Politikk

Kaller regjeringens oljepolitikk for «totalt uforståelig» og «en komplett skandale»

SV fikk fjernet tre oljeblokker fra iskanten i revidert budsjett, men regjeringen gjør ingenting med den omstridte oljeskattepakken. Klimasjef mener det betyr at Norge neppe vil nå sine utslippsmål.

[object Object]

Regjeringen hadde utlyst tre oljeblokker nær iskanten. Disse er nå fjernet etter budsjettforhandlingene med SV om revidert nasjonalbudsjett for 2022. Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV, kalte gjennomslaget historisk og viste til at ingen miljøpartier har fått til å begrense oljeselskapenes virksomhet i forhandlinger om revidert budsjett tidligere.

Samtidig er det klart at regjeringen ikke gjør noe med den omstridte oljeskattepakken som Stortinget vedtok under pandemien. Arbeiderpartiet var en sterk pådriver for at den ble svært gunstig for oljebransjen. Hele målet med pakken var at aktiviteten på norsk sokkel ikke skulle gå ned som følge av lav oljepris og pandemi. Skattepakken er midlertidig og varer ut 2023. Beregninger fra Finansdepartementet har vist at de midlertidige endringene gir oljeselskapene et skattekutt på rundt 10 milliarder kroner.

Pakken ble sterkt kritisert da den ble vedtatt og kritikken mot de gunstige skattebetingelsene har bare økt i styrke etter at oljeprisen har steget. Erna Solberg (H) uttalte nylig at med de høye oljeprisene vi har nå, er pakken unødvendig. Rett før helga gikk Kikki Flesche Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, kraftig ut mot politikerne som ikke vil fjerne de gunstige betingelsene.

– Investeringen de gjør med oljeskattepakken, bidrar til at Norge ikke når sine klimamål. Politikerne har full kunnskap om dette og de går inn i det med åpne øyne, uttalte Kleiven til VG.

Overfor Dagsavisen bekrefter Kaski at oljeskattepakken var på bordet under forhandlingene. Hun er enig i kritikken fra Kleiven, men SV kom ingen vei under forhandlingene.

– Vi har forsøkt å begrense den midlertidige oljeskattepakken, som vi var imot og ikke var med å vedta. For oss er dette fortsatt en viktig sak, men det er ingen tvil om at Ap og Sp står steilt på å gi denne typen subsidier, sier Kaski.

På spørsmål om partiet vurderte å sette hardt mot hardt i dette spørsmålet under forhandlingene, svarer hun:

– Vi har sett på helheten i budsjettet. For oss var det viktig å få reversert bistandskutt og få på plass tiltak rettet mot dem med dårligst råd. Sammen med andre miljøgjennomslag, synes vi budsjettet er godt nok.

– Helt uforståelig

Klimaforsker Kleiven ved Bjerknessenteret er derimot alt annet enn imponert over det regjeringen nå legger fram av klimapolitikk – og det er først og fremst oljeskattepakken hun vil til livs. Den har ført til svært høy aktivitet på norsk sokkel.

På oppdrag fra VG har WWF hentet ut en oversikt fra databasen til Rystad Energy. Tallene viser at rundt 40 olje- og gassprosjekter vil rekke søknadsfristen og dermed kunne benytte seg av godene fra oljeskattepakken.

Ifølge VG vil oljen og gassen fra disse prosjektene tilsvare 1.200 millioner tonn i utslipp ved bruk i utlandet. I klimaregnskapet til Norge ser man derimot bare på utslippene fra selve produksjonen, som utgjør mellom to og tre prosent av utslippene fra selve forbrenningen. Med de nye prosjektene i produksjon, kan det bety en dobling av utslippene fra norsk sokkel.

Kleiven mener det ikke er noen tvil om at Norge aktivt bidrar med å drive de globale klimagassutslippene oppover med denne skattepakken.

– Jeg syntes pakken var unødvendig da den kom, men at den blir videreført, er helt uforståelig med den inntjeningen oljebransjen har nå. Den har ingenting med ansvarlig klimasatsing å gjøre, sier Kleiven til Dagsavisen.

Kikki Flesche Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Hun mener politikerne har berøringsangst når det gjelder å stramme inn pengebruken til oljebransjen.

– Det virker som det sitter i ryggmargen at de må beskytte oljenæringen, og nå har politikerne fått enda mer ammunisjon fordi Europa trenger å frigjøre seg fra russisk olje og gass.

I et klimaperspektiv mener hun det ikke lenger går an å pumpe så mye penger inn i en bransje som går godt.

– Skal vi klare å nå klimamålene, må vi ha en fundamental dreining vekk fra fossilt til fornybart. Det handler ikke om kunnskap, men om politisk vilje. Norge burde vært i fremste rekke når det gjelder fornybarsatsingen, men det jeg opplever nå, er at de beskytter én næring.

– En komplett skandale

Kleiven mener det ikke kan være noen tvil om at oljeskattepakken gjør det vanskelig å få fortgang i en storstilt satsing på fornybare energikilder, som havvind.

– Når flere felt skal åpnes, når ulønnsomme felt blir lønnsomme, er det klart at det også fører til flere godt betalte jobber. Da blir vi stående igjen med mangel på arbeidskraft til fornybarsatsingen. Det er et voldsomt puslespill som må legges de neste 30 årene. Budskapet må være tydelig, med en klar satsing på grønn vekst og at det må bygges opp et jobbmarked rundt det fornybare – og der kommer skattepakken inn som et stort problem, sier Kleiven.

Kaski gjør det klart at SV kommer til å presse på for å få til endringer i oljeskattepakken når de skal forhandle om statsbudsjettet for 2023 til høsten.

– Ja, definitivt. Oljeskattepakken plager meg. Det handler først og fremst om at vi låser ekstremt mye penger og arbeidskraft i oljebransjen. Da får ikke regjeringen nok fortgang i vindsatsingen som de tilsynelatende er for, sier Kaski.

Kleiven mener det som kommer fram av klimatiltak i revidert er altfor smått. At SV fikk gjennomslag for å fjerne tre oljeblokker ved iskanten, ser hun knapt som noe klimatiltak.

– Det er ingenting – det handler om å verne verdens mest sårbare økologiske området. Man kan ikke kalle det en klimaseier, sier Kleiven.

Bellona synes det er bra at SV har fått gjennomslag for å fjerne oljeblokkene ved iskanten, men mener samtidig at det burde være selvsagt at regjeringen gjør det.

– Mindre aktivitet i iskantsonen er bra. Det er beklagelig at det er SV som må presse dette gjennom i budsjettforhandlinger, når fagmiljøene som har peiling på iskanten er unisone i sin kritikk av norsk politikk på dette området. Det er noe staten velger å ikke forholde seg til, sier Christian Eriksen, fagsjef i Bellona.

I likhet med Kleiven kan ikke Eriksen forstå at det ikke gjøres noe med de gunstige skattebetingelsene til oljebransjen.

– Oljeskattepakken er en komplett skandale som vi nå ser flere og flere politikere, også tidligere statsminister Erna Solberg, distansere seg fra. Pakken er sterkt medvirkende til det økende presset i norsk økonomi og sørger for at ellers ulønnsomme oljeprosjekter vil bli bygget. At det ikke gjøres noe med denne nå, er et betydelig feilgrep, som vil ha konsekvenser i mange år fremover, sier Eriksen.

Spår høyere utslipp

Kleiven ved Bjerknessenteret mener Norge ikke lenger bare kan snakke om utslippene på hjemmebane.

– Vi er en storeksportør av CO₂. De sier utbyggingene kommer med krav, at sokkelen skal elektrifisere, at det ikke blir utslipp – men kjære mor – vi skal eksportere dette, oljen og gassen skal forbrennes og da bidrar vår produksjon til økte utslipp. Vi kan ikke tenke at vi bare skal fikse dette på egen sokkel, så er det greit, sier klimaforskeren.

Hun mener det ligger en del gode klimatiltak i revidert budsjett, men i sum mener hun det er for lite om Norge skal bidra til å få utslippene ned. Kleiven viser til hva som skjedde da Ekofisk ble oppdaget i 1969. Funnet av gigantfeltet ble starten på det norske oljeeventyret.

– Det førte til massive investeringer i forskning og teknologi. Mitt fagfelt, geologi, ble bygd opp på universiteter og høyskoler over hele landet. Skal vi gjøre det skikkelig med fornybarsatsingen, kan vi ikke bare sette av litt penger til å undersøke havbunnen eller lage masse lange utredninger. Vi må bygge ut havvind nå og vri økonomiske og intellektuelle ressurser inn mot tiltak som gir mening på veien mot nullutslipp.

Selv om regjeringen sier at de skal få utslippene fra olje- og gassproduksjonen ned gjennom elektrifisering, ser Kleiven få tegn til at den vil lykkes med det.

– Jeg tror ikke vi greier å gjennomføre den utbyggingen som nå skal skje uten at utslippene øker. Hvor skal de ta energien fra? Foreløpig er ikke teknologien til stede for flytende havvindparker rundt nye og eksisterende plattformer. Etter fem år med nedgang i utslipp fra norsk sokkel, kan vi ende med å se utslippstall som i toppårene rundt 2005.

Om regjeringen ikke kommer med nye tiltak raskt, mener hun vi bare kan glemme å nå de norske klimamålene.

– Vi er ute å kjøre tidsmessig. I dag snakker ikke klimaforskere lenger om at vi skal greie å nå 1,5 gradersmålet, spørsmålet nå er hvor mye vi skal greie å begrense temperaturstigningen og hvor mye Norge skal bidra. Selv om Norge er et lite land når det gjelder utslipp, burde vi gått foran som et foregangsland. Men med den voldsomme innsatsfaktoren som går inn i oljesektoren, sliter jeg med å se hvordan vi skal bidra til kutt, sier Kleiven.

Dagsavisen har stilt spørsmål til Olje- og energidepartementet og bedt dem om å kommentere kritikken. Statssekretær Amund Vik (Ap) skriver følgende om oljeskattepakken i en e-post:

– Det er verdt å minne om at det både var pandemi og oljeprisfall våren 2020 som medførte stor usikkerhet for næringen. Vi var alvorlig bekymret for arbeidsplassene til folk og mulig tap av viktig kompetanse. Det var det som sto fremst i pannen på oss.

Han skriver videre at smitteverntiltak førte til at petroleumsselskapene skjøv på leteaktiviteten og at pakken var viktig for å sikre leverandørindustrien og sysselsettingen.

– Denne regjeringen er opptatt av å bygge nye grønne næringer på skuldrene av dagens olje- og gassnæring. Det er derfor vi sier at vi skal utvikle, ikke avvikle. Og et viktig element i videreutviklingen av næringen, er forutsigbare rammevilkår, skriver Vik.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen