Nyheter

Frykter fortsatt bompengeopprør: – Vår velgergruppe kommer dårligst ut

Bilister på østkanten betaler mer enn bilister på vestkanten. BU-leder på Stovner Rashid Nawaz frykter at økt bompenger, bensin- og matvarepriser vil føre til et nytt bompengeopprør.

Rashid Nawaz. BU - leder på Stovner.

– Jeg frykter fremdeles et nytt bompengeopprør, sier Rashid Nawaz.

Han er leder av bydelsutvalget i Bydel Stovner for Arbeiderpartiet. Da politikerne i Oslo gikk inn for å øke bompengene med 40 prosent for å få råd til å finansiere Fornebubanen, gikk han ut i avisa med sin bekymring.

– Igjen er det folk på østkanten som må ta regningen, ved å betale for noe få i Groruddalen vil bruke sa han til Dagsavisen i begynnelsen av mai.

Bomavtalen mellom Oslo og Viken innebærer at hver gang en bom passeres i Oslo, så går 60 prosent av pengene til Oslo, mens 40 prosent går til Viken.

Etter mye debatt og forhandlinger fikk Oslo Ap reforhandlet kostnadsfordelingen for Fornebubanen til at Oslo skal betale for 43 prosent, og Viken for 57 prosent. Inntektene fra bompengene i Oslo fordeles fortsatt 60–40.

Betaler mer

En ny rapport fra Fremtind Service for året 2021 viser at autopass-kundene deres i Oslo i gjennomsnitt betaler 45 prosent mer i bompenger enn en Bærumsbilist, og mer enn dobbelt så mye som Asker-bilistene. Også innad i Oslo er det forskjeller. På østkanten betaler bilistene mer i bompenger enn kundene på vestkanten.

Den gjennomsnittlige Alna-bilisten betaler 25 prosent mer i bompenger per måned enn en bilist fra Ullern.

– Jeg mener at det er vår velgergruppe som kommer dårligst ut av det. De jobber i lavtlønnede yrker. De er bussjåfør som må ta bil til jobben for å kjøre den første ruta, de er selvstendig næringsdrivende, trailersjåfører og sykehjemsansatte. En økning i bompenger er bekymringsfullt, og vi kommer til å merke det.

Under sist lokalvalg fikk bompengeopprøret en sentral plass. Partiet som den gangen het Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) fikk mye oppmerksomhet, og relativt høy oppslutning i flere kommuner. De har nå byttet navn til Folkets parti, og en av deres mest sentrale profiler i Oslo, Bjørn Revil, har gått over til Fremskrittspartiet.

I Alver fikk de hele 22,1 prosent av stemmene, og i Oslo fikk de 5,8 prosent. I antall stemmer var det langt flere stemmer i Oslo enn i Alver. En bok om lokalvalget i 2019 viste på at FNB fikk høyest oppslutning i ytre øst, der Arbeiderpartiet står sterkt, mens Miljøpartiet De Grønne fikk høyst oppslutning i sentrum øst og vest.

Rashid Nawaz hadde håpet at forhandlingen om Fornebubanen skulle føre til lavere bompengesatser i Oslo.

– Byrådslederen er ikke villig til å gjøre noe med satsene, og jeg synes det er veldig synd. Det er ikke et stort opprør nå, men når folk får regninga i posten kommer frustrasjon til å våkne. Hva skal de betale med? Skal de velge mellom mat og regninger? Jeg håper vi kan la være å øke satsene, sier han.

Elbilopprør

Samtidig kom Statens vegvesen denne uka med en ny anbefaling til regjeringen. De mener bompengesatsene for elbiler bør økes til 70 prosent av det diesel- og bensinbiler betaler, og at forskjellene utjevnes i 2025.

Fordelene for elbiler har vært et insentiv for å få en overgang fra bensin og diesel til elektrisitet. Statens vegvesen mener den ønskede effekten er oppnådd. Forslaget får både miljø- og samferdselsbyråd i Oslo, Sirin Stav (MDG), Elbilforeningen og Norges Automobil-Forbund til å rase.

Forsker og statsviter ved institutt for samfunnsforskning Jo Saglie.

Jo Saglie er forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og han er av forfatterne av boka om lokalvalget i 2019. Han mener høye elbilsatser muligens bare bidrar til mer misnøye.

– Tror du likere satser kan bidra til å dempe konflikten?

– Det er litt vanskelig å si. Folk er nok kanskje mest opptatt av de sjøl skal betale, og ser det ikke i sammenheng med hva elbilene betaler. Men så er det et spørsmål om elbileierne også begynner å bli misfornøyde – de kjøpte kanskje elbil med tanke på alle fordelene som fulgte med, og hvis de forsvinner så kan det bli misnøye der også. Kanskje kan dette bare føre til mer misnøye, sier Saglie.

