Nyheter

Storbritannia og Danmark høster sterk kritikk for plan om å sende asylsøkere til Rwanda

Britenes plan om å sende asylsøkere til Rwanda høster massiv kritikk og kalles et grovt brudd på folkeretten. Nå vil den danske regjeringen gjøre det samme.

Av Jan-Morten Bjørnbakk/NTB og Nils-Inge Kruhaug/NTB

35 år gamle Berhani, en eritreisk flyktning som i 2015 ble deportert fra Israel til Rwanda, vet hva som venter dem som blir sendt til det lille sentralafrikanske landet. Han fant til slutt forholdene så uholdbare at han sendte familien sin til det borgerkrigsherjede Sør-Sudan.

Andre eritreiske flyktninger har gjort det samme, og noen har også forsøkt å ta seg til Europa for å søke om asyl der, forteller Berhani til nyhetsbyrået AP.

Avtalen den britiske regjeringen har inngått med Rwanda, har en prislapp på 1,4 milliarder kroner. Den ble kunngjort av statsminister Boris Johnson i april.

– Fra og med i dag vil alle som tar seg inn i Storbritannia ulovlig, samt alle de som har ankommet ulovlig siden 1. januar, bli videresendt til Rwanda, sa han i en tale i Dover.

– Rwanda vil ha kapasitet til å bosette titusenvis av mennesker i årene som kommer, fortsatte Johnson. Han beskrev Rwanda som «et av de tryggeste land i verden, globalt anerkjent for å ønske migranter velkommen og integrere dem».

– Fremmedfiendtlig

Regjeringen i Danmark mener også at det er en god idé å sende asylsøkere til mottak i Rwanda.

Alt i 2018 foreslo sosialdemokratene å opprette mottakssentre for asylsøkere i andre land. Folketinget vedtok i fjor en lov som åpner for dette, men spørsmålet er svært omstridt.

Den danske regjeringen forhandlet først med Etiopia om å opprette asylmottak der, men forkastet planen da det brøt ut krig i Tigray-regionen. Deretter ble det innledet samtaler med Rwanda.

Regjeringens støttepartier, Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten er slett ikke enige. Men statsminister Mette Frederiksen får trolig støtte til planen fra de borgerlige partiene.

– Jeg er bekymret for at vi er i ferd med å bli et land som eksporterer ansvaret vårt. Som sender mennesker vi ikke liker ut av landet, selv om vi egentlig er forpliktet til å beskytte dem, sier Kathrine Olldag i Radikale Venstre til Ritzau.

– I mine øyne er dette fremmedfiendtlig politikk, sier hun.

– Skrekkeksempel

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland har også gått hardt ut mot den danske loven og planen om å sende asylsøkere til andre verdensdeler.

Egeland har beskrevet danskenes plan som den mest «gjerrige, smålige og hyklerske» han har sett i nordisk politikk. Planen er ifølge ham en alvorlig trussel mot internasjonalt arbeid med flyktninger.

– Jeg kommer til å bruke Danmark som et skrekkeksempel i mine internasjonale taler og i mitt arbeid. Tidligere var det Ungarn, nå er det Danmark, slo Egeland fast i fjor.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er sterkt kritisk til planene om å etablere asylmottak i Rwanda.

– Mennesker som flykter fra krig, konflikt og forfølgelse fortjener medfølelse og empati. De skal ikke behandles som varer og sendes til utlandet for behandling, sa UNHCRs assisterende høykommissær for beskyttelse, Gillian Triggs, etter at Boris Johnson hadde kunngjort avtalen.

– Slike ordninger flytter rett og slett asylansvaret, er en omgåelse av internasjonale forpliktelser og er i strid med flyktningkonvensjonens bokstav og ånd, sa Triggs.

– Egoistisk

Erkebiskopen av Canterbury, Justin Welby, har også gått hardt ut mot planen som han mener «reiser alvorlige etiske spørsmål».

Et land som Storbritannia kan ikke outsource eget ansvar, sa Den anglikanske kirkens overhode nylig.

EUs innenrikskommissær, svenske Ylva Johansson, kaller danskenes plan «egoistisk» og sier at Danmark kan bli kastet ut av det såkalte Dublin-samarbeidet dersom den blir satt ut i livet.

– Dersom Danmark inngår en avtale med Rwanda og begynner å eksternalisere asylprosessen, er man formelt forpliktet til å sende ordningen til EU-kommisjonen, sa hun nylig til Jyllands-Posten.

– Om den ikke er i overensstemmelse med avtalen vi har med Danmark – inklusiv Dublin-samarbeidet – kan det selvfølgelige få alvorlige konsekvenser, la hun til.

Frp-støtte

Dublin-avtalen er et samarbeid mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge. Avtalen slår fast at asylsøkere kun kan få søknaden sin behandlet i ett av landene i samarbeidet.

Frp-leder Sylvi Listhaug mener avtalen bør settes til side og at asylmottak i andre land er en god idé.

– Danmark viser vei, sa hun til NTB da den danske loven ble vedtatt, og kalte den «et første steg på veien mot et nytt og mer bærekraftig europeisk asylsystem».

– Norge bør absolutt følge Danmark i dette, la hun til.

Autoritært regime

Planer om å sende asylsøkere til Rwanda høster også kritikk fra menneskerettsorganisasjoner.

President Paul Kagame har styrt Rwanda med jernhånd i nærmere tre tiår. Han har hatt makten helt siden opprørshæren hans stoppet folkemordet i 1994, der rundt 800.000 mennesker, hovedsakelig etniske tutsier, ble drept.

Men selv om Kagame har fått skryt for å bringe stabilitet og økonomisk vekst til Rwanda, har han også fått kritikk for å ha innført et autoritært regime der den politiske friheten er begrenset.

Landet ligger blant annet på 156. plass på Reportere uten grensers indeks over pressefrihet i verden.

Tortur

Human Rights Watch har også dokumentert omfattende brudd på menneskerettighetene og anklager blant annet sikkerhetsstyrkene for å fengsle folk vilkårlig og torturerer dem systematisk og på det groveste.

Myndighetene anklages også for å målrettet renske gatene for fattige og for vilkårlige arrestasjoner av sexarbeidere, hjemløse og gatebarn.

Myndighetene i Rwanda avviser kritikken og sier at landet er mer enn villig til å inngå avtaler med europeiske land om ta imot asylsøkere.

– Rwanda huser fra før 130.000 flyktninger fra land som Burundi, Kongo, Libya og Pakistan, opplyste landets utenriksminister Vincent Biruta da avtalen med britene ble undertegnet 14. april.

Livredde

Flyktninger AP har snakket med i landet forteller imidlertid at de er livredde for å stå uten jobb og muligheter til å livnære seg i landet. Mange av dem forteller at de vil gjøre nye forsøk på å ta seg til Europa.

– Mange har allerede reist til Sverige selv om det skulle bety å gå i døden. Her i leiren er det ofte for lite mat og klær, sier en mann i Gashoraleiren øst i Rwanda.

35 år gamle Berhani vurderer også å forlate landet. Nå bor han hos venner mens han er på desperat jobbjakt i Kigali.

– Hvis du ikke har en jobb, er livet i Rwanda veldig vanskelig. Enkelte av mine venner har kommet seg til Europa. Jeg har slektninger som har slått seg ned i Canada. En gang kan jeg forhåpentligvis gjenforenes med dem der, sier han.

Andre har funnet seg vel til rette i Rwanda. Frezghi Alazar kom fra Eritrea for ti år siden og har startet eget bakeri.

– Her slipper du å betale bestikkelser. Det er trygt her, så Rwanda byr også på noen fordeler, sier han.

Saken fortsetter under videoen

Strid og uklarheter

Avtalen med britene om å ta imot asylsøkere, vekker også strid i Rwanda.

De første som sendes til Rwanda, skal etter planen innlosjeres i et hospits utenfor Kigali, der det nå bor overlevende fra folkemordet.

De fikk for kort tid siden varsel om utkastelse, noe de har protestert kraftig mot.

– Avtalen kan komme til å forårsake konflikter med Rwandas innbyggere, noe vi må unngå, sier opposisjonspolitikeren Frank Habineza.

Hva som skjer med dem som nektes asyl i Rwanda, er også et åpent spørsmål.

– Vil Rwanda sørge for hjemtransport, spør menneskerettsadvokaten Tom Mulisa i Kigali.

Han oppfordrer til stor forsiktighet med å returnere dem som får avslag.

– Det er vertsnasjonen som har ansvaret dersom de ikke får innvilget asyl, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen