Nyheter

Velgerne svikter de rødgrønne – flertallet ryker

Mens de rødgrønne har beholdt flertallet siden valgseieren i fjor høst, er sceneskiftet nå et faktum.

De rødgrønne faller på ny måling.

Det kreves 85 mandater for å få flertall på Stortinget. Det er også fasiten for de fire borgerlige partiene Høyre, Frp, Venstre og KrF, ifølge målingen som Opinion har gjort for FriFagbevegelse, Dagsavisen og Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) i mai.

Det er første gang etter valget i fjor høst at den rødgrønne blokka med Ap, Sp, SV, Rødt og MDG ikke har flertall på disse målingene.

– Dette er en skikkelig dårlig måling for regjeringspartiene og den rødgrønne blokka, konstaterer Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, overfor FriFagbevegelse.

Størst på fire av fem målinger

Den rødgrønne blokka har gradvis mistet mandater – fra valgresultatet på 100 i september til 84 i mai. Det betyr 16 færre mandater samtidig som Høyre igjen er største parti.

Oppslutningen på 27 prosent er en framgang på 1,4 prosentpoeng fra april og den høyeste siden oktober 2020.

– Tilbakegangen for regjeringen er bemerkelsesverdig. Dette er en trend over tid som også blir bekreftet med andre målinger. Ap og Sp har krympet og mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte, påpeker Bergh.

Høyres framgang er ikke et blaff. Partiet har vært største parti på fire av fem Opinion-målinger i år med et snitt på 26,4 prosent.

– Det er lenge til neste valg, men dette er en skikkelig hyggelig tilbakemelding på det arbeidet Høyre-folk gjør landet rundt for å skape en trygg og god hverdag for folk, sier nestleder Henrik Asheim.

Partibarometer mai 2022.

Tjener på tilbakegangen

82 prosent av de som stemte på Høyre ved stortingsvalget i fjor, sier at de ville ha gjort det igjen.

– Krigen i Europa, stigende priser og økende rente skaper usikkerhet for mange. I usikre tider er det helt naturlig å søke seg til trygghet og ansvarlighet. Dersom denne målingen er et uttrykk for at folk forbinder det med Høyre, er det en tillitserklæring vi setter stor pris på, sier Asheim.

– Høyre er ikke bare et styringsparti, men også et parti som folk forbinder med regjeringsmakt. Etter å ha gjort det i åtte år, trenger de ikke å gjøre så mye for å komme i denne posisjonen. Partiet vinner på de rødgrønnes tilbakegang, konstaterer Johannes Bergh.

– Vi lever i urolige tider, og det er mange store og viktige spørsmål på dagsordenen. Da fremstår Høyre som et trygt alternativ til den sittende regjeringen, mener valgforskeren.

Kraftig Høyre-vind

Høyre-vinden forsterkes av Frps framgang for tredje måling på rad. Oppslutningen på 13,9 prosent er partiets beste siden februar 2020.

– Stadig flere velgere legger merke til at vi er det eneste partiet som tar de store utfordringene prisøkningene har skapt for folk flest og bedrifter på alvor, hevder Frp-leder Sylvi Listhaug overfor FriFagbevegelse.

– Når oljelandet Norge har historisk høye inntekter, bør staten stille opp for alle de som sliter ved å fjerne alle avgiftene på drivstoff, innføre makspris på strøm på 50 øre og redusere matmomsen, sier Listhaug.

Frp-lederen registrerer at flertallet på målingen ønsker å skifte ut regjeringen. Ifølge Listhaug fremstår Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum som handlingslammede. Hun tror det er forklaringen på at velgerne vender de to partiene ryggen.

Ap-nedtur

Etter at pila har pekt oppover siden bunnoteringen i januar, faller Ap fra 25,8 prosent i april til 22,8 prosent i mai.

Høyre har overtatt som det største partiet etter at Ap var marginalt større i april. Nå skiller det 4,2 prosentpoeng mellom de to partiene.

– Jeg forstår at folk kjenner på at det er urolige tider. Vårt naboland har invadert et annet naboland, og vi står overfor den største sikkerhetspolitiske krisa siden 2. verdenskrig, sier Aps partisekretær Kjersti Stenseng.

– Prisøkninger og matvaremangel rammer hele verden. Norge har en liten økonomi og er tett sammenvevd med andre land. Da er det avgjørende med politikk som prioriterer det viktigste først, sier hun.

Ap har ambisjoner om å vokse fra denne målinga.

– Regjeringa fokuserer på å trygge folks hverdag. For oss handler det om evne og vilje til å finne løsninger som er rettferdige, styrker fellesskapet og kommer vanlige folk til gode, sier hun.

Krisetall for Sp

Velgerne fortsetter å rømme fra Senterpartiet, og oppslutningen er nesten halvert siden stortingsvalget i fjor. 6,9 prosent er den svakeste Sp-målingen siden desember 2016.

– Jeg kan nesten ikke huske en lignende negativ utvikling over så kort tid for noe annet parti, sier Johannes Bergh.

Velgerlojaliteten på 38,9 prosent er veldig lavt. Lojaliteten er hvor mange av partiets velgere fra 2021-valget som ville ha stemt på Sp nå.

28 prosent av velgerne som stemte på partiet ved valget, har nå satt seg på gjerdet. Ingen andre partier har en like høy «vet ikke»-andel.

– Sp har virkelig ikke lyktes med overgangen fra å være ledende i opposisjon til å sitte med regjeringsmakt, understreker Bergh.

På denne målingen lekker partiet mest til Høyre og Frp.

– Velgerne er både skuffet og demobiliserte. Entusiasmen som rådet hos velgerne før valget i fjor, er nå helt fraværende, sier han.

Fakta om målingen

Opinions barometer for januar er basert på 967 telefonintervjuer i perioden 3.–9. mai 2022.

71 prosent har avgitt svar om partireferanse.

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen