Nyheter

Seniorer i Posten føler seg diskriminert av unge ledere: – Mange av de eldste føler seg uglesett

Arbeidspresset har økt og pakkene har blitt flere og tyngre etter omleggingen i Posten. Mange eldre ansatte føler at de har blitt en byrde. De mener at alderen blir brukt mot dem.

Trond Kivijervi og Tore Jan Jakobsen har begge lang erfaring som postansatte og tillitsvalgte. De frykter stadig flere veteraner kan bli syke, og etterlyser tilrettelegging: – Seniorene fortjener bedre, sier de to.

Foto: Alf Ragnar Olsen/FriFagbevegelse

Tore Jan Jakobsen er tillitsvalgt på Oslo Vest, Skøyen distribusjon. Han frykter arbeidspresset skal gjøre folk syke, og minner om Arbeidsmiljølovens bestemmelser.

– Omleggingen i juli 2020 utløste stor nedbemanning. Samtidig økte netthandelen ekstremt. Det forsterket arbeidspresset. Mange vil møte veggen og bli syke om ting ikke normaliseres og endres, advarer han.

Jakobsen er skeptisk til at de fleste i ledelsen ute på enhetene er unge.

– Unge ledere rekrutterer unge. Det blir til slutt en lukket klikk. Mange av de eldste føler seg uglesett og forteller om et overdrevet fokus på folk som er syke. Oppfølging føles mer som sykeforfølging.

Han forteller at ansatte som har jobbet trofast gjennom kanskje 40 år, føler at de har blitt en byrde.

– Det er ikke greit.

Opplever aldersdiskriminering

Jakobsen sier at enkelte snakker om aldersdiskriminering. Han har selv opplevd å søke på stillinger internt, der alder skal ha gjort ham uaktuell.

– Folk blir oppgitte og utslitte. Om man da utestenges fra å få andre stillinger, hvor den enkelte kunne vært en ressurs, blir det dobbelt så galt, sier han.

Jakobsen mener hovedproblemet er en tyngre og stadig mer uforutsigbar hverdag. Spesielt i byene.

– Størrelsen og vekta på pakkene har økt, og særlig i strøk med eldre bygårder uten heis, er det tidkrevende og fysisk slitsomme ruter. Bomturer oppstår ofte, fordi det mangler leilighetsnummer eller navn på ytterdørene.

Han viser videre til at alt må registreres, noe som tar tid. Det samme gjør det å få parkert Paxterne på et lovlig sted.

– Summen av det hele er stress og belastning. Ofte vet man ikke når arbeidsdagen er slutt. Blir det overtid, får man gjerne kritikk for det også, selv om budene ofte har bedt om at ruta er for lang og må justeres, sier han.

Måles på resultater

Kollega og tillitsvalgt Trond Kivijervi i Oslo sentrum bekrefter dette.

– Distriktssjefene måles på resultater og sykefravær. Iveren etter å kutte spres nedover. Til sist er det budene det går ut over. De opplever at arbeidspresset bare øker og øker, mens oppgavene blir stadig flere.

Kivijervi peker på at arbeidsmiljøet er dramatisk svekket.

– Noen spiser i postbilen for at arbeidsdagen skal gå opp. Flere enheter mangler egnede pauserom, som hos oss. Da får budene kompensasjon for å spise ute, for eksempel på en bensinstasjon. Det høres kanskje greit ut, men ofte er det fullt og ingen sitteplasser. Kolleger ser man sjelden, så det går ut over det sosiale, og planlegginga av arbeidsdagene, sier Kivijervi.

Saken fortsetter under bildet

– Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.

Foto: Alf Ragnar Olsen/FriFagbevegelse

Mange er ekstremt utslitte

I Vibes gate på Majorstua er Vigdis Pedersen ute på sin faste rute, i bydelen hun har arbeidet i siden 1981. Hun er snart pensjonist og ikke redd for å si fra.

Vigdis Pedersen kjenner seg igjen i det de andre beskriver:

– Som veteran blir man sett på som en byrde. «Når andre går din rute, så går det mye fortere», får jeg høre. Når jeg sier at oppgavene er blitt flere, pakkene tyngre, og at ruta nok er i lengste laget, så er svaret ofte at jeg «må gire opp et hakk».

Noen ganger kan slike kommentarer gnage også etter at man har kommet hjem, påpeker Pedersen. Hun sier flere er så utslitte at de bare ligger på sofaen etter jobb, og ikke har overskudd til å ta vare på familien.

– Det er bare trist, sier hun.

Pedersen ønsker mer skolering av lokale ledere.

– Enkelte vet ikke hvordan mennesker skal behandles. Andre er det synd på. De får ikke tid til å være ledere, mener Pedersen, som bare har en drøy måned igjen før hun kan nyte pensjonisttilværelsen.

Saken fortsetter under bildet

Gunvald Gabrielsen fra Trøndelag teller ned til å gå av med AFP.

Foto: Nina Hanssen/FriFagbevegelse

Teller ned mot AFP

Seniorer i trondheimsområdet opplever det samme.

– Åtte timer i postbil merkes på kroppen. Seniordagene har blitt gull verdt - for å hente seg inn. For det er tungt innimellom, sier Gunvald Gabrielsen.

Den erfarne postmannen fra Trøndelag teller ned til å gå av med AFP nå.

Tidligere fikk budene tillegg for reklame og klumppost. De jobbet mye akkord, med god betaling. Nå er tilleggene borte, og arbeidspresset er større enn før. Postmengden er mer enn doblet.

Gabrielsen savner landpostruta som var tilpasset hans helse og alder.

– Jeg tapte kampen om ruta mot nyansatte, sier Gabrielsen – som nå veksler mellom by- og landrute, og må ta den bilen som er tilgjengelig.

Gabrielsen er som de fleste eldre postbud takknemlig for årene i Posten. Men alt ble verre da han fikk instruks om å å bare jobbe ute, og ikke lengre hadde tid inne på enheten.

– Jeg mistet all kontakt med kollegene og sto utenfor informasjonsflyten på jobb, sier han.

Han følte seg også bedre ivaretatt helsemessig tidligere. Da fikk han fysioterapeut med ut på landpostruta, som sørget for at den faste postbilen og arbeidsforholdene ble tilpasset.

– Nå jobber vi sju-åtte timer i biler som ikke er tilpasset. Det er tungt, sier Gunvald Gabrielsen.

Fra gullalder til tøffere tider

Han støttes av postbud og tillitsvalgt Geir Børmark i at det er langt tøffere å være postbud nå enn før.

– Alt endret seg med etableringen av team på sent 90-tall. Vi mistet tillegg, og antall seniordager ble kuttet fra 14 til 10. Sett opp mot konsernledelsens bonus basert på lavt sykefravær, får jeg litt vond smak i munnen, sier han.

Geir Børmark forstår frustrasjonen mange føler over dårlig lønnsutvikling og arbeidspress.

– Belastningen er større, mens lønn og arbeidsvilkår er blitt dårligere. Det er nok litt ulikt fra team til team hvordan de legger opp ruta for seniorene, men det er også noen som tar hensyn til alder og helse, sier han.

Børmark har selv varierte ruter i Melhus og Ila.

– Jeg ser det er tøffere for de eldste, men det har også vært krevende for folk som plutselig har fått helseutfordringer. Det finnes ledere som ikke forstår betydningen av overenskomst og trepartsamarbeid, og det trengs en kompetanseheving på alle nivå, sier han.

Han har sett at i team med overvekt av unge medarbeidere, skalter og valter lederne ofte med de ansatte som de vil.

– Skal Posten lykkes, må dette endres. Folk på gulvplanet må bli sett, lyttet til og løftet. Vi har ikke råd til å miste kompetanse, sier Børmark.

Saken fortsetter under bildet

Kommunikasjonssjef Kenneth Pettersen i Posten Norge.

Foto: Alf Ragnar Olsen/FriFagbevegelse

Dette svarer Posten

Kommunikasjonssjef Kenneth Pettersen sier Posten Norge i høyeste grad ønsker å ivareta seniorene.

– Men under pandemien har forholdene vært krevende. Nå som ting har normalisert seg, kan vi ha større fokus på dette, sier han.

Kommunikasjonssjefen sier konsernet har en bevisst seniorpolitikk.

– Vi har en rekke tiltak for å ivareta dem spesielt. For å sikre forutsigbarhet i hverdagen er det praksis å la seniorene stort sett få gå samme rute, og ha minst mulig flytting mellom ruter. Som regel blir seniorene gitt ruter de synes er ok å ha, sier Pettersen.

Han tilføyer at ved endring eller omlegging av ruter, er målene for seniorene bevisst satt mye lavere enn for øvrige ansatte.

– Seniorene tilbys også muligheten til andre arbeidsoppgaver på enheten, eksempelvis Pakke i postkassen (Pip) eller pakkekjøring. De som ønsker det kan også benytte alternative kjøretøy ute på rutene - som Paxster, el-tralle eller el-sykkel, sier Pettersen.

Utfordringer under korona

Han forstår at det under pandemien kan ha vært utfordringer.

– I koronaperioden var det ikke alltid like enkelt å ha stor fleksibilitet på alle områder. Det har vært to unormale år med både sykdomstilfeller, restriksjoner og volumendringer. På enkelte lokasjoner har for eksempel sykdom hos ansatte og ledere gjort at morgenmøter ikke har vært avholdt som normalt. Men vi er heldigvis tilbake i mye mer normal drift nå. Det betyr morgenmøter, lavere sykdomsfravær og mindre koronarestriksjoner. Dermed kan vi også ha bedre fokus og kapasitet på disse feltene, sier han.

Samtidig har det vært omlegginger og endringer i perioden. Etter omleggingen til postomdeling annenhver dag, ble rutene til postbudene endret. Nå er det eksempelvis slik at alle postbud skal kunne gå flere ruter og veksle mellom disse.

– Vi ønsker å tilrettelegge så langt det lar seg gjøre. Posten jobber hele tiden for å favne alle våre medarbeidere. At enkelte under de siste to årene føler seg mindre sett og ivaretatt grunnet sikkerhet og avstand er leit å høre, men forståelig. Det er heldigvis en fase vi er på full fart ut av. Det er ikke mange store arbeidsplasser som har like gode forhold for veteraner og en like tydelig seniorpolitikk som Posten har. Hos oss har veteranene ekstra ferieuke, seniordager og vi har medarbeiderne i fokus.

Han mener postbudene de to siste årene har vært noen av samfunnets viktigste hverdagshelter.

– De bidro til at samfunnslogistikken fungerte da samfunnet stengte ned. Mye uventet har skjedd i denne tiden. Postbudene stod på, og gjorde en kjempejobb. Men jeg har forståelse for at noen kan ha opplevd de to siste årene som både stressende og uvanlige, sier Pettersen, som er glad vi nå på full fart ut av pandemien og inn i en ny, normal hverdag.

– Nå skal vi se hverandre mer, samles og ikke minst kunne gi hverandre en tettere oppfølging, sier Pettersen.

Saken ble først publisert på FriFagbevegelse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen