Koronakommisjonen: Solberg-regjeringen burde prioritert lærere og barnehageansatte tidligere i vaksineringen

Av NTB

En av konklusjonene i rapporten fra koronakommisjonen er at Erna Solbergs regjering burde ha prioritert lærere og barnehageansatte tidligere i koronavaksineringen.

– Kommisjonen anbefaler en vaksineprioritering som bidrar til å redusere pandemikonsekvensene for barn og unge. I covid-19-pandemien betyr det tidlig vaksinering av ansatte i skoler og barnehager. Det kan også tenkes situasjoner hvor barn og unge selv bør prioriteres for vaksinering, heter det i kommisjonens andre delrapport.

I juni 2021 ga regjeringen Solberg kommunene muligheten til å prioritere ansatte i skoler og barnehager i vaksinekøen, slik at flest mulig hadde fått vaksine før sommerferien var over.

Het potet

Det skjedde etter at prioritering av lærere og andre yrkesgrupper i vaksinekøen hadde vært en het potet i månedene før. Årsaken var hensynet til barn og unge i områder av landet som hadde vært hardt rammet av nedstengning.

I april hadde Folkehelseinstituttet åpnet for at lærere og annet pedagogisk personell kunne prioriteres i vaksinekøen dersom det var stor smittespredning i samfunnet, spesielt etter at alle risikogruppene (ned til 45 år) og helsepersonell var vaksinert.

Allerede i januar 2021 gikk Arbeiderpartiet ut og krevde at yrkesgrupper som jobber med barn, eldre og syke, måtte prioriteres når helsepersonell, eldre og syke var vaksinert. Da var FHI skeptiske til dette.

20. august viste tall fra Folkehelseinstituttet at 51,5 prosent av skole- og barnehageansatte i Norge hadde fått dose to med koronavaksine, mens 90,6 prosent hadde fått første vaksinedose.

Ikke tilstrekkelig skjermet

Kommisjonen slår også fast at barn og unge ikke har blitt skjermet i tilstrekkelig grad under pandemien i tråd med det som var myndighetenes målsetting.

– Smitteverntiltakene har rammet barn og unge hardt. Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetting, skriver kommisjonen i en av sine hovedkonklusjoner.

Solberg-regjeringen hadde som et eksplisitt mål å skjerme barn og unge gjennom pandemien. Men smitteverntiltakene har lagt vesentlige begrensninger på livsutfoldelsen deres gjennom en viktig livsfase.

– Litt forenklet kan vi si at barn og unge er sterkere rammet av smitteverntiltakene enn av smitten, og at «det er forskjell på hva du går glipp av på ett år når du er 16 og når du er 45», heter det i rapporten.

Kommisjonen trekker også fram fem punkter der deres granskning har vist at det er rom for forbedring i arbeidet for å beskytte sårbare barn og unge. Dette gjelder koordineringen på statlig nivå, kompetansen i kommunene, barn og unges rett til medvirkning, elevenes læringsutbytte og kunnskapsgrunnlaget for beslutningene.

Godt håndtert

Kommisjonen slår imidlertid fast at Norges befolkning og myndighetene samlet sett har håndtert pandemien godt.

– Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet, heter det i koronakommisjonens rapport.

Videre påpeker kommisjonen at en rekke enkeltpersoner har gjort en innsats langt utover hva som kan forventes.

– I helsetjenesten, statsforvaltningen, kommunene og en rekke næringer er det utvist en imponerende omstillingsevne og fleksibilitet, står det i rapporten.

Ikke forberedt

Samtidig slås det fast at myndighetene ikke var tilstrekkelig forberedt på å møte en pandemi av et slikt omfang. Pandemien førte til stor belastning på enkelte intensivavdelinger i perioder, og kommunelegefunksjonen var ikke godt nok rustet, slår rapporten fast.

Vaksineringen trekkes fram som en vellykket innsats. I delrapporten slår kommisjonen fast at myndighetene lyktes godt med å skaffe vaksiner til befolkningen, gjennom kreativitet og handlekraft. Men:

– Prosessene viste imidlertid at systemene for å anskaffe vaksiner var sårbare, skriver de.

Dette begrunner kommisjonen med at Norge var avhengig av velvilje og hjelp fra EU, og også enkeltland i Europa, særlig Sverige.

Koronakommisjonen roser prosessen med å vaksinere befolkningen mot covid-19, men mener regjeringen kunne innført geografisk skjevfordeling tidligere.

– Regjeringen kunne likevel med en tidligere geografisk prioritering av vaksiner til områder med høyt smittetrykk i større grad nådd egne mål om å ivareta helse og redusere forstyrrelser i samfunnet, skriver kommisjonen i sin andre delrapport.

God strategi

Å knytte seg til EUs innkjøp av vaksiner var en god strategi, konkluderer Koronakommisjonen.

Det uttalte Koronakommisjonens leder Egil Matsen under sin presentasjon av kommisjonens andre delrapport tirsdag.

– Strategien med å knytte seg til EUs innkjøp var den beste Norge kunne valgt, het det i leder Egil Matsens presentasjon.

Samtidig peker kommisjonen på at Norge er avhengig av internasjonale allianser på helseområdet, og mener Norge bør knytte seg tett til EUs forsterkede helsesamarbeid.

– Vi lyktes takket være velvilje og hjelp fra EU og enkeltland i Europa, skriver kommisjonen.

Matsen sier Norge kunne prøvd å inngå bilaterale avtaler med legemiddelselskaper, men dette ville vært en mer risikabel strategi.

Rapporten slår også fast at tiltak for å hindre importsmitte var preget av hastverk og stadige justeringer.

Kommunelegene ikke godt nok rustet

En annen konklusjon i delrapporten er at kommunelegene ikke var godt nok rustet til å takle pandemien da den brøt ut i Norge.

– Kommunelegefunksjonen var ikke godt nok rustet til å håndtere pandemien, og kommunelegene fikk en krevende arbeidssituasjon under pandemien, er et av hovedfunnene i rapporten som ble lagt fram tirsdag.

Den beskriver hvordan stadige endringer i koronareglene nasjonalt bidro til å gjøre situasjonen ekstra krevende.

– Kommuneleger, kommuner, politiet på grensen og andre som skulle håndtere smitteverntiltak lokalt, fikk informasjon om nye anbefalinger og regler samtidig som resten av befolkningen, enten på pressekonferanser eller på regjeringens eller helsemyndighetenes hjemmesider. Dette bidro til å gjøre arbeidssituasjonen svært krevende for dem som skulle håndtere smittevernet lokalt, heter det i rapporten.

Skrev innlegg

Vinteren 2021 innførte regjeringen en ny runde med strenge smitteverntiltak som følge av alfavarianten. 59 kommuneleger fra hele landet tok da et oppgjør med måten regjeringen og helsemyndighetene informerte dem på.

I et innlegg på NRK Ytring skrev legene at sentrale helsemyndigheter har informert dem via pressekonferanser. Ifølge legene gjorde dette lokalt smittevern- og beredskapsarbeid vanskeligere.

– Dette knekker snart våre rygger! Det kan også nevnes at det sjelden eller aldri samtidig sendes ut skriftlig, presis informasjon med faglig begrunnelse for det som kommuniseres i pressekonferansen.

Får dårlig intensivkapasitet

Også intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet Norge, slår koronakommisjonen fast i sin andre delrapport.

Det var Stortinget som i fjor vår ba koronakommisjonen om å se nærmere på intensivkapasiteten og vurdere behovet for sengekapasitet og intensivberedskap.

– Pandemien medførte i perioder stor belastning på enkelte av landets intensivavdelinger. Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet Norge, skriver kommisjonen i rapporten.

Frykt for sprengt kapasitet og kraftig press på sykehusene har vært en begrunnelse for å innføre koronatiltak. Intensivkapasiteten ved norske sykehus har også flere ganger gjennom pandemien blitt kritisert for å være for lav.

Da koronapandemien begynte, var det 289 intensivplasser i norske sykehus. Det var planer om å øke kapasiteten til 925 intensivplasser ved behov i en kort periode. Senere ble dette oppjustert til 1.200 plasser med lavere standard enn normalt. Men i januar i år sa helsedirektør Bjørn Guldvog til TV 2 at det realistiske antallet er omtrent halvparten.

Ifølge Helsedirektoratets oversikt var det på det meste 125 koronapasienter innlagt på intensivavdelingene på norske sykehus. Det skjedde lille julaften 2021. 7. mars 2022 var det flest koronapasienter på en enkeltdag innlagt i sykehusene med 634 koronapasienter.

[ Interne rapporter kritisk til regjeringens detaljstyring under pandemien ]

Regjeringens detaljstyring

Det var en styrke at regjeringen var involvert i beslutninger på alle nivåer, men detaljhåndteringen hadde også uheldige konsekvenser, fastslår koronarapporten.

– Regjeringen utøvde sterk sentral styring for å sikre en helhetlig nasjonal håndtering av pandemien. Vi mener det er en styrke at regjeringen involverte seg og viste handlekraft, heter det i koronakommisjonens rapport.

– Samtidig førte det til at regjeringen drev detaljstyring og var involvert i den løpende krisehåndteringen, også i perioder der den etter vårt syn hadde bedre tid, heter det videre.

Den sterke styringen fra regjeringen og det høye tempoet var i enkelte situasjoner nødvendig og hensiktsmessig, påpeker rapporten, som også påpeker at dette hadde klare utfordringer og uheldige konsekvenser.

– Vi mener flere av svakhetene i håndteringen kunne vært begrenset eller unngått dersom bare viktige og sentrale beslutninger for videre håndtering hadde blitt løftet til regjeringens bord, og dersom myndighetene i større grad hadde greid å skille mellom saker som virkelig hastet, og saker der de kunne tatt seg litt bedre tid.

Tok for lang tid

Norske myndigheters håndtering av målrettede koronatiltak mot innvandrere var ikke god nok, heter det også i Koronakommisjonens andre delrapport.

Innvandrerbefolkningen i Norge var overrepresentert blant de smittede og alvorlig syke og underrepresentert blant de vaksinerte, ifølge koronarapporten, der en av konklusjonene er at det tok for lang tid å rette tiltak mot innvandrere.

– Myndighetene var ikke tilstrekkelig forberedt til å håndtere de økonomiske, praktiske og sosiale barrierene mot testing, isolering og vaksinering som fantes blant mange med innvandrerbakgrunn. Det tok lang tid å iverksette målrettede tiltak mot denne delen av befolkningen, heter det i rapporten.

Folkehelseinstituttet (FHI) og andre aktører var raskt ute med å oversette koronainformasjon til andre språk for å sikre seg at alle fikk tilgjengelig informasjon om gjeldende regler og lignende. Men det holdt ikke bare å oversette informasjonen, ifølge kommisjonen, som mener selve innholdet også burde vært mer målrettet.

Avsenderen av budskapet hadde også stor betydning. Rapporten påpeker at ikke alle innvandrere umiddelbart oppfatter at beskjeder fra abstrakte avsendere som staten eller kommunen har direkte noe med dem å gjøre.

– En ansatt i Stovner bydel sa for eksempel at Stovner-logoen måtte med på all informasjon som ble hengt opp eller sendt ut, skriver rapporten, som påpeker at innvandrerne først da skjønte at det angikk dem.

– Logoen til Oslo kommune fungerte ikke på samme måte, heter det videre.

Juridisk strid

Koronakommisjonen vil ikke gå inn på lovligheten i vurderingen av smitteverntiltakene, men registrerer at det er splid om dette.

Flere av smitteverntiltakene og straffereaksjonene som følge av brudd på dem, har vært oppe til juridisk behandling. Det er blitt stilt spørsmål ved lovligheten til vedtak som omhandler skolestengninger, festrestriksjoner og annet.

Kommisjonsleder Egil Matsen sier at lovligheten ikke er blitt vurdert av kommisjonen.

– Men vi har konstatert, som alle andre, at det har vært omdiskuterte juridiske deler av dette, sier Matsen.

Nytt utvalg

Denne uka vil statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sette ned et utvalg som skal se på koronahåndteringen til Ap-Sp-regjeringen.

Da koronakommisjonen tirsdag la fram sin andre rapport, sa statsministeren at det også er behov for å se på arbeidet regjeringen har gjort etter valget i fjor høst.

Dette utvalget skal settes ned allerede til uka, opplyser Støre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta: Viktige punkter fra koronakommisjonens siste rapport

• Landets befolkning og norske myndigheter har samlet sett håndtert pandemien godt. Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet.
• Myndighetene var ikke tilstrekkelig forberedt til å kunne møte og håndtere en pandemi av et slikt alvor og omfang.
• Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet Norge.
• Kommunelegefunksjonen var ikke godt nok rustet til å håndtere pandemien.
• Myndighetene lyktes meget godt i arbeidet med å skaffe vaksiner, men prosessene var sårbare.
• Vaksineringen av befolkningen var vellykket, men regjeringen kunne tidligere ha prioritert vaksiner til områder med høyt smittetrykk.
• Innreisetiltakene var preget av hastverk og stadige justeringer.
• Myndighetenes informasjon nådde i varierende grad fram til innvandrerbefolkningen. Innvandrerbefolkningen var også overrepresentert blant de smittede og alvorlig syke, og det tok lang tid med målrettede tiltak til denne gruppen.
• Informasjonsflyten til kommuneleger, kommuner, politiet på grensen og andre som skulle håndtere smitteverntiltak lokalt, bidro til å gjøre arbeidssituasjonen svært krevende for dem.
• Pandemien har forsterket sosiale og økonomiske ulikheter i befolkningen.
• Smitteverntiltakene har rammet barn og unge hardt. Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge.
• For mange saker ble løftet til regjeringens bord, og regjeringen utnyttet ikke fullt ut det etablerte systemet for krisehåndtering.

---