Kina for første gang:
– Kina utfordrer våre verdier, interesser og sikkerhet, sier Stoltenberg og viser til at Kina har investert tungt i moderne militært utstyr og i tillegg kontrollerer viktig infrastruktur i Europa.
For å utarbeide og bli enige om det nye strategiske konseptet har Nato-diplomater jobbet bak kulissene siden fjorårets toppmøte i Brussel.
– Med 30 forskjellige land representert rundt bordet, vil det alltid være forskjellige syn og perspektiver i Nato, sa USAs Nato-ambassadør, Julianne Smith, ifølge Politico.

– Vi vil ikke ha tomme ord
Sverige og Finlands søknader om medlemskap er under forhandling, og tirsdag ettermiddag var det usikkert om det vil bli noen avklaring på spørsmålet under toppmøtet. 18. mai leverte Finland og Sverige offisielt sine søknader om å bli medlemmer av Nato, men Tyrkia har motsatt seg innmeldingen, og hevder blant annet at Sverige støtter Det kurdiske arbeiderpartiet og den kurdiske militærstyrken i Syria.
Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, har lagt fram en kravliste der det blant annet kreves at 45 navngitte kurdere utleveres fra Sverige og Finland.
Tirsdag skulle Erdogan møte Finlands president Sauli Niinistö og Sveriges statsminister Magdalena Andersson i Madrid. Stoltenberg sa i forkant at han håpte på at landene ville komme nærmere en løsning.
– Vi vil ikke ha tomme ord, vi vil ha resultater, sa Erdogan til pressen før han fløy til Spania.
Tyrkia har også fått en egen bolk på toppmøtet til å diskutere landets sikkerhetsutfordringer, skriver VG.
Årsaken til at Tyrkia vil hindre innmelding av Sverige og Finland er litt uklar, ifølge Karsten Friis, seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
– Det er delvis at de ønsker større oppmerksomhet fra alliansen om kurderspørsmålet. Der har de en mye tøffere linje enn resten av Europa og Nato. De presser på for å få oppmerksomhet rundt det. Det er også valg om et år, og det er økonomiske utfordringer i landet. Tyrkias president Erdogan har mange grunner til å presse fram noen innrømmelser fra vestlige land som Sverige. Men i utgangspunktet har ikke Tyrkia noen ideologiske motsetninger mot det. Valget i Tyrkia er neste juni, og jeg tror i verste fall dette kan gå helt fram til det, sa Friis i et intervju med Dagsavisen nylig.
[ Erdogan har trolig allerede oppnådd en del av det han ønsker ]
Trusler i sør
Politico skriver også at sørlige Nato-land opplever en trussel fra Russland, i tillegg til flere sikkerhetstrusler.
– I disse dager når oppmerksomheten vår er helt rettet mot Russland og den østlige flanken, må vi ikke glemme at det også er russiske trusler i sør, sa Spanias utenriksminister José Manuel Albares ifølge Politico.
Albares trekker også fram at trusler rundt energisikkerhet, migrasjon, jihadisme og terrorisme fortsatt er store i områder som Sahel og landene rundt Middelhavet.
Dagene før toppmøtet har tusenvis av Nato-motstandere demonstrert i Madrid. 10.000 sikkerhetsfolk er satt i beredskap for å sørge for sikkerheten til de rundt 5.000 delegatene som skal delta på toppmøtet.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen