OL i Kina i 2022 er omstridt. Men dette er ikke første gang

I år arrangeres vinter-OL i Beijing i Kina. Men i likhet med historiens mange eksempler roper mange i år om boikott av de Olympiske lekene. Kinas innblanding i demokratiet i Hong Kong og okkupasjonen av Tibet blir nevnt som grunner for å boikotte. Hovedårsaken er likevel Kinas behandling av uigurene. Amnesty-rapporter dokumenterer at uigurer ofte blir fengslet mistenkt for separatistvirksomhet. De blir torturert, satt i harde arbeidsleirer og henrettet.

Til tross for et tungt bakteppe av menneskerettighetsbrudd har Kina fått tildelt lekene, og forberedt en folkefest til fem milliarder kroner. At OL arrangeres under kontroversielle omstendigheter, er ikke første gangen. Dagsavisen har laget en oversikt over noen av de mest omstridte OL-arrangementene gjennom tidene.

– Det er vanskelig å si om det er en bevisst strategi som ligger bak å gi OL til land som har vanskeligheter med demokratiet og menneskerettighetene. Er det for å bidra til å gjøre situasjonen i landet bedre, spør forfatter Hans Olav Lahlum, som har skrevet to bind om vinter-OL sammen med Øyvind Tronstad.

– I den grad folk har hatt den ideen, har den aldri slått til. Det har gjennomgående ikke blitt bedre demokrati eller menneskerettigheter i noen av landene som følge av at de har arrangert OL, sier han til Dagsavisen.

[ Her får du alt om OL i Beijing  ]

Ikke de flinkeste gutta i klassen

Det er ikke første gangen Beijing arrangerer OL. I 2008 arrangerte de sommer-OL, og også den gang ble valget av Kina som vert kritisert, fordi mange var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene. Kina sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske lekene.

– Et argument noen reiser er at Norge og andre vestlige land burde tilby seg å arrangere OL for å unngå at det havner i fanget på land som Kina, for vi står jo igjen med ganske dårlige alternativer, sier Lahlum til Dagsavisen.

– Det var vel Kina og Kasakhstan som sto igjen som alternative land å stemme på, og det er jo ikke akkurat de flinkeste gutta i klassen, legger han til.

At Kina tildeles vinter-OL noen år etter at det ble bråk for arrangeringen deres av sommer-OL, kan man stille spørsmål ved, mener Lahlum. Han vil ikke si at Norge burde boikotta OL i år, og forstår at norske utøvere ønsker å delta.

– Men vi kan ikke havne i denne situasjonen igjen, sier han.

På den positive siden ser det ut til å bli vesentlig bedre i årene fremover, påpeker Lahlum. De neste OL-arrangørene er Paris, Los Angeles og Brisbane. Det er i land som i dag ser ut til å stå stødig demokratisk, mener han.

Flere ganger har de Olympiske lekene enten blitt boikottet eller forsøkt boikottet.

OL i Berlin i 1936

Berlin ble tildelt de olympiske lekene kun noen måneder før Adolf Hitler kom til makten i januar 1933. Fordi Hitler så OL som et utstillingsvindu for det tredje riket, og en mulighet til å male et rosenrødt bilde av Nazi-Tyskland, ble lekene ble sterkt preget av nazisymboler og nazipropaganda, ifølge Norges Olympiske Museum. De skriver at olympiske leker aldri har vært utnyttet så kynisk og massivt i politisk hensikt som de ble i Berlin i 1936.

Tyskernes propagandamaskin var også dominerende under vinter-OL som Tyskland arrangerte fem måneder tidligere, i Garmisch-Partenkirchen i Bayern. Men Berlin-OL overgikk alt. Bygninger ble dekorert med symboler, og mektige folkeparader med tusenvis av deltakere gjorde sterkt inntrykk. Flagg og bannere med nazisymboler dekket den tyske hovedstaden.

«Åpningen av De olympiske leker har overgått enhver forventning. Lekene vil etter alle solemerker oppnå det Tysklands herskere åpenlyst har ønsket at de skulle, nemlig å gi verden et nytt sted å betrakte Det tredje rike fra». Det skrev den amerikanske New York Times-journalisten Frederick Birchall om åpningen av OL i Berlin 1. august 1936, ifølge Historienet. Under vaiende faner marsjerte veltrente unge menn og kvinner inn på det enorme, nybygde Olympiastadion og forbi Hitler. Rollen som OL-vert passet Hitler dårlig. OLs idealer om folkefellesskap og rettferdig konkurranse var «noe jøder og frimurere har funnet på», og de «hører på ingen måte hjemme i et rike styrt av nasjonalsosialister», mente han.

Hitler ville ikke ha med jøder i lekene, men han måtte gi seg, da IOC truet med å stoppe lekene. I mange land ble det snakket om boikott av lekene på grunn av nazistenes rasepolitikk. Men det ble det ingenting av truslene den gang heller.

OL i Berlin var også den første som ble vist på TV, i hvert fall ble deler av arrangementet det.

– Både sommer- og vinter-OL som ble gjennomført i Tyskland i 1936 var godt gjennomførte leker, rent teknisk sett. De mobiliserte et stort publikum, sier Lahlum.

Da arrangementene gikk av staben ble de omfattet som en folkefest, selv om propagandaen som foregikk var iøynefallende for mange. Men i ettertid har arrangementene stått igjen som betenkelige, mener Lahlum.

– OL i 1936 var veldig kontroversielle propaganda-arrangementer, som ser enda verre ut når man kjenner historiens videre gang.

[ Utelukker manipulering av blodprøver under Beijing-OL ]

OL i Moskva i 1980

Det anspente forholdet mellom Sovjetunionen og Vesten ble nok en gang satt på prøve da sovjetiske tanks rullet inn i Afghanistan i 1917. Sommerlekene i Moskva i 1980 ble avholdt kun et drøyt halvår etter Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan. Da var den kalde krigen på frysepunktet. I protest mot innmarsjen gikk 65 land, blant dem Norge, sammen om å boikotte de Olympiske lekene. Det var USA som tok initiativ til boikotten.

– Forutsetningene endra seg fordi Sovjet gikk til angrep i Afghanistan. Det var en omstridt beslutning i USA om å boikotte OL. Det som ble følgen av det, var en politisering av OL, som ikke ga seg når OL i Moskva var over, sier Lahlum.

OL i Los Angeles i 1984

Sovjetunionen og østblokken tok hevn for den vestlige boikotten av sommer-OL i Moskva i 1980, under lekene i Los Angeles fire år senere. I likhet med OL i Moskva, ble også Los Angeles i 1984 rammet av en boikottaksjon, ifølge Norges Olympiske Museum.

Totalt 18 land boikottet. Den offisielle begrunnelsen var at de utøvernes sikkerhet ikke var god nok. Hetsen mot Sovjet var så sterk i USA at det ikke var trygt for utøverne å delta, ble det sagt. Men østblokken sto riktignok ikke helt samlet, da Romania valgte å delta i lekene.

Med støtte fra sine allierte, stilte Sovjetunionen ikke opp til OL i Los Angeles. Dermed ble både Moskva-OL og LA-OL to amputerte arrangementer.

– Det var sportslig gode prestasjoner i begge arrangementene, men mange utøvere manglet og det var mye som ikke ble noe av. Men så er det en slags uenighet om hvem som begynte dette; USA eller Sovjet? Var det Sovjet fordi de angrep Afghanistan? USA fordi de svarte med å boikotte OL i 1980? Eller Sovjet fordi svarte med å boikotte OL fire år senere?

At Sovjet valgte å forlenge konflikten kan i hvert fall ses som en motreaksjon til USA sin boikott fire år tidligere, mener han.

– De ville vel ha en viss balanse. Hvis dere boikotter, gjør vi det også. Det var Sovjets krigføring i Afghanistan som utløste runden, men så var det også Sovjet som valgte å forlenge den.

[ Preget for livet etter skiulykke: Slik lærte Anna og familien å leve med skadene (+) ]

OL i Sotsji i 2014

Vinter-OL i Sotsji i 2014 skulle være Russland og president Vladimir Putins store prestisjeprosjekt, drøyt 22 år etter Sovjetunionens oppløsning. Det ble kontroversielt av flere grunner, men først og fremst på grunn av Russlands nye anti-homofile lov og annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya. Den enorme pengebruken som gikk til de olympiske lekene i et land hvor mange slet med økonomien, var også et element og ikke veldig populært. Enkelte mente at halvparten av de om lag 300 milliardene norske kroner som ble brukt, gikk til korrupsjon. Faktisk er OL i Sotsji historiens dyreste. Det kostet mer enn alle tidligere vinter-OL sammenlagt.

Historiens dyreste OL gikk i Sotsji i 2014. Det kostet mer enn alle tidligere vinter-OL sammenlagt, med 21,9 milliarder dollar.

At Sotsji skulle arrangere OL, ble bestemt da de ble tildelt ansvaret syv år tidligere. På den tiden så det ut til at utviklingen av Russland gikk i en bedre retning enn landet var i da lekene ble arrangert i 2014. Etter å ha sittet den maksimale tiden som president ut ifra hva grunnloven tillater, gikk Putin over til å bli statsminister i 2008. Men i 2012 ble han gjenvalgt som landets president.

– Da Putin kom tilbake i makten i 2012, så man hardere tak internt og en større politisering. Forutsetningene var dermed litt annerledes da OL gikk av stabelen, enn da de Russland ble tildelt ansvaret, sier Lahlum.

Det verste bråket kom i ettertid. Underveis i arrangementet hadde landet god kontroll på gjennomføringen av lekene, til tross for at de senere ble anklaget for et omfattende dopingprogram i landet, som den tidligere idrettsministeren og den daværende visestatsministeren Vitalij Mutko visste om og var involvert i.

– Det er jo typisk Russland å ikke innrømme noen ting. Det har de vel fortsatt ikke gjort den dag i dag, så vidt jeg har fått med meg. Det er en urovekkende historie, sier Lahlum.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen