Nyheter

Ber Støre-regjeringen gi tydelige signaler til Equinor: – Kan ikke fortsette samarbeid

Gjennom det norske Oljefondet eier Norge aksjer i russiske selskaper verd rundt 30 milliarder kroner. -Norge må revurdere sitt eierskap i Russland, mener Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité.

Seniorrådgiver Aage Borchgrevink er særlig engasjert i Helsingforskomiteens arbeid i Georgia og Russland, og har i lang tid fulgt utviklingen på nært hold. Han mener Russlands krigshandlinger i Ukraina, fordrer at norske myndigheter tar et selvstendig, nasjonalt ansvar og ikke bare dilter etter EU:

– Norges eierskap i russiske selskaper gjennom Oljefondet gjør at vi må reagere hardt mot det som nå skjer, og ta et selvstendig ansvar der vi ikke bare følger EUs sanksjoner. Mange av disse aksjene er knyttet til selskaper av strategisk betydning for Kreml i krigen mot Ukraina. Dette pålegger Norge et særskilt ansvar, sier Borchgrevink.

Aage Borchgrenvink

Han sier at flere av selskapene i Oljefondets portefølje, allerede er sanksjonert etter at den væpnede konflikten mellom Russland og Ukraina startet i 2014.

– Allerede før 2014 gikk det norske Oljefondet inn på den russiske børsen og gjorde oss til medeier i noen av de mest korrupte selskapene i Europa. Selv om vi solgte de russiske statsobligasjonene før jul, har vi ikke tatt ansvar og ryddet opp etter det som skjedde i 2014, sier Borchgrevink, og fortsetter:

– Fondet skal liksom ikke være politisk, men Oljefondets investeringer har de facto vært høyst politiske, og har legitimert og gitt kapital til noen av de russiske selskapene som nå finansierer krigen mot Ukraina, understreker Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité.

Må gi Equinor et signal

På spørsmål om hva han mener bør gjøres, og ikke minst hvilket ansvar den norske regjeringen bør ta, peker Borchgrevink på flere tiltak.

Siden satsingen på det store, arktiske gassfeltet Sjtokman kollapset i 2012, har Equinor samarbeidet tett med Rosneft, oljegiganten som ledes av Igor Setsjin, en av Putins gamle venner fra KGB. Selskapene samarbeider blant annet om utnyttelse av teknisk krevende oljeforekomster i Samara-regionen.

– Putin har aldri lagt skjul på at energi er et strategisk våpen, og at Rosneft og Gazprom er statens forlengede armer i olje- og gassmarkedene. At det statlig eide energiselskapet Equinor har et strategisk samarbeid med blant andre Rosneft som utvilsomt er viktig for Kreml, og som er med på å finansiere krigen i Ukraina, er fullstendig uholdbart, fastslår Aage Borchgrevink.

Han fremholder at styret i ethvert selskap normalt vil lytte til sine eiere, som i prinsippet kan innkalle til ekstraordinær generalforsamling for å fortelle hvor skapet skal stå.

– Jeg mener regjeringen må gi Equinor et tydelig signal om at de ikke kan fortsette et strategisk samarbeid med et selskap som finansierer en aggresjonskrig i Europa, understreker Borchgrevink overfor Dagsavisen.

Sanksjonsloven

Han peker videre på at flere russiske selskaper, deriblant Lukoil, er godt etablert i Norge. I 2011 ble Lukoil det første russiske oljeselskapet som ble prekvalifisert som operatør på den norske kontinentalsokkel. Selskapet åpnet kontor i Oslo i 2012, og har siden den gang blitt tildelt flere lisenser for leteboring.

Selskapet er også med i Norsk olje og gass, som er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter, og Næringslivets Hovedorganisasjon NHO.

– Det å vurdere i hvilken grad den norske stat skal nekte Lukoil og andre russiske selskaper på norsk sokkel, nye lisenser, mener jeg er et minimum av hva regjeringen Støre må se nærmere på, sier Aage Borchgrevink i Helsingforskomiteen til Dagsavisen.

Se video: Støre: – I dag våknet Europa til krig

Samtidig mener han det er avgjørende at Norge tar i bruk den såkalt «Sanksjonsloven» som gir mulighet til å sanksjonere enkeltpersoner og selskaper som allerede er sanksjonert andre steder i verden.

– Det å bruke denne muligheten aktivt mot den navngitte eliten; nærmere bestemt selskaper, privatpersoner og russiske tjenestemenn som er involvert i grove folkerettsbrudd – slik krigen i Ukraina er, er noe Norge bør annonsere at de vil gjøre høyt og tydelig, fastslår Borchgrevink.

Helt konkret vil denne type sanksjoner for eksempel dreie seg om å gjøre penger eller eiendom i Norge, som disse aktørene disponerer, utilgjengelig for dem i tillegg til å nekte dem innreisevisum.

– Tanken er å ansvarliggjøre dem som har begått forbrytelser men har straffrihet i sitt eget hjemland, sier Aage Borchgrevink.

Krigsforbrytertribunal

Aage Borchgrevink forteller at Den norske Helsingforskomité vil at det så raskt som mulig etableres et krigsforbrytertribunal knyttet til Russlands krigshandlinger i Ukraina:

– Jo fortere dette skjer, desto bedre. Det er et viktig signal til russiske kommandanter om at deres handlinger vil få konsekvenser for dem på sikt. Grove krigsforbrytelser både i Georgia og den russiske republikken Tsjetsjenia, er begge eksempler på hvordan forbrytelser mot menneskeheten har fått skje ustraffet. I disse regionene har straffrihet vært en pådriver for konflikten, forklarer Borchgrevink.

Han mener FN-tribunalet for det tidligere Jugoslavia er eksempel på det motsatte, der oppgjøret med de grove forbrytelsene har vært et viktig bidrag for at land og folk kunne komme videre.

– Hvilken rolle mener du Norge kan spille for raskt å få opprettet et krigsforbrytertribunal knyttet til Ukraina?

– Statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Anniken Huitfeldt bør ta dette opp med sine kolleger i EU så snart som mulig. Både denne saken, og de økonomiske tiltak jeg allerede har pekt på, vil være et tydelig signal til rike folk i Russland, som Putin er helt avhengig av. Dette vil kunne påvirke Russlands politikk både på kort og lang sikt.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen