Hevder at asbestholdig betong ligger nedgravd på Åkebergmosen

– Dette er miljøkriminalitet av verste sort. Her har de kjørt betong med asbest til Åkebergmosen industriområde og dumpet det i myrområdene der.

Det hevder tidligere politietterforsker Morten Haukeland, nå leder for Fair Play Bygg Østfold. Han har jobbet med å undersøke forhold rundt påstått dumping av usorterte og ikke-sanerte masser på Åkebergmosen i snart et år og var først i kontakt med Dagsavisen Demokraten om temaet vinteren 2021 / 2022. Ifølge hans kilder skal betong og andre byggematerialer fra riveprosjekter ha funnet veien til industriområdet i Råde, for å bli brukt som fyllmasse på tomter der. Ifølge Haukeland skal noen av disse massene inneholde asbest.

Haukeland har selv vært på området og sett på noen av de faktiske massene sammen med politiets næringslivskontakt for Østfold, Jan Kevin Bruvoll.

Tidligere har Fredriksstad Blad rapportert om store avvik på asbest fra ombyggingen av Fredrikstad sykehus til prestisjeprosjektet Cicignon Park. I byggesakspapirene anslår det ene dokumentet at renoveringen vil generere 880 kilo asbestholdig byggavfall, mens det andre indikerer 18 tonn. Men at det kan være masser på avveie fra Fredrikstad sykehus som ligger på Åkebergmosen, benekter byggherre Can Kao på det sterkeste.

– Jeg kjenner ikke til saken. Vi gjør ikke sånt, deponering må være dokumentert. Å si at det kommer fra Cicignon er bare spekulasjoner, sier Can Kao på spørsmål om det kan være sammenheng mellom de dumpede massene på Åkebergmosen og hans ombyggingsprosjekt i Fredrikstad.

Morten Haukeland er på sin side oppgitt over treghet i systemet som skal fange opp slike hendelser.

– Politiet i Øst har visst om dette siden i høst. Jeg fikk informasjonen om dette i august, og politiet ble varslet i september. Hva har blitt gjort?, spør han, og etterlyser at noen tar prøver av både Mosatjern og myrområdet rundt.

Noen tar seg betalt for å deponere farlige masser, men i stedet selges det til andre aktører som fyllmasse

—  Morten Haukeland

Dumpet i myra

Fordi det lå snø og is på store deler av området i vinter, har Haukeland selv latt saken ligge i bero noen måneder. Men nå synes han imidlertid det er på tide å få klarhet i hvor mye asbestholdig betong, usortert søppel og andre materialer fra byggeplasser i distriktet, som er potensielt ulovlig dumpet på industriområdet, og hva som har skjedd med tipset som politiet fikk i september i fjor.

Det er Haukeland sine kilder som har informert han om at massene med asbestholdige byggematerialer skal komme fra ulike byggeprosjekter i det sentrale Østfold-distriktet.

– Noen tar seg betalt for å deponere farlige masser, men i stedet selges det til andre aktører som fyllmasse, mener han og spør seg:

– Hva slags folk er det som påtar seg sånne jobber mot penger?

Jan Kevin Bruvoll i Politiet Øst bekrefter overfor Dagsavisen Demokraten at han var på området i fjor, og at han har tatt bilder av de massene som ble kjørt opp der i vinter – de som ifølge Haukeland kan inneholde asbest. Han sendte informasjonen til miljøkrim-gruppa i politiet Øst, som i sin tur varslet kommunen om saken.

– Da jeg fikk inn tipset, sendte jeg det videre. Jeg er sånn sett et bindeledd mellom Morten Haukeland og de som skal se på saken, forteller han.

Råde kommune mottok politiets tips den 8. juni i år, ifølge kommunens postlister.

Mener at «alle vet»

Kildene til Haukeland mener at kommunen lar dette foregå fordi de tjener penger på å ha bedriftene registrert i Råde, og at dette kanskje har vokst seg for stort til at kommunen får gjort noe med det nå, fordi det hevdes at det skal ha pågått i årevis.

Dette tilbakeviser Plan- og miljørådgiver i Råde kommune Siv-Thuva Jansson.

– Det stemmer ikke, sier hun.

– I den grad noen fra drift skulle ha vært i området, så er det andre forhold de ser etter.

Når det kommer til å rydde opp og finne ut av hva som har foregått der oppe, sier hun at det kommer til å kreve et stykke detektivarbeid.

– Det er grunneierne som har ansvar for hva de bruker som fyllmasser. Her må vi først finne hvilke grunneiere som har ansvar for hva, og de må kunne dokumentere hvor massene kommer fra. Området er stort, og det har vært bygget ut siden 50-tallet. Men i alle fall bør de som har bygget ut i senere tid, kunne redegjøre for hvor massene kommer fra. Vi vurderer også å ta prøver av vannet der, som kan gi en indikasjon på hva som er i grunnen.

– Hva med eventuell søppel og potensielt farlig avfall som ligger i grunnen?

– Da må vi vurdere boreprøver.

Kommunen: – Veldig alvorlig

Jansson forteller at kommunen ikke har hatt tilsyn med fyllmasser som er deponert på industriområdet i de årene det har vært utbygging der oppe.

– Der kommunen har mottatt henvendelser angående mulig forurensing, ulovlige aktiviteter, støyende aktiviteter og slikt, så har de sjekket opp dette og i noen tilfeller gitt pålegg om retting. Den første henvendelsen om deponering av masser fikk vi for rundt ett år siden. Da mottok vi et bilde av en lastebil med nummer. Vi har ikke uten videre tenkt at det var ulovlig, men nå har vi fått flere henvendelser på at masser fra rivning andre steder, har havnet der oppe, sier Jansson.

Hvor det eventuelt kommer fra, vet hun ikke.

– Det er veldig vanskelig å si, men hvis det viser seg å være ulovlig, er det noe kommunen må følge opp med grunneiere som har ansvar for hva som er deponert på sin eiendom.

– Har dere fått informasjon om at det kan være asbest i deler av massene?

– Asbest? Nei. Det er spesialavfall eller farlig avfall. I så fall er det veldig alvorlig.

Hun er heller ikke kjent med at det kan ha vært brukt andre masser som fyllmasse, som for eksempel usortert søppel fra konteinere og betong med armeringsjern, men sier at de vil følge opp dette også når de skal på tilsyn.

---

Hva er asbest?

Asbest er en gruppe mineraler som forekommer naturlig i form av fibre. Det finnes flere ulike typer av asbestfibre. Generelt kan de ulike formene av asbest deles i to hovedgrupper avhengig av utseende til fibrene: Serpentine fibre (mykere fibre, for eksempel krysotil) og amfibole fibre (stivere fibre, for eksempel krokidolitt og amositt).

Asbest har blitt brukt i flere tusen år, eksempelvis i keramikk, men en storskala bruk av asbest kom først i gang på 1880-tallet da asbest ble brukt til varme- og syreresistente tekstiler og ulike isoleringsprodukter. Utover 1900-tallet ble asbest brukt i mange forskjellige produkter, deriblant i en rekke byggematerialer, som tak- og veggbekledning, gulvmatter, sement og isolering.

At arbeid med asbest kunne gi negative helseeffekter ble tidlig kjent. Utover 1920-tallet ble flere tilfeller av lungefibrose (asbestose) beskrevet. Asbesteksponering og kobling til kreft har også vært kjent lenge, både lungekreft og brysthinnekreft (mesoteliom). Asbesteksponering regnes i dag som den viktigste årsaken til brysthinnekreft.

Kilde: Stami.no

---

Gråsone-aktivitet

Å gjenbruke betong som fyllmasse, er ikke i seg selv et problem. Men den skal være fri for asbest, og eventuelt armeringsjern må fjernes før den knuses slik at det ikke blir setningsskader på nye bygg som følge av at massene under er ustabile. Da Dagsavisen Demokraten var på en runde der oppe i vinter, observerte vi flere store hauger med betong som inneholdt armeringsjern, og på en av tomtene var en hjullaster i gang med å spre betong med armeringsjern ut mot myra.

Også Haukeland har registrert at det er mye gråsone-aktivitet i området, blant annet har Fair Play fått informasjon om at det er arbeidsfolk som bor inne på industriområdet.

– Jeg tror at ingen tør å ta tak i det, fordi det er for stort. Hva slags forhold er det der oppe?, spør han seg.

Råde kommune har vært kjent med at det tidligere har bodd folk på Åkebergmosen industriområde.

– Men vi er ikke kjent med at det bor folk på Åkebergmosen nå. Kommunen har tidligere registrert den type bruk og pålagt opprydding med påfølgende sjekk, forteller Siv-Thuva Jansson

[ 16 tonn kunstgress parkert på Svinesund fordi førerattesten var en kopi ]

Ikke miljøskadelig

Rivning og fjerning av materialer som inneholder asbest kalles asbestsanering, og det kun er arbeidstakere med spesialopplæring og som har helseovervåking, som kan utføre asbestsanering. I tillegg må virksomheten de arbeider for ha tillatelse fra Arbeidstilsynet til å utføre arbeid med asbest.

Dette er fordi asbest er et helseskadelig stoff, som kan gi betydelige helseplager for personer som jobber med det over tid.

– Hvordan vil det påvirke folk og miljø, i nærheten av tomter der asbest er dumpet i grunnen?

– Asbest er ikke miljøskadelig, men det er helseskadelig dersom mennesker eller dyr puster inn asbestfibre. Det skjer typisk under produksjon eller rivningsarbeider. Hvis man er eksponert for det i en kort periode, om det for eksempel er enkeltdager der noen jobber med det, vil nok dosen være under en hundredel av det som anses som skadelig, forteller Karl-Christian Nordby, som er overlege i STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt).

Så lenge de asbestholdige materialene ligger i ro, er det ingen fare for at verken dyr, miljø eller mennesker skal ta skade av det.

– Likevel er det strenge regler for deponering av slike masser. Hvorfor det?

– Under rivning av eternitt, som er asbestsement eller betong som er armert med asbest, eller andre asbestsementholdige byggematerialer som plater eller isolasjonsmateriale med innhold av asbest, vil det frigis asbest til luften. Når denne spres i luften kan den innåndes, og gi risiko for lungekreft, lungehinnekreft og brysthinnekreft fordi asbest i svært liten grad nedbrytes fra lungene våre når det først er inhalert og deponert i lungevevet.

[ Sigbjørn (39) kuppet Bukta foran nesa på båtgigant (+) ]

Må analyseres

– Hvis noen har deponert asbestholdige masser, og noen andre senere graver i det, og ikke vet at det er asbest – kan det føre til sykdom hos uvitende personer?

– Når vi snakker om asbest-relaterte sykdommer, handler det om eksponering over tid. Asbest som får ligge i ro, utgjør ingen fare. Men om det graves opp, kan det virvle opp fibre som så kan blåse mot for eksempel bolighus. Men det vil nok heller ikke utgjøre noen betydelig helserisiko, mener overlegen.

Når det er så strengt regelverk rundt asbest, kommer det av man ønsker å begrense eksponeringen for asbestfibre mest mulig, slik at både arbeidstakere og miljøet blir beskyttet mot asbestspredning som i sin tur kan føre til at mennesker blir eksponert.

Overlegen sier at asbest som mot forskriftens krav deponeres i fyllmasser som senere kan bli uforvarende gravd opp og spredt, vil fremdeles inneholde samme grad av asbest som da den ble deponert.

– Asbesten vil fortsatt være kreftfremkallende og kan inhaleres når massene er tørket opp og blir bearbeidet, med kreftrisiko for dem som arbeider med massene eller oppholder seg i miljøet der dette arbeidet og senere spredning for eksempel med vinden skjer.

– I tilfellet på Åkebergmosen, er det snakk om at dette har vært praksis i flere år. Kan personer som har jobbet med dette uforvarende, bli syke av det?

– Da vil man se klassiske sykdomstilfeller, i så fall. For å vite om betong inneholder asbest, må det analyseres. Det er ikke lett å vurdere ved å bare se på det.

[ Snekkerens beste platting-tips (+) ]

Kan få setningsskader

Haukeland synes på sin side at det er bra at kommunen nå tar grep og eventuelt rydder opp i en uheldig praksis.

– Hvis en underleverandør skal deponere masser på vegne av en byggherre, etterspør ikke byggherren papirer på at massene er deponert forsvarlig?

– Nei, det kan se ut som at det ikke alltid er praksis. I Oslo må du ha papirer på alt du kjører og leverer, på Åkebergmosen er det ikke krav om noen ting. Og som byggherre må du de aller fleste steder ta grunnprøver før du får byggetillatelse. På Åkebergmosen graver de ned betong med armeringsjern og asbest, og glatter over. De som har kjøpt industrilokaler der oppe, har kjøpt i god tro.

Per i dag er det flere av byggene på området, som allerede har setningsskader, hevder Morten Haukeland.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen