Nyheter

Transkvinner kan fortsatt plasseres i fengsel forbeholdt menn

I år er det 50 år siden avkriminaliseringen av homofili her til lands. Fortsatt vet ingen vet helt hvordan de skeive i norske fengsler har det.

Nils Leyell Finstad er fengselsleder i Oslo fengsel, og stod selv frem som homofil på 80-tallet. Han mener at arbeidsplassen hans har kommet langt i arbeidet med skeive i kriminalomsorgen. Pride markeres også bak murene, det flagges med regnbueflagg, vises filmer om skeiv kjærlighet i biblioteket og skeiv litteratur er tilgjengelig for de innsatte. Målet er at innsatte skal føle seg trygge på å være åpne om egen legning.

– Vi skal jobbe for å redusere selvisolering. Samtidig er skeive innsatte en særlig sårbar gruppe, som ofte kan oppleve et fengselsopphold som særlig krevende. Innsatte skal føle trygghet og det skal være totalt fravær av diskriminering og trakassering.

Jobber mot heteronormativitet

Et av de viktigste grepene for å skape tillit mellom ansatte og innsatte er å skape trygghet gjennom inntakssamtalene med de som skal inn å sone. Vi ansatte skal ikke ta for gitt at en innsatt er heterofil. Vi formidler at i Oslo fengsel kan du snakke med ansatte om alt og være deg selv, samtidig som at vi respekterer ønsker å være privat.

Elsa Skjong-Arnestad jobber i foreningen Fri i Rosa kompetanse justis. Hun er en av dem som arbeider med å kurse ansatte i kriminalomsorgen. Skjong-Arnestad er glad for at fengselslederen ser positivt på utviklingen i fengslene, men mener det er alt for tidlig å si seg fornøyd.

Elsa Skjong-Arnestad, juridisk rådgiver og tiltaksleder for Rosa kompetase justis.

– En av de tingene vi ønsker oss er mer kunnskap, for vi vet ikke hvordan skeive har det i fengsel. Vår erfaring er at det er berøringsangst rundt temaene kjønn og seksualitet, og at aspirantene ved Kriminalomsorgens utdanningssenter blant annet ser nytteverdien i å få mer kompetanse om disse temaene fra oss.

Transinnsatte har ikke siste ord i plassering

I 2016 ble reglene om juridisk kjønn endret, og man trenger ikke lenger sterilisere seg for å endre navn og personnummer. I 2018 kom Kriminalomsorgsdirektoratet med retningslinjer for transpersoner i norske fengsler. Formålet var å ivareta og sikre likebehandling av transpersoner som er i fengsel. Endringen gjorde at fengslene i større grad enn tidligere ble nødt til å vurdere hvor de skulle plassere transpersoner. Fengslene legger ifølge Finstad som hovedregel det juridiske kjønnet til grunn.

– Men det er to ting til vi må tenke på etter at loven ble endret. For det første må vi tenke sikkerhet. Muligheten for å endre juridisk kjønn kan ha sikkerhetsmessig betydning for valg av fengsel. Det kan være at plassering i tråd med juridisk kjønn ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig, f.eks at en person har endret kjønn rett før straffegjennomføring.

– Tenker du at det er en reell problemstilling?

– Nei. Vi kan ikke utelukke det helt, men det er ikke noe jeg er veldig bekymret for at skal skje.

Viktigst er de tilfellene der det ikke er samsvar mellom kjønnsidentitet/ kjønnsuttrykk og juridisk kjønn.

– Vedkommende skal høres, vi kartlegger og foretar en helhetsvurdering av om manns- eller kvinnefengsel fremstår som mest hensiktsmessig.

Det andre spørsmålet Finstad tar stilling til er kjønnsuttrykket til den som skal inn å sone.

– Også her er det veldig opp til den det gjelder, men det er ikke fastlåst hvor du blir plassert, uavhengig av juridisk kjønn vil vi også se på kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk når vi tar valget om manns- eller kvinnefengsel.

– Har den innsatte siste ord?

– Nei, det er det vi som har. I den siste saken vi hadde med en transkvinne, gikk vi langt i å råde han/henne til å bli overført til Bredtvet.

– Hva ville skjedd dersom hun ikke ønsket dette selv?

– Det hadde vært helt utenkelig og gjort det mot vedkommende sin vilje i den konkrete saken.



Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen