– Dette kommer dessverre ikke som noen overraskelse. Tallene er brutale i en tid som denne, sier mobbeombud i Oslo, Kjerstin Owren til Dagsavisen.
Hun påpeker at både ombud, fagpersoner, barnerettighetsorganisasjoner og ikke minst elevene selv har uttrykt stor bekymring knyttet til ivaretakelsen av elevrettigheter i løpet av de siste to årene.
– Retten til et trygt skolemiljø er intet unntak, sier Owren.
Voksenfravær
Ifølge tall fra Elevundersøkelsen som er offentliggjort i dag, har det vært en jevn negativ trend i forekomsten av opplevd mobbing på 7. trinn i hovedstadsskolen:
- For tre år siden – altså skoleåret 2018/19, sa 7,5 prosent av Oslo-elevene på 7. trinn at de ble mobbet 2–3 ganger i måneden eller oftere. Tallene fortsatte å stige både i skoleåret 2019/2020 og 2020/21, til henholdsvis 7,9 og 8,1 prosent, før de i år har flatet ut på 8 prosent.
- Årets tall avdekker størst økning i mobbetallene blant 15-åringene på 10. trinn, som har økt med ett prosentpoeng fra 5,3 til 6,2 i løpet av det siste året, og nå ligger over landsgjennomsnittet (på 5,7 prosent).
- Det viser seg også at omfanget av digitale mobbingen har økt på 7. trinn, der 2,8 prosent av elevene sier de har opplevd dette. Andelen som mobbes på denne måten i Oslo er noe lavere enn i landet ellers.
- Selv om Elevundersøkelsen ikke er obligatorisk på 5. trinn, og det dermed er knyttet noe større usikkerhet til tallene, er det verd å merke seg at hele 11 prosent av 5. klassingene i Oslo sier at de jevnlig er blitt mobbet.
På spørsmål om hvordan hun vil forklare at mobbetallene ikke har gått ned, men tvert imot har økt på flere skoler i en periode da Oslo har hatt mer hjemmeskole enn noen andre kommuner i landet, svarer mobbeombud Kjerstin Owren:
– Dette viser at mobbing er noe mer enn bare å utsettes for ubehag av andre. Utenforskap og opplevelsen av å ikke være en del av gjengen er en subjektiv opplevelse. Den føler man på enten man er på skolen eller sitter hjemme alene foran skjermen. Det er på skolen man aktivt kan både stanse utviklingen av uheldige kulturer, og samtidig bygge og vedlikeholde inkluderende fellesskap, sier mobbeombud Kjerstin Owren.
Hun mener mindre fysisk tilstedeværelse på skolen i kombinasjon med uforutsigbare skoledager og høyt voksenfravær, har slått negativt ut for miljøet blant elevene:
– Det sier seg selv at risikoen for økt opplevd utenforskap har vært høy, og økende, de siste to årene, sier hun.
[ Tre elever i hver klasse blir mobbet på 5. trinn ]
– Lite involvert
Dette var også bakgrunnen for at Mobbeombudet i Oslo våren 2021 anbefalte at det måtte legges ned en ekstra innsats for elevenes psykososiale miljø ved skolestart den påfølgende høsten – nettopp for å minske risikoen for mobbing og utenforskap.
– Denne anbefalingen vet jeg ikke hvordan blir fulgt opp. Jeg har blitt svært lite involvert i dette arbeidet i 2021, sier mobbeombud Kjerstin Owren.
– Hvordan vurderer du skoleeiers ansvar for den utviklingen vi nå ser i Oslo?
– Det er ett år siden det ble gjennomført en stor høring om elevenes læringsmiljø i Oslo. Her fikk vi høre om systemene som var i ferd med å falle plass og alle planene som var rett rundt hjørnet. Jeg håper politikerne plukker opp tråden herfra og etterspør hva konkret som er gjort i 2021 for å ivareta elevenes rett til et trygt og godt psykososialt miljø, og hvordan man har målt effekten av dette arbeidet, svarer Owren.
Sett fra mobbeombudets perspektiv er skolene fremdeles overlatt til seg selv i uforholdsmessig stor grad i kampen mot mobbing.
– «Vi venter og ser» og «dette er ikke mitt ansvar», er de to farligste holdningene man kan ha til dette arbeidet. Kanskje kan årets Elevundersøkelse inspirere til en ny debatt om læringsmiljø som kan fokusere på elevenes rettigheter og deres erfaringer med systemene våre, oppfordrer mobbeombud Kjerstin Owren i Oslo.
– Veldig alvorlig
Leder i Utdanningsforbundet Oslo, Therese Thyness Fagerhaug, synes det er urovekkende at mobbetallene går i gal retning på 10. trinn og står høyt på stedet hvil både på 5. og 7. trinn:
– Ja, jeg vil si det er litt overraskende – særlig med tanke på hvilken bevissthet som har vært rettet mot mobbing de senere årene.
– Det er veldig alvorlig når mobbetallene går oppover. Selv om tallene på 10. trinn har variert ganske mye de siste årene, er økningen fra i fjor til i år betydelig. Dette er et tydelig signal om at her må innsatsen forsterkes, sier Fagerhaug til Dagsavisen.
Hun mener det nå er avgjørende at både Utdanningsetaten i Oslo kommune, og hver enkelt skole, dukker ned i tallene for å avdekke mulige mønstre og årsaksforklaringer.
– En viktig jobb framover blir å se på hvordan pandemi og hjemmeskole har påvirket utviklingen i mobbing og utenforskap, fremholder lærerlederen.
Therese Thyness Fagerhaug mener mange barn og unge har opplevd det som svært vanskelig å ikke kunne være sammen med alle de vante vennene sine under pandemien.
– Har påvirket dem
– Det er nok ingen tvil om at dette har påvirket dem. Kanskje er man blitt mer sårbar for å føle seg utestengt eller mobbet. Og kanskje har det også ført til mer mobbing, mener Fagerhaug.
Hun mener samtidig at hjemmeskole og strenge smitteverntiltak har gjort det ekstra utfordrende for lærerne å følge med på hva som skjer og oppdage mobbing. I tillegg mener hun det har vært vanskeligere for elevene å betro seg til læreren via en skjerm, enn ansikt til ansikt om det som kjennes vondt og vanskelig.
– Hvordan vurderer du innsatsen mot mobbing i Oslo-skolen de siste årene?
– Jeg tror det har vært jobbet ganske ulikt med dette fra skole til skole. Det er avgjørende viktig at vi har en fagetat som gir skolene den hjelpen og støtten de trenger – når de trenger den. Mange skoler har bruk for tett oppfølging, understreker Therese Thyness Fagerhaug, leder i Utdanningsforbundet Oslo.
– Bør vise ydmykhet
Mobbeombud i Oslo, Kjerstin Owren, håper politikerne og direktørene i Utdanningsetaten ikke slår seg til ro med tallene i Elevundersøkelsen, men tvert imot erkjenner at de har et stort og viktig ansvar som skoleeiere.
– Dette krever krystallklare ansvarslinjer og noe mer enn bare ord og planer.
– Det kunne kledd oss å være dønn ydmyke nå. Beklage til de elevene som vi heller ikke i år har lyktes med å gi et inkluderende læringsfellesskap, og tydelig uttrykke at her er det vi voksne som har ansvaret. Heller dét, enn å bortforklare med pandemi eller komme med løfter om hvordan ting skal bli fremover «når bare …». Det er unnskyldninger en del elever kjenner igjen fra skolehverdagen uansett, sier Oslos mobbeombud Kjerstin Owren.
Tall fra «Ung i Oslo 2021», som ble publisert i september i fjor, utfyller bildet av hvordan elever på ungdomstrinnet og i den videregående skolen i Oslo har det.
Denne viste at færre trives på skolen enn før, færre opplever at lærerne deres bryr seg om dem, flere føler at de ikke passer inn blant elevene i klassen og flere kjeder seg på skolen. Endringene føyer seg inn i et mønster som er dokumentert både i og utenfor Oslo over en lengre tidsperiode.
Det har også vært en økning fra 2018 i andelen som opplever mye stress på skolen. På landsbasis rapporterer halvparten av de unge om skolestress. I Oslo gjelder dette hele 60 prosent av elevene. Andelen som skulker er også høyere i Oslo enn ellers i landet.
På den positive siden er flere Oslo-elever fornøyd med skolen sin, og færre kjeder seg, enn ellers i landet. Samtidig er det verd å merke seg at andelen elever som svarte at de kjeder seg på skolen økte fra 44 til 68 prosent på bare seks år, fra 2015–2021.
[ Mindre trivsel, mer stress ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
ELEVUNDERSØKELSEN
I dag offentliggjør Utdanningsdirektoratet funn fra Elevundersøkelsen 2021. Om lag 442 500 elever deltok.
Undersøkelsen gjennomføres fra 5. trinn til og med siste året på videregående skole.
Nasjonalt rapporterer 5,9 prosent av elevene om at de har blitt mobbet på skolen 2–3 ganger i måneden eller oftere.
---
