Leder for Redd Barnas Norgesprogram, Monica Sydgård, mener alle voksne; enten de er foreldre, lærere eller besteforeldre, har et spesielt stort ansvar for hvordan man snakker om det som skjer i Ukraina når barn er til stede, eller i sosiale medier:
– Det er veldig viktig at vi voksne er oss bevisst hvordan vi snakker om andre med bakgrunn fra landene i konflikten, og vite at barn hører det meste. Stygge kommentarer voksne sier til barna eller lar barn overhøre, gjentas i skolegården. Det er viktig å tenke på dagene som kommer, sier Sydgård til Dagsavisen.
[ Det er ikke jod du trenger om det smeller ]
«Det er dårlig å være russer»
Det bor om lag 4.000 personer født i Norge med russiske foreldre, og rundt 1.000 personer med ukrainske foreldre, ifølge Statistisk sentralbyrå. I tillegg kommer andre som bor eller jobber i Norge med ulik russisk tilknytning.
Monica Sydgård i Redd Barna mener det i tiden framover er viktig å ta vare på og ha omsorg for begge parter:
– Verken russiske barn i Norge eller russere flest har skyld for krigen som nå utspiller seg. Ingen ungdommer her til lands skal klandres på nett for hva som foregår i Kreml, og ingen barn i norske skolegårder skal mobbes for hva voksne personer velger å gjøre, sier Monica Sydgård i Redd Barna.
Dagsavisen har snakket med Egor Reiersen ved det norsk-russiske kultursenteret i Oslo. Selv om skolebarn på det sentrale Østlandet har hatt vinterferie den siste uken og dermed ikke har truffet hverandre som vanlig, bekrefter han at også de vet om uskyldige barn med russisk bakgrunn i Oslo, som har opplevd mobbing eller hets den siste uken.
– Stort sett er hets heldigvis noe vi ikke opplever. Men vi kjenner til at ei ni år gammel jente har opplevd å bli mobbet og har fått høre at «det er dårlig å være russer» og at «russere holder med Putin», forteller Egor Reiersen, som selv har russiske foreldre og kom til Norge som 13-åring i desember 1996.
Han tror mange russere føler på skam over det som nå skjer, og oppfordrer i likhet med Redd Barna voksne til å være ekstra oppmerksomme på hvordan de ordlegger seg når de er sammen med barn.
– Ingen barn har skyld i krig. Det er det viktig at voksne og lærere på skoler og i barnehager snakker med barna om i dagene framover, sier leder for Redd Barnas Norgesprogram, Monica Sydgård.
[ Oslo-politikerne i møter om flyktninger ]
Måtte fjerne mellomnavnet sitt
Før helgen bekreftet styrelederen i den norsk-russiske foreningen i Bodø, Tatiana Cruickshank, overfor Avisa Nordland at barn er blitt hetset som en følge av den russiske invasjonen av Ukraina. Etter å ha snakket med flere av foreningens 80 medlemmer, kunne hun fortelle at flere barn hadde hatt en særdeles vond dag på skolen:
– Medlemmene våre er fra flere ulike land som har russisk som morsmål og identifiserer seg med hjemlandet. Flere har fortalt meg at ungene deres har opplevd å få hets på skolen i dag. Det er snakk om ungdomsskoleelever, uttalte Tatiana Cruickshank til Avisa Nordland.
– Det er naturlig at folk snakker om det, og det er fint at lærerne tar det opp i klasserommet. Men da er det viktig å presentere saken på en tydelig og klar måte. Det er fort gjort at unger kan begynne å fordele skyld i en slik sak, sa hun videre til avisen.
Lørdag skrev NRK om 17 år gamle Anastasia Solheim i Molde, som har opplevd å få hatmeldinger fra hele landet fordi hun er halvt russisk, mens hun er like fortvilet over Putins grufulle handlinger som det nordmenn er.
– Folk ber meg skamme meg fordi jeg er russisk, og de klarer ikke å skille mellom Putin og den vanlige befolkningen. De fleste i Russland vil ikke ha krig og hjertet vårt er med Ukraina, uttalte Solheim til NRK.
Under lørdagens demonstrasjon trøstet hun sin 16 år gamle venninne Nadia Ohrvik fra Ukraina, som gråt over krigen i morens hjemland. Også hun med familie i Russland.
NRK skriver videre at de mange negative meldingene Solheim har fått i sosiale medier, har gjort at hun har måttet fjerne mellomnavnet sitt fra sosiale medier.
– Folk sier de ikke vil se meg i Norge lenger, og det er så vondt, for folk tror ikke på meg når jeg sier at jeg støtter Ukraina. Jeg kjenner også andre russere i Molde og i andre deler av landet som opplever hets, sier hun til NRK.
[ Russiske Evgenij føler på skam og frykt etter invasjonen: – Kan ikke ikke snakke ut om det ]
- Krig mot barn
Leder for Redd Barnas Norgesprogram, Monica Sydgård, reagerer kraftig på historiene hun får høre om:
– Russiske barn i Norge skal ikke hetses for krigen i Ukraina, slår hun fast.
Da Redd Barna ble grunnlagt for mer enn 100 år siden, handlet innsatsen etter første verdenskrig om å redde den tapende parts barn fra å sulte. Siden den gang har organisasjonen som også jobber i Ukraina og i landene rundt, vært opptatt av at barn ikke kan straffes for voksnes handlinger.
– Enhver krig er en krig mot barn. Vi ser det samme i Ukraina der vi nå er bekymret for landets 7,5 millioner barn – mange av dem på flukt fra hjemmene sine.
– Det er viktigste vi kan gjøre er å stå sammen om å ta vare på barna uansett hvilket land de eller foreldrene kommer fra. I tiden framover trenger barna våre gode, trygge rollemodeller som respekterer hverandre. Russiske barn i Norge skal ikke hetses for krigen i Ukraina, understreker Monica Sydgård i Redd Barna.
[ Daryna (4) blant de første flyktningene fra Ukraina som ankom Norge ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
