Ny korona-studie: Én gruppe mennesker særlig hardt rammet

Danmarks Statistik, som tilsvarer Statistisk sentralbyrå (SSB) i Norge, har nå sett på hvem som har dødd av covid-19 i Danmark.

De har tatt for seg perioden 1. mars 2020 til 31. desember 2021. I denne perioden ble det registrert 3.550 koronarelaterte dødsfall i Danmark, skriver den danske avisen Politiken.

Avisen understreker at statistikkbyrået ikke skiller mellom personer som har dødd av eller med covid-19.

Danmarks Statistik har sett på en rekke sosiale faktorer, som tilknytning til arbeidslivet og inntekts- og utdanningsnivå. Funnene viser at tilknytning til arbeidslivet har stor betydning når det gjelder hvem som har dødd av covid-19.

– For de arbeidsledige var aldersjustert dødelighet omtrent tre ganger så høy som for sysselsatte, skriver avisen.

For trygdede, pensjonister og førtidspensjonister var dødeligheten fire ganger så høy.

[ Nå skal vi lære oss å leve med koronaviruset ]

– Enorm sosial slagside

Avisen skriver at de under hele pandemien har sett at smitte- og innleggelsestallene i Danmark har hatt en «enorm sosial slagside», og at kommuner med en relativt høy andel av trygdede har hatt de høyeste tallene. Dette gjenspeiles nå også i dødstallene som statistikkbyrået har sett på.

Danmarks Statistik har også sett på dødelighet opp mot inntekt. Her ser de også store utslag.

– Den aldersjusterte dødeligheten for lavinntektspersoner i hele befolkningen er 102, mens den for øvrig er 60 – nesten halvparten så høy, skriver avisen.

Dødelighetstallet viser antallet døde per 100.000 innbyggere.

Den samme skjevheten fant statistikkbyrået når de så på utdanningsnivå opp mot dødelighet. Politiken skriver at logikken ser ut til å være at jo lengre utdannelse du har, jo mindre risiko er det for å dø av covid.

Folkehelseinstituttet (FHI) har også laget rapporter som viser at utdanningsnivå og inntekt har hatt en viss betydning når det gjelder hvem som har vært hardest rammet under pandemien i Norge.

I en FHI-rapport fra november 2021, står det følgende i konklusjonen:

«Personer i den lavere enden av utdannings- og inntektsskalaen er overrepresentert i påviste smittetilfeller, relaterte innleggelser, respiratorbruk og død. Når vi justerer for alder, kjønn, bostedskommune og fødeland reduseres overrepresentasjonen mellom gruppene, men mønstrene forblir de samme. Av faktorene som er inkludert er det fødeland som har den største betydningen i å forstå forskjellene mellom personer med ulike utdanninger og husholdningsinntekter.»

[ – Flere hundre tusen nordmenn vil ha moderate til alvorlige lidelser etter pandemien ]

Høyest dødelighet

Funnene fra Danmarks Statistik viser også at dødeligheten blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn, er tre ganger så høy som hos personer med etnisk dansk opprinnelse og innvandrere fra vestlige land.

Avisen skriver at de gjennom hele pandemien har sett at personer med minoritetsbakgrunn i Danmark har vært overrepresentert når det gjelder sykehusinnleggelser. Det har man også sett i Norge, både når det gjelder smitte og innleggelser.

FHI har laget en egen rapport om dette, der det pekes på en rekke årsaker «som hver for seg har gitt en beskjeden økt risiko, men som samlet sett har gitt store skjevheter».

Ifølge Politiken kan Danmarks Statistik nå også påvise en tendens som har vært tydelig under hele pandemien: Det er flest menn som dør. Tallene fra Danmark viser at dødeligheten for menn er nesten dobbelt så høy som for kvinner.

[ Tina er en av Oslos testarbeidere. I oktober har hun ikke jobb mer ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen