Hundrevis av norske arbeidsplasser kan forsvinne som følge av sanksjonene mot Russland

Av FriFagbevegelse-Roy Ervin Solstad

KIRKENES: På verftet Kimek i Kirkenes møter Magasinet for fagorganiserte klubbleder Rainer Ingebrigtsen og sekretær i klubben Steffen Evertsen. De har hatt lystigere dager på jobb.

– Vi står hundre prosent bak sanksjonene mot Russland, men når det rammer både kunder, banker og leverandører, så vil det lamme oss. Derfor trenger vi en hjelpepakke slik som næringslivet fikk i forbindelse med koronapandemien, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer på Kimek, Rainer Ingebrigtsen.

Fire av fem kroner fra Russland

Rundt 80 personer jobber på verftet som ligger midt i Kirkenes. Mellom 70 og 80 prosent av inntektene kommer fra russiske kunder. Verftet driver vedlikehold og oppgradering av skip opp til 5000 tonn, og sanksjonene mot Russland kan allerede merkes. I den store hallen ligger et russisk skip som brukes i oppdrettsnæringa. Den er nymalt og har fått påmalt nytt navn, men mangler både propell og aksling.

– Den norske underleverandøren vil ikke levere det til oss, siden skipet er russisk, forteller Ingebrigtsen.

Det er også usikkert om Kimek vil få betalt.

– Det er kontantstrømmen som kan bli problemet. Vi har aldri hatt problemer med at russiske kunder betaler for seg, men med sanksjoner mot russiske banker, vil vi ikke få betalt. Da kan vi heller ikke ta på oss jobber, understreker klubblederen.

Uskyldig tredjepart

Om de russiske kundene forsvinner, vil det ramme mange.

– Alle som jobber i og med fiskeindustrien langs kysten av Finnmark og langt sørover i både Troms og Nordland, er avhengig av handel med Russland. Jeg har dessverre ingen glasskule som jeg kan se inn i som kan fortelle meg hva som skjer på kort sikt. Vi har arbeid de neste to til fire ukene, men etter det vet vi ikke. Dette er en større hump for oss enn koronaen, sukker han.

Nettopp derfor mener han det trengs hjelp til det samfunnet i Norge som trolig har tettest kontakt med Russland. Ingebrigtsen legger ikke skjul på at han frykter at avstanden fra Sør-Varanger til sentrale norske myndigheter gjør det vanskeligere.

– Jeg vet ikke om de forstår hvor raskt og hvor hardt vi blir rammet av de sanksjonene. Vi er en tredjepart som blir rammet uskyldig. Hadde vi visst at dette var noe som varte bare to måneder, hadde vi klart oss, men nå vet vi ingenting, sier Ingebrigtsen.

Sekretær i klubben, Steffen Evertsen, ser heller ikke noe lysning i sikte.

– Det er vanskelig å være positiv nå, sier han.

Redd folk vil flytte

Leder i LO i Troms, Finnmark og Svalbard, Bjørn Johansen, ser det samme bildet.

– Vi har aldri sett på Russland som våre fiender, men når de angriper Ukraina, så sitter vi i klisteret. Krisa i Ukraina og ringvirkningene av sanksjonene mot Russland vil få stor effekt her, og jeg tror ikke sanksjonene vil bli hevet før Vesten igjen har tillit til russiske myndigheter. Det kan ta lang tid. Vi er redd for at folk blir permittert, og da drar de. Det er det jeg ser mørkest på, sier han.

Sammen med næringslivet og lokale politikere har de brukt all tid på å forklare hvilke utfordringer Sør-Varanger-samfunnet har som følge av krigen i Ukraina og de medfølgende sanksjonene mot Russland. Det håper han skal gi resultater.

– Nå skjønner politikerne sentralt hva som er utfordringen her. De skjønte kanskje ikke at det kom til å ramme så hardt og så fort her, men nå har LO sentralt og politikerne tatt signalene, sier Johansen.

Kan miste 200 arbeidsplasser

Allerede 7. og 8. mars kommer både finansminister Trygve Slagsvold Vedum og næringsminister Jan Christian Vestre til Kirkenes. De bør ikke komme tomhendt nordover, skal man tro ordfører Lena Norum Bergeng.

– Jeg forventer at de kommer med en pakke til omstilling her. Hvis ikke er det mørkt og svart for mange bedrifter her, sier hun.

– Har det tatt for lang tid for sentrale politikere å forstå alvoret i situasjonen til dere her oppe tett på den russiske grensa?

– Jeg hadde nær sagt at det ikke har tatt lengre tid enn vanlig, smiler hun litt oppgitt, men legger til at hun forstår at det kan være vanskelig å se hele bildet når man ikke bor i Sør-Varanger.

– Vi kan miste minst 200 arbeidsplasser som følge av sanksjonene bare her i Sør-Varanger, og kommunen risikerer å miste 35 millioner kroner i skatteinntekter årlig, forklarer hun.

Kalde hoder og varme hjerter

Norum Bergeng minner om at Sør-Varanger har blitt rammet av sanksjoner mot Russland lenge før invasjonen i Ukraina 24. februar. Det har heller ikke vært den eneste krisen Sør-Varanger har måttet håndtere.

– Da Russland annekterte Krim i 2014 mistet folk innen fiskeeksporten levebrødet sitt over natta, og da gruveselskapet Syd-Varanger gikk konkurs året etterpå, mistet 400 mennesker jobbene sine. De to siste årene har koronakrisen stengt grensa mot Russland, så vi er et prega samfunn, poengterer Ap-ordføreren i Sør-Varanger.

Krigen har også medført at alt samarbeid over grensa mot Russland er lagt på is inntil videre.

– Vi har jobbet i flere tiår med å skape et godt samarbeid med Russland både alle områder. Vi har samarbeidet på kultur, idrett, helse, tekniske tjenester og miljø. Dette samarbeidet kan det ta kort tid å rive ned, og kanskje blir det aldri det samme igjen, sier hun.

Mellom 400 og 500 av de drøyt 9900 innbyggerne i kommunen hennes er fra Russland, og det er også et 30-talls ukrainere bosatt i Sør-Varanger.

– Vi tar vare på hverandre i Sør-Varanger, og i en slik situasjon som nå er det viktig å holde hodet kaldt og hjertet varmt, avslutter ordfører Lena Norum Bergeng.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen