Nyheter

Dette er rentehoppets tapere: – De har gjerne mye i gjeld og vil kjenne på en økt rente

Det blir en tøff tid fremover for studenter og nyetablerte i boligmarkedet etter at Norges Bank økte styringsrenten. Men så skal det forhåpentligvis bli bedre.

Silje Sandmæl.

Torsdag formiddag satte Norges Bank styringsrenten opp med 0,5 prosentpoeng. Den ligger nå på 1,25 prosent.

Rentehoppet, som kommer etter en periode med lav rente som følge av pandemien, er det største på 20 år. Norges Bank har varslet at den skal settes opp videre i august.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp til 1,5 prosent i august, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til NTB.

Flere økonomer er bekymret for en dyrere tid fremover for nordmenn, spesielt for gruppene som kommer dårligst ut av rentehoppet.

Verre før det blir bedre

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, forklarer at styringsrenten fungerer «litt som et trafikklys».

– Når Norges Bank nå øker styringsrenten, er det for å bremse forbruket til nordmenn. Det er fordi prisene på varer og tjenester har økt mye mer enn det som er sunt for økonomien. Mekanismen enkelt forklart er at når styringsrenten settes opp, blir også boliglånet som regel dyrere, som igjen gjør at vi kan bruke mindre penger på andre ting. Og når man bruker mindre penger på ting, går prisene ned.

På sikt er målet til Norges Bank at prisene på varer og tjenester skal øke med rundt to prosent i året, forteller Sandmæl. Fra mai i fjor til mai i år var prisveksten høyere enn målet: 5,7 prosent.

– Det igjen gir press på lønningene. For lønningene våre bør øke mer enn prisene, hvis ikke får vi dårligere råd. Når prisene er høye og renta øker vil det fremover bli tøft for mange. Men forhåpentligvis vil prisene etter hvert begynne å synke, i tillegg får lommeboka hjelp av økte lønninger, forklarer hun.

– Kan man si at det blir verre før det blir bedre?

– Ja, det kan du si. Etter regn, kommer jo sol.

To store tapere

Både de som er studenter og boligkjøpere kommer dårlig ut av rentehoppet. Fordi renten har vært lav de siste årene, har flere benyttet muligheten til å kjøpe bolig, og nå må de betale en høy pris.

– Mange har pådratt seg en svært høy gjeldsgrad i forventning om lave rentenivåer i mange år. Med dagens renteprognose må mange forberede seg på vesentlig høyere rentekostnader enn de ble forespeilet da de fikk sitt første boliglån, sa administrerende direktør Carl O. Geving i Eiendomsmeglerforbundet til NTB.

– Samtidig blir terskelen til boligmarkedet svært høy for mange førstegangskjøpere som får låne mindre når rentene stiger, sa han også.

Det er likevel ikke bare dårlige nyheter for alle.

Saken fortsetter under videoen

– Dette er heller ikke godt nytt for de som er nyetablerte i boligmarkedet, de har gjerne mye i gjeld og vil kjenne på en økt rente. Derimot kan det være godt nytt for de som skal inn i boligmarkedet. En økt rente kan ta bort noe av presset og ville budrunder hvor folk har bydd langt over takst, sier Sandmæl.

Hun anerkjenner at studenter er en sårbar gruppe som har blitt påvirket av dette. Likevel har hun tro på studentene, og råder dem til å begynnere å budsjettere.

– Det er ikke bare for å ha kontroll over økonomien, men også for å prioritere det som er viktigst, pluss det som gir deg økt livskvalitet. Hvis du oppdager at du bruker mye penger på lunsj i kantina, kan det hende du bør bruke pengene på noe som er viktigere eller som gir deg mer glede, sier hun og fortsetter:

– Det er ikke bare utgifter som kan kuttes og stokkes om på, unge har også gode muligheter til å få opp inntekten. Å selge ting eller leie ut er en god mulighet. I tillegg kan man jobbe hjemme hos folk å tjene 6000 skattefritt. For eksempel kan du sitte barnevakt for en familie en dag, og gå tur med hunden for en annen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen