Nyheter

– Dette var noe jeg så vidt turte å drømme om

Sopranen Elisabeth Teige har fått en stjernerolle som gjør henne til en slags operaverdenes svar på Therese Johaug.

Hvem: Elisabeth Teige (41)

Hva: Operasanger

Hvorfor: Første norske sopran som synger hovedrollen i Wagners «Den flyvende hollender» under den prestisjefylte operafestivalen Bayreuth i Tyskland.

– Du er den første sopranen fra Norge som får synge rollen som «Senta» under Wagner-festivalen i Bayreuth til sommeren. Dette er visstnok like stort i den klassiske verden som når Therese Johaug vinner skigull i OL?

– Det kan faktisk sammenlignes – på en måte! Men når Therese Johaug og Marit Bjørgen har vunnet gull, så har de allerede kommet i mål. Jeg har jo foreløpig bare fått jobben, noe som er kjempestort i seg sjøl, og det skjedde jo i konkurranse med sopraner over hele linja. Dette er veldig stort i vår verden. Men i tilfellet Therese Johaug, så har hun vunnet gull fordi hun er klart best og går raskest. I operaverdenen kan ikke noen av oss kategoriseres som «best» på samme måte, til det er vi for forskjellige, og smak og behag kan komme inn. Men det er absolutt hyggelig å bli sammenlignet med Johaug!

– Kan vi si at Bayreuth-festivalen er et slags OL for operasangere?

Bayreuth er i alle fall det rene Mekka for oss som driver med klassisk sang og synger Wagner. Man er jo på et høyt nivå når man blir bedt om å synge hovedrollen i Bayreuth. Dette var noe jeg så vidt turte å drømme om da jeg gikk på Operahøyskolen, og dette er så definitivt et høydepunkt i min karriere.

– En operasanger er vel på sett og vis en toppidrettsutøver?

– Ja, det er ofte ganske fysisk det vi holder på med. Du må ikke være topptrent som Therese Johaug, men du må ha god grunnfysikk og ha bra sangteknikk. Du må også være ganske tøff mentalt for å takle nervøsitet før du skal på scenen, i tillegg til alt du skal lære av tekst, musikk og regi. Når jeg tar av meg parykken etter en forestilling, er håret mitt helt klissvått! Du bruker mange muskler i kroppen når du synger, du bruker liksom kroppen innenfra og ut.

– Senta er hovedpersonen i Wagners opera, som handler om legenden om spøkelsesskipet «Den flyvende hollender». Her er det en klar link til Norge?

– Ja, Wagner skal ha vært på flukt sjøveien fra sine kreditorer i Riga, kom opp i en storm, og endte opp i Tvedestrand i Norge. Dette skal ha inspirert ham, og «Senta» kan være en slags vri på det norske ordet «jenta», eller så kan det være at Wagner misforsto dette. Dette er for øvrig den 10. Flyvende hollender-produksjonen jeg er med i, så dette er en rolle jeg kjenner godt.

– Men i øyeblikket har du innspurt på hovedrollen i «Tosca» på operaen i Trondheim? Her måtte du hoppe inn på kort varsel på grunn av sykdom?

– Ja, jeg satt på et hotellrom i Praha da jeg plutselig fikk en telefon fra agenten min, og jeg fikk vel noe sånt som ti dagers varsel før premieren. Heldigvis er dette en rolle jeg har sunget før, men det er to og et halvt år siden jeg var helt forestillingsklar med den. Men hjernen er veldig rar, det er som om jeg har en skuff der inne med Tosca, som jeg kan hente fram nå. Det er likevel veldig spesielt å hoppe rett inn i innspurten på prøvene, så tett på premieren. Men dette skal gå bra!

– Du er en sopran fra Ålesund, men studerte i Trondheim, så det å synge i Olavshallen må jo være nesten som å komme hjem?

– Ja, virkelig! Jeg har bodd til sammen fem år i Trondheim, og er veldig glad i den byen. To av de som står på scenen sammen med meg i Tosca, gikk faktisk i klassen min da jeg studerte klassisk sang ved NTNU. Jeg jobber jo ofte i italienske og tysktalende byer, så det er deilig å få snakke norsk og treffe gamle kjente under en produksjon. Jeg startet faktisk min operakarriere i koret på scenen i Olavshallen, da de satte opp «Cavalleria Rusticana» i 2005.

– Hva gjør deg ellers lykkelig?

– Siden jeg reiser så mye, gjør det meg veldig lykkelig å komme hjem til mann og barn og lande der. Sønnen min er tre år, og det er godt å bare være kone og mor. Samtidig er jeg lykkelig når jeg står på scenen. Det merket jeg godt under pandemien, hvor mye jeg savnet å stå på scenen og synge for publikum.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Da kjøper jeg en god rødvin (hvis det er vinter) eller rosévin (hvis det er sommer), spiser en skikkelig god sjokolade (gjerne med havsalt), og binger en serie på Netflix.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Nå som verden står i flammer, trenger vi kultur mer enn noen gang. Få sang tilbake i skolen nå!

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg er fan av spill og kobler ofte av med Playstation. Nå har det kommet et fantastisk spill på markedet, Elden Ring. Det hadde vært kult å stå i heisen med, skaperen, Hidetaka Miyazaki. Da skulle han fått svare for seg (spillet er til tider helt utrolig vanskelig!).

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen