Åpnes for barn mellom 5 og 11: Bør du vaksinere barnet ditt?

«Helsemyndighetenes plan for å komme ut av pandemien er at så mange som mulig er vaksinert. Vaksine gjør at du blir mindre syk og smitter mindre. Nå kan alle over fem år få vaksine», heter det i en e-post til foreldre ved en osloskole som Dagsavisen har fått tilgang til. «Det er lett å vaksinere seg. Det er bare å komme til vaksinesenteret», heter det videre.

Denne uka har det gått ut et tilbud i alle norske kommuner om at barn mellom 5 og 11 år kan få vaksine mot covid-19. I land som Israel og USA har de vaksinert barn i den alderen siden i fjor høst, mens norske myndigheter har ventet fram til nå, og gir bare et tilbud, ikke en anbefaling om det.

Så hva gjør du som forelder, når du får en slik e-post fra skolen eller kommunen?

Dagsavisen har spurt Margrethe Greve-Isdahl, overlege ved avdeling for smittevern og vaksiner ved Folkehelseinstituttet (FHI). Hun arbeider med håndtering av covid-19-utbruddet, med ansvar for barn og unge.

[ Smittekarantene erstattes med testing: – Det gleder oss, sier rektor ]

– Vi hører at de vaksinerer barn i andre land. Bør også norske barn mellom 5 og 11 år vaksineres mot covid-19, mener du?

– Jeg kan jo først begynne med å si hva som ligger bak det tilbudet som nå har gått ut. Det er to hovedtema vi har vurdert: Det ene er hvilken nytte det enkelte barn har av en slik vaksine, satt opp mot eventuelle ulemper. Det andre er samfunnsnytten. Ser vi på det første først, så ser vi at barn kan bli beskyttet mot covid-19-infeksjon hvis de vaksineres, men at behovet for dette er veldig lavt. Barn har veldig liten sannsynlighet for å bli alvorlig syke eller bli lagt inn på sykehus. Selv de som blir lagt inn på sykehus, ligger der i gjennomsnitt ett døgn. Selv om vaksinen kan hjelpe mot å bli syk, så tar de bare en veldig lav risiko enda litt lavere. Gevinsten er der, men den er ikke så veldig stor, siden risikoen er så liten i utgangspunktet.

– Hvordan er det med bivirkninger for barn hvis de tar vaksinen?

– Vi har sett at barn kan få samme bivirkninger som voksne. De kan blant annet få vondt i armen og feber. Når vi da ser at risikoen for sykdom er så lav hos barn, så veier vi det opp mot risikoen for veldig sjeldne bivirkninger som kan oppstå. Den begrensede kunnskapen vi har om eventuelle sjeldne bivirkninger trekker litt imot det at man går for en anbefaling om å vaksinere barn. Når utgangspunktet er lite alvorlig sykdom, så vil vi ha enda mer kunnskap om vaksinesikkerhet før vi går inn for en sterk anbefaling til befolkningen om å vaksinere barn. Vi har ikke noen grunn til å tro at disse vaksinene vil gi noen bivirkninger som vi ikke allerede kjenner til blant eldre ungdommer og voksne, men vi har fortsatt litt begrenset kunnskap om det. Derfor sier vi at barn får mulighet til å bli vaksinert slik at den enkelte familie kan vurdere om de har et behov, fordi noen barn kan ha større nytte av vaksine.

[ Norge går mot smittetopp snart - slik går omikronbølgen i andre land ]

– Hvilke barn kan ha et behov for en slik vaksine?

– Det kan være barn som har en underliggende eller kronisk sykdom, eller de har nær kontakt med folk som er sårbare og kan bli alvorlig syke. Det kan også være et behov for barn som skal flytte eller oppholde seg i utlandet, hvor det er krav til vaksinasjon, eller at det er dårlig helsevesen og høyt smittepress. Barn som allerede anbefales influensavaksine, for eksempel, kan vurdere om de også skal ta koronavaksine, sier Greve-Isdahl, som ellers definerer «barn med underliggende sykdommer» som barn som har kreft, er organtransplanterte, har alvorlig immunsvikt, som har alvorlige og komplekse nevrologiske sykdommer