Nyheter

– Hvis man må regne med å bli syk og ufør av jobben, er det noe galt

Mange ansatte i helse- og omsorgssektoren får ikke erstatning når de skader seg på jobb. – Et likestillingsproblem, mener fagforbundene. Nå vil regjeringen utrede endringer i lovverket.

Lill Sverresdatter Larsen, Tuva Moflag og Mette Nord

En sykepleier jobbet med en MS-syk pasient som veier 120 kilo med diaré og oppkast. I løpet av en helg måtte vedkommende bli flyttet rundt over 20 ganger, og sykepleieren selv løftet pasienten.

En hjemmesykepleier hørte et skrik fra huset da hun sto utenfor. Pasienten hadde falt og lå delvis under en seng. Sykepleieren måtte løfte opp sengen for å komme seg til pasienten, og pådro seg en varig skade etter løftet.

I begge eksemplene som Norsk Sykepleierforbund har fått fra sine medlemmer, har arbeiderne pådratt seg skader som følge av løftene i jobben. Likevel fikk de ikke det godkjent som yrkesskade, og dermed ikke erstatning.

Ansatte i helse- og omsorgssektoren får stadig belastningsskader som utvikler seg til over lengre tid. Dette defineres ikke i loven som en arbeidsulykke. Det fører til at sykepleiere og helsearbeidere, som er kvinnedominerte yrkesgrupper, ikke får oppfølging og erstatning når de skader seg på jobb.

Nå skal regjeringen utrede endringer i yrkesskadeforskriften og yrkesskadeforsikringsloven, med formål om at flere slitasjeskader kan bli godkjent som yrkesskade.

En del av jobben

I Folketrygdloven defineres yrkesskade som en «personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke». Arbeidsulykke her regnes som en plutselig eller uventet ytre hending som personen har vært utsatt for i arbeidet, eller en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en usedvanlig belastning, heter det i loven. Med tidsbegrenset ytre hending menes ofte det som skjer i løpet av en vakt.

Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Dette punktet i loven rammer spesielt helsesektoren.

– Mange i helse- og omsorgsyrkene har gjentagende belastninger som ikke kommer inn under yrkesskade, fordi det ikke er en konkret hendelse du kan relatere det til. Hvis en pleier har løftet en tung seng for å gjøre klar for en pasient, er det bare en del av jobben.

Det sier Mette Nord, forbundsleder i Fagforbundet. Sammen med Norsk Sykepleierforbund skal de samarbeide med regjeringen i å utrede og revidere forskriftene om yrkessykdommer og yrkesskader, slik at den omfatter flere typer belastningsskader over tid som er vanlig i helsesektoren.

At regelverket ikke har blitt vesentlig oppdatert på flere tiår er også problematisk.

– Dette regelverket har vært lite endret siden 60-tallet. Det tåler rett og slett ikke tidens tann, og er ikke tilpasset virkeligheten i mange yrker. Vi har hatt fått mange historier fra ansatte i helse- og omsorgsektoren, som understreker behovet for forbedringer, sier Stortingsrepresentant Tuva Moflag (Ap).

Et likestillingsproblem

Ifølge en rapport fra 2012 av Fafo er det stor forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder sannsynligheten for å få yrkesskadefordel. Sju av ti som får godkjent yrkesskade er menn, og det er nesten tre ganger flere uføre menn enn kvinner som får erstatning for skade.

–I mange av de kvinnedominerte yrkene er det vanskeligere å få gehør for saken sin. Det er et likestillingsperspektiv som vi synes er viktig å ta frem, forteller Moflag.

Statens arbeidsmiljøinstitutt definerer tunge løft som løft over 20 kg. I praksis må mange helsearbeidere løfte pasienter som veier langt mer enn dette, uten at deres arbeid blir sett på som tunge løft.

– Hvis du er en mann som løfter på en tung del i industrien, er det lettere å få aksept for den skaden enn hvis du er en kvinne som løfter opp en tung pasient i helsetjenesten, og får den samme skaden. Det kan virke som at det er elementer av diskriminering som vi må se på og få mer kunnskap om, sier hun.

Fagforbundene er enige i at det er større vekt mot mannsdominerte yrker.

– Det er en kjønnsdimensjon her. Verdien av menns arbeid er høyere verdsatt. På den måte gir det utslag i at mennenes skader er høyere verdsatt enn kvinnenes, sier Nord.

For forbundsleder i Norsk sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, er det viktig lovverket tar mer hensyn til kvinner i helsesektoren.

– Det er viktig for oss å få en merknad i folketrygdloven, som synliggjør skadene som skjer i kvinnedominerte yrker. Fortolkningen i dag i lovverket yter ikke våre grupper rettferdighet, sier hun.

Må beholde sykepleiere

Yrkesskadene i helsesektoren skyldes blant annet underbemanning, som fører til at de ansatte må gjøre tungt arbeid som er ment for flere på egenhånd, mener Fagforbundets Mette Nord. Det er viktig at man ikke skal regne dette som akseptabel belastning, mener hun.

– Man må ta risikovurderingene i en jobb på alvor. Alle har rett på en forsvarlig helse og et trygt arbeidsliv. Hvis man må regne med å bli syk og ufør av jobben, er det noe galt, sier hun.

Mette Nord, Fagforbundet

Larsen mener at dårlige arbeidsvilkår i kvinnedominerte yrker kan gjøre at færre vil jobbe i helsesektoren.

– Lovgivningen ble laget i en periode der det ikke var mange kvinner i yrkeslivet. Det har igjen betydning for hvem som velger å bli sykepleiere, og hvem som blir stående i sitt yrke, når det er økt risiko for skade, trusler, ulykker og sykdommer som du ikke får erstatning for, sier hun.

– For det individet som blir skadet, kan det være at de ikke får erstatning for en skade som skjer på jobben. Det er alvorlig for individet. For oss som samfunn vil det være alvorlig om det er færre som vil bli værende i yrket hvor det er stor risiko for skade. Vi mangler nesten 7 000 sykepleiere, så vi trenger å gjøre alle grep vi kan for å beholde dem, fortsetter hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen