Krigen i Ukraina har ført til at statsborgere fra andre nasjoner også har strømmet til Norge

I månedene mars og april søkte 92 russiske statsborgere om asyl i Norge, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI). Det er like mange asylsøkere som fra Syria. Foruten ukrainere er det ingen andre nasjonaliteter som er så godt representert blant asylsøkere i Norge i denne perioden.

Til sammenligning søkte bare 13 russiske statsborgere om asyl i hele 2021.

Også asylsøkere fra Ukrainas naboland Belarus og Moldova har skutt til vers, viser UDIs oversikt. Fra Belarus kom det 8 asylsøkere i hele 2021. Etter invasjonen av Ukraina har det kommet 14. For Moldova har tallet økt fra 3 i fjor til 12 siden invasjonen.

Jeg dro fra Russland fordi det er farlig for meg å bli der.

—  Mikhail, russisk asylsøker i Norge

Denne trenden er også synlig blant tidligere sovjetstater som Aserbajdsjan, Usbekistan og Georgia. Fra førstnevnte land har det ikke blitt registrert noen asylsøkere i Norge siden juli 2020. Da kom det én enslig asylsøker. Etter at Russland invaderte Ukraina, har det kommet 23.

Ifølge UDI har ni russiske statsborgere fått innvilget kollektiv beskyttelse i Norge så langt i 2022. Det betyr at de er nære familiemedlemmer til ukrainske flyktninger som allerede har fått kollektiv beskyttelse her.

Foreløpig foreligger det ingen tall for mai måned.

[ Daryna (4) ble en av de første ukrainske flyktningene til å ankomme Norge ]

Kunne ikke bli værende i hjemlandet

Mikhail er en av russerne som har søkt om asyl i Norge etter invasjonen av Ukraina. Han ønsker ikke at vi omtaler ham med etternavn i denne saken.

– Jeg dro fra Russland fordi det er farlig for meg å bli der, forteller han.

Mikhail ønsker ikke å gå inn i detaljer om hans grunn til å flykte fra Russland, av hensyn til familiens sikkerhet. Men han bekrefter at krigen påvirket beslutningen, samt myndighetenes innstramminger av loven og muligheten til å uttale seg kritisk om styringsmakta.

– Krigen og forfølgelser for antikrigsengasjement de siste tre månedene er nok hovedgrunnen til at folk drar og søker beskyttelse, sier han.

– De som har vært samfunnsaktive de siste årene og før krigen, er ekstra utsatt. I mitt tilfelle, etter at jeg hadde «en uhyggelig kontakt» med regionale myndigheter, tenkte jeg at jeg måtte dra, forteller han videre.

Han valgte å komme til Norge fordi han allerede har visum til landet og et kontaktnettverk her. Han tror mange av hans medborgere som har flyktet til Norge gjør det av samme grunn, altså fordi de allerede har en forbindelse til landet.

[ Her står russere og ukrainere side om side for å hjelpe flyktninger ]

– Valgte livet fremfor Russland

Urfolksaktivisten Andrei Danilov er en annen russisk statsborger som har søkt om asyl i Norge etter at Russland invaderte Ukraina. Ifølge NRK er han den første russisksamiske asylsøkeren i Norge.

Til Dagsavisen forteller han at det var en vanskelig avgjørelse å forlate hjemmet sitt. Samtidig ser han på Norge som en utvidelse av hans hjem på Kolahalvøya i Russland. For ham er begge steder en del av Sápmi (Sameland).

– Jeg forlot ikke hjemlandet mitt, jeg flyttet fra en region til en annen. Og nå fortsetter jeg å kjempe for rettighetene til mitt samiske folk. Jeg fortsetter å kjempe mot vold, sier aktivisten.

Danilov hadde allerede tenkt til å søke om asyl før invasjonen av Ukraina. Dette er noe han hadde vurdert lenge. Som aktivist har han vært åpent kritisk til Putin-regimet. Det har ført til hva han selv ser på som en forfølgelse.

– Det siste året har det vært trusler mot liv og helse til mennesker som står meg nær, sier han.

Det inkluderer ham selv. Slik Danilov så det, hadde han til slutt to valg: Å forlate Russland eller dø i Russland.

– Selvfølgelig valgte jeg livet og forlot Russland, forteller han.

UDI avslo i mars å behandle Danilovs asylsøknad, men han har klaget på avgjørelsen.

Mange flytter av egen fri vilje

Inna Sangadzhieva, seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité, mener det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor mange statsborgere som har forlatt Russland siden begynnelsen av krigen, men mener det dreier seg om under én million mennesker. Ifølge FN hadde Russland nærmere 146 millioner innbyggere i fjor.

– De fleste reiser til naborepublikkene, som Armenia, Georgia og sentralasiatiske land, sier Sangadzhieva, som har Russland som spesialfelt.

Hun tror det er flere grunner til at folk forlater landet. For noen handler det om frykt for å bli straffeforfulgt, fordi de er kritiske til krigen og myndighetene – slik som Danilov. For andre kan det være et ønske om å finne et bedre liv et annet sted. Vestens sanksjoner mot Russland har nemlig gått utover privatøkonomien til mange russere.

– Jeg tror mange av dem som har reist har vært i sjokktilstand. Det har ikke vært planlagt, men de har sett seg nødt til å flykte på grunn av den økonomiske situasjonen, sier rådgiveren.

Amerikanske aviser som Washington Post og The New York Times har tidligere skrevet om hvordan arbeidere fra særlig IT-bransjen har flyttet fra Russland etter krigen.

– Det samme så vi i Belarus etter valget i 2020. Det kalles «brain drain». Det er de mest ressurssterke som forlater Russland, mennesker med nettverk og kontakter, forteller Sangadzhieva.

Tror russere frykter å bli direkte involvert i krigen

Hun tror krigen og sanksjonene mot Russland vil føre til at stadig flere russere forlater hjemlandet fremover. Hun viser blant annet til at president Vladimir Putin forrige helg skrev under på en ny lov som fjernet aldersgrensen for tjenestedyktige i militæret. Før var den på 40 år, men med den nye loven kan folk i alle aldre tjenestegjøre i militæret.

– Det er langt ifra en fullstendig mobilisering, men noen russere kan kanskje tenke at det blir neste steg og vil flykte landet for å unngå å tjenestegjøre i militæret, sier Sangadzhieva.

I Ukraina valgte myndighetene å forby menn i alderen 18 til 60 år å forlate landet på grunn av krigen. Det førte til at mange familier ble splittet da de flyktet til Norge. Her kan du lese om én av dem: Gravide Inna (33) måtte forlate ektemannen i Ukraina da hun flyktet til Norge – nå forbereder hun seg på å føde alene

En del av det å komme og få asyl i Norge er at du aksepterer at folk fra andre land, som du i utgangspunktet er skeptisk til, også får det.

—  Pål Nesse, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

Har merket endringen

Pål Nesse, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), forteller at de har merket den økte strømmen med asylsøkere fra Russland og andre russisktalende land i Norge.

Organisasjonen jobber blant annet med å gi uavhengig informasjon til asylsøkere og er til stede på Nasjonalt ankomstsenter i Råde. Arbeidet der har endret seg etter at krigen brøt ut. Nå er behovet for å oversette informasjons- og veiledningsprogrammet deres til russisk langt større enn før.

– Heldigvis har vi mange folk hos oss som kan russisk, så vi har god kapasitet til dette, forteller Nesse.

Generalsekretæren tror ikke det er et problem at både russiske og ukrainske asylsøkere ender opp på mottak samtidig.

– Vi skal alltid være varsomme når det kommer folk fra begge sider av en konflikt. Samtidig er det en del av det å komme og få asyl i Norge at du aksepterer at folk fra andre land, som du i utgangspunktet er skeptisk til, også får det.

– Det er dessuten grunn til å tro at disse gruppene kommer til Norge av samme grunn. Mange russere har forlatt Russland fordi de er uenige med myndighetene, noe som slås ned på, legger han til.

[ Ukrainske Irina (37) begynte å jobbe som frivillig rett etter at hun kom til Norge: – Jeg kunne ikke sitte stille ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Antall asylsøkere i Norge (mars-april)

• 1. Ukraina: 15.287 (totalt i 2021: 3)
• 2. Russland: 92 (totalt i 2021: 13)
• 2. Syria: 92 (totalt i 2021: 586)
• 4. Afghanistan: 70 (totalt i 2021: 261)
• 5. Tyrkia: 38 (totalt i 2021: 98)
• 6. Eritrea: 37 (totalt i 2021: 181)
• 7. Aserbajdsjan: 23 (totalt i 2021: 0)
• 7. Georgia: 23 (totalt i 2021: 4)
• 7. Colombia: 23 (totalt i 2021: 43)
• 10. Statsløs: 18 (totalt i 2021: 34)

Kilde: Utlendingsdirektoratet (UDI)

---