Totaliteten

– Bompenger spilte en stor rolle i valgkampen i 2019. Tror du disse forskjellene kan danne grunnlag for et nytt opprør fram mot neste valg i 2023?

– Generelt så er det flere som bruker bil og er avhengig av bil i de ytre bydelene enn i indre by. Det kan få en betydning. Kanskje sett i sammenheng med at det ikke bare er bompenger som bilistene er opptatt av. Bensinprisene er også høye for tida, sier Saglie.

Han mener de økte utgiftene til sammen kan bli en viktig sak i valgkampen.

– Men det er et spørsmål om hvem som i så fall vil tjene på det. Det har vært splittelser i Folkets parti, så om de vil være i stand til å dra nytte av det eller om det er andre, som Frp som kan mobilisere er usikkert, sier han.

Rashid Nawaz på Stovner mener også det er totalen av økte utgifter som skaper uro. Bydelen hans er ikke høyt oppe på lista til forskjell fra andre bydeler i Groruddalen, men bydel Stovner er til gjengjeld den bydelen som over flere år har hatt lavest gjennomsnittsinntekt.

– Kanskje skal inntekten til en person forsørge en familie på fire eller fem, og så øker bensin, matvarer og strømutgifter i tillegg. Totaliteten betyr mye. Da kan vi ikke pålegge enda mer kostnader til de gruppene som vi vet at stemmer på oss, sier han.

Bomplassering

I en annen ende av Groruddalen merkes ikke bompengepresset, ifølge lederen av bydelsutvalget der.

– Jeg hører ingenting om det. Det er ikke mange som kommer og snakker til meg og bommer og bomkostnader, men det må de gjerne gjøre. Jeg er åpen for kritikk, og forslag for hva man vi kan gjøre for å bedre trafikken. Vi har en ganske stor vei med mye trafikk som går gjennom hele bydelen som vi jobber med å få vekk. Den skaper mye støy og uvesen, og det arbeidet vil vi gjerne ha innspill på, sier BU-leder Lars Erik Fuglesang i bydel Bjerke.

Bydelen betaler ifølge oversikten nest mest bompenger i Oslo. Fuglesang tror det kan være knytta til plasseringen av bommene.

– Jeg tror man må se på hvor bommene er plassert. Jeg tror vi har flere bommer i bydelen vår, sier han.

Han synes en rapport som ikke sier noe om årsak er lite hjelpsomt, og skulle gjerne visst hva slags bil de kjører med, hvorfor de kjører og hvor de kjører.

– Der jeg bor så er det mange som har byttet til elbil. Hos meg vil jeg anslå at tre av fire biler er elbiler. Hvis jeg skal til Stovner- eller Linderud senter så må jeg kjøre gjennom bom. De som bor på Linnerud og Stovner trenger ikke det, sier han.

En studie av elbiler fra Transportøkonomisk institutt som kom ut i 2021 viste at mange som kjøper elbil velger å beholde den gamle bensin- eller dieselbilen i tillegg. Elbilinsentivene bidrar dermed til økt bilhold og økt bilbruk. Fuglesang tror mange i bydelen hans kjører mer fordi de har elbil.

Lite kollektivtilbud

Rashid Nawaz mener kollektivtilbudet folk i bydelen hans betaler for er sviktende.

– Vi må gi noe tilbake til folket når de betaler så mye. Bussen må gå oftere så de slipper å kjøre bil, selv om det fortsatt vil være de som ikke har mulighet til å velge bort bilen. Derfor må vi ikke øke bompengene så mye.

– De gangene jeg tar T-banen er det stappfullt, og du får ikke sitteplass før Linderud eller Vollebekk. Da blir folk forbanna. De ser ikke resultatene av det de betler for.

Han mener både Oslo kommune og regjeringen må sørge for bedre kollektivtransport og lavere bompengebelastning i ytre øst.

– Jeg tenker mest på Groruddalen, fordi hvis du bor i sentrum kan du gå eller sykle til jobb. På Stovner er du helt avhengig av kollektivtransport, og ofte er fullt eller forsinka. Det er en stor forskjell.

– Er du en motstander av bompenger, eller advarer du mot et bompengeopprør?

– Jeg er ikke motstander av bompenger. Vi skal selvfølgelig ta vår andel, og klimautfordringene er viktig, men det må være en grense for hvor mye vanlige folk og lavtlønnede skal betale for Fornebubanen eller andre store prosjekter, sier Nawaz.

– Jeg betaler, men det er ikke alle som har muligheten til det. Vi som storsamfunn må sikre at vi ikke pålegger andre enda flere utgifter. Det er vestkanten som betaler minst, og det skulle være motsatt, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen