Nyheter

Rekordmåling for Rødt: Nå er Moxnes større enn Vedum

For første gang ser Rødt 10-tallet på en partimåling. Nå er Bjørnar Moxnes leder for landets tredje største parti.

Oppslutningen på 10,3 prosent i februar er ny rekord for Rødt på målingen som Opinion har gjort for FriFagbevegelse, Dagsavisen og Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Det er også første gang en tosifret prosentandel av velgerne har valgt å gi sin stemme til partiet. De blir med det større enn både Sp og Frp.

– Dette er en historisk dag for Rødt, og det er kanskje sånn det føles å vinne et OL-gull. Dette skal vi feire og markere på helgas landsstyremøte, sier partileder Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.

Tredje største parti

Det er flere gledelige nyheter for Rødt-lederen på denne februarmålingen:

Etter en framgang på 2,4 prosentpoeng får partiet den tredje største oppslutningen, kun slått av det største partiet Høyre og Ap som nummer to, og har bare Høyre foran seg i velgerlojalitet.

Nær ni av ti av de som sier at de stemte på Rødt (85,8 prosent) og Høyre (88,1 prosent) ved valget i fjor, sier at de ville ha stemt på de to partiene hvis det var valg i morgen.

– Den politiske eliten har mistet troa på fellesskapsløsninger og demokratisk styring, hevder Moxnes.

– Altfor mye er blitt overlatt til markedet. Det store flertallet er derfor enig med oss. De savner partier som tar tilbake kontrollen over markedet. Det er årsaken til at vi gjør det så bra, sier han.

Partiet til Moxnes har også doblet oppslutningen fra valget i høst. Dersom denne Opinion-målingen hadde vært valgresultatet, ville partiet ha økt antallet stortingsrepresentanter fra 8 til 18.

Aldri har et parti så langt ut på venstre fløy vært det største opposisjonspartiet til venstre for Ap. Med 10-tallet på ryggen er Rødt i ferd med å skape et nytt politisk landskap.

Venter på friske roser

Ytterfløyene i politikken beveger seg i motsatt retning på denne målingen. Mens Rødt setter ny rekord og ser 10-tallet for første gang, går Frp tilbake 2,9 prosentpoeng – fra 12,8 prosent i januar til 9,8 prosent i februar. Det er den svakeste målingen for partiet siden august i fjor.

– Veksten vår tar luven av Frp, konstaterer Rødt-lederen.

– Statsministeren bør sende oss en bukett med friske roser. Ikke bare kritiserer vi regjeringen og kommer med forslag til løsninger – både når det gjelder en makspris på strøm og regulering av krafteksporten – men vi lukker også rommet for Frp og leder Sylvi Listhaug, føyer han til.

Funnet sammen i felles saker

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har tidligere antydet at Frp og Rødt argumenterer påfallende likt, finner sammen i felles saker og setter tonen i Stortinget. Det dominerende i debatten har vært strømkrisen og den raske spredningen av koronavarianten omikron.

– Vi har ikke stemt for en Høyre-politikk i Stortinget. Frp snur kappen etter vinden og later nå som de er imot alt det som de tidligere ivret for. Dette handler om troverdighet. Velgerne lar seg ikke lure. Derfor er det vi, og ikke Frp, som opplever denne framgangen, hevder Moxnes.

Av standpunktene partiet har hatt i opposisjon som er motsatt av da de var i regjering, nevner Rødt-lederen byggingen av utenlandskabler og støtten til EUs energibyrå Acer.

Trøblete for høyresiden

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning synes det er interessant at den sittende regjeringen har en så tydelig opposisjon på venstresida som Rødt.

– Opposisjonens rolle er å være kritisk, men dette gjør det vanskelig for partiene på høyresiden å finne en god innfallsvinkel for å kritisere regjeringen, fastslår Bergh overfor FriFagbevegelse.

– Dette er en historisk måling for Rødt. Partiet har vokst over flere måneder og tjener på å være aktive som opposisjonsparti til venstre for regjeringen. Det er en gunstig posisjon å være i, sier han.

Valgforskeren tilskriver Rødts solide økning med standpunktene om strømsituasjonen og smitteverntiltakene til regjeringen under koronapandemien.

– Rødt vinner på at regjeringen er i en vanskelig situasjon, selv om denne målingen er bra for venstresiden. Den store bevegelsen mellom partiene er det Rødt som kommer best ut av, sier han.

Ap opp fra bunnotering

Ap har kommet seg på beina igjen etter bunnoteringen i januar. Partiet går fram 3,0 prosentpoeng, men oppslutningen på 21,9 prosent i februar ligger likevel 4,4 prosentpoeng under valgresultatet i september i fjor. Seks av ti av dem som sier at de stemte på Ap ved valget, ville ha gjort det samme om det var valg i morgen.

– Jeg tror vi går fram på målingene når folk ser at vi holder løftene våre. Vi sa vi skulle gjøre arbeidslivet tryggere for alle som går på jobb, at vi skulle satse på nye jobber over hele landet og styrke vår felles velferd. Den jobben er vi godt i gang med, sier nestleder Bjørnar Skjæran.

Ap er sammen med Frp det partiet hvor flest velgere har satt seg på gjerdet. Velgerlojaliteten til Ap er 61,1 prosent.

Barometer

Ap, Sp og SV uten flertall

Sp har ikke klart å løsrive seg fra det svake Opinion-resultatet i januar. Mens partiet ble målt til sterke 20,1 prosent og 19,1 prosent i januar og februar i fjor, er oppslutningen på henholdsvis 9,4 prosent og 9,5 prosent nå.

Ergo: Partiets oppslutning er så godt som halvert i løpet av ett år.

Målingen viser et mindretall med 74 mandater til regjeringspartiene Ap, Sp og budsjettpartner SV. De tre partiene mister 15 mandater på Stortinget sammenlignet med stortingsvalget i september.

Trøsten for regjeringen er at det fremdeles er flertall for rødgrønn blokk med MDG og Rødt. De fem partiene har til sammen 94 mandater. Det kreves 85 for å ha flertall.

– Bakgrunnen for det rødgrønne valgskredet i fjor var at folk var luta lei økte forskjeller, skattekutt for de rike, privatisering og sentralisering. De ønsket å ta et oppgjør med dette og få en ny kurs. Det ønsket står like sterkt i dag. Mange er derfor frustrerte over at regjeringen ikke helt leverer, konkluderer Bjørnar Moxnes.

– Rødt vil bruke mer penger på alt og alle

Parlamentarisk nestleder Hans Andreas Limi i Frp sier at denne målingen avviker mye fra gjennomsnittet av målinger.

– FrP vil ha makspris på strøm for alle og redusere drivstoffavgiftene. Vi vil bygge ut mer vannkraft og stoppe elektrifiseringen av sokkelen. Vi ønsker private bedrifter velkommen til å gjøre samfunnet bedre, ikke offentlige monopol og køer. Så sent som i Stortinget i dag opplevde vi at finansministeren fra Senterpartiet ikke hadde et eneste svar på de utfordringene vanlige folk nå opplever med de skyhøye regningene, sier Limi i en epost til FriFagbevegelse.

Limi beskriver Rødt som et «kommunistisk parti som vil bruke mer penger på alt og alle», og sier at partiets ønske om å, blant annet, trappe ned oljenæringen vil sette næringsliv og arbeidsplasser i fare.

– Norge og vanlige folk vil bli fattigere med Rødts kommunistiske ideologi. Den har endt på skraphaugen i alle land der den er prøvd ut og er det absolutt siste Norge trenger nå, sier Limi.

Fakta om målingen

Opinions barometer for februar er basert på 968 telefonintervjuer i perioden 1.–7. februar 2022.

72 prosent har avgitt svar om partireferanse.

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginen som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen