Nyheter

– Det har vært en aggressiv debatt om Pride

Høyres nestleder Henrik Asheim har følt seg provosert over årets Pride-debatt i forkant av det dødelige angrepet natt til lørdag.

Henrik Asheim

– Det jeg mener har vært spesielt i år, er at det har vært en mer aggressiv debatt om Pride, sa Høyres nestleder Henrik Asheim, som selv er skeiv. Eller som Høyre-leder Erna Solberg sa det under Høyres sommer-pressekonferanse mandag, der det handlet mer om skyteangrepet enn om Høyres 11 viktigste politiske gjennomslag i opposisjon:

– Vi lar Henrik si noe nå, for han føler seg mer direkte berørt, sa den tidligere statsministeren, som selv også la vekt på at det skal være trygt å være skeiv i Norge, og at hun mener det er helt riktig av justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) å evaluere PST og politiets håndtering av forløpet før masseskytingen.

– Bare en unnskyldning

Så ga Solberg ordet til nestleder Henrik Asheim, som fortsatte pressekonferansen med et oppgjør med årets Pride-debatt, som han altså mener var spesielt aggressiv i år.

– Det har vært tydeligere stemmer som har gått hardt ut mot deler av homobevegelsen, og sagt: «Siden vi er uenige på dette punktet, så mener jeg at hele Pride-arrangementet må tas bort». Det som har provosert meg, er de gangene noen tar et ytterpunkt-standpunkt som for eksempel organisasjonen FRI kanskje har, så sier man: «Jeg vil ikke bruke dette Pride-flagget, for jeg er mot dette ene standpunktet», eller: «Jeg vil ikke gå i paraden for jeg er uenig i denne saken». Det er jo bare en unnskyldning! Natt til lørdag ble vi minnet om at dette ikke handler om alle disse enkelt-standpunktene, sa Asheim.

– Det handler om noe så fundamentalt som at mennesker i Norge skal få lov til å elske hvem de vil, og at de skal få lov til å gjøre det offentlig, og de skal få lov til å feire det. Og hvis ikke vi som samfunn kan gå sammen i tog for det, selv om vi er uenige i mange av de enkeltsakene, så har noen klart å skitne til det Pride-flagget, sa Asheim.

Erna Solberg og Henriks Asheim.

– Legitim debatt

Asheim understreket samtidig overfor Dagsavisen at han ikke mener at noen av disse Pride-kritikerne i debatten bærer noe ansvar eller skyld for det dødelige skyteangrepet i Oslo sentrum natt til lørdag, der to mennesker ble drept og 21 ble skadet.

– Også den type debatt legitimerer jo en annen holdning til skeiv kjærlighet i samfunnet vårt, men vi må også være tydelige og skille mellom det å være uenig og føre en helt legitim debatt i et demokrati, og det vi så natt til lørdag, som sannsynligvis var hatkriminalitet, og i verste fall en terrorhandling, sier Asheim til Dagsavisen.

– Du kan fint uttrykke din mening om surrogati og læreplaner og være uenig i mange av de spørsmålene. Det er en diskusjon vi må kunne ha uten at det skal kobles til den handlingen som vi så natt til lørdag.

– Ekstremisme

Asheim trekker linjer tilbake til tidligere terrorangrep i Norge, og prøver seg på et svar på hvordan dette kunne skje i Norge, som regnes som ett av verdens tryggeste land for seksuelle minoriteter.

– Jeg tror det er en form for ekstremisme som vi ser blir sterkere i enkelte miljøer, sier Asheim.

– Vi har de siste 11 årene vært gjennom ulike terroraksjoner i Norge fra høyreekstreme miljøer, og nå altså, sannsynligvis, fra islamistisk terror. Det tyder på at det foregår parallelle samfunn og diskusjoner utenfor det det vi oppfatter som den vanlige samfunnsdebatten, mener Asheim, og sammenligner med terrorangrepet 22. juli 2011:

– Man prøvde jo den gangen også, å true, skremme og skyte de som er for et mangfoldig samfunn til taushet. Det klarte de ikke da, og det klarer de ikke nå heller. Jeg tror vi skal få oppleve mer støtte rundt skeives rettigheter og Pride-arrangementene fremover, nettopp som et svar på dette, sa Asheim.

– Riktig retning

For Asheim håper og tror at angrepet ikke er et tilbakeslag for skeive i Norge.

– Når du våkner natt til lørdag, så føler du deg ganske maktesløs, sint og lei deg. Men tross alt er Norge ett av verdens beste land å være skeiv i. Det er vi fortsatt, mener han.

– Det vi skal huske på, er at Pride-arrangementer nå har bredt om seg i by og bygd over hele landet, ikke bare i Oslo og Bergen. Det er et tegn på at vi går i riktig retning. Vi har et lovverk som er godt og som beskytter seksuelle minoriteter, og vi har handlingsplaner mot ekstremisme og hatkriminalitet. Vi politikere må kanskje bidra enda mer i den offentlige samtalen, som er å begrunne hvorfor Pride er viktig, uavhengig av religiøst ståsted eller syn i enkeltsaker. Det handler om å markere mangfold, toleranse og kjærlighet, og det tror jeg de aller fleste kan gå i tog for.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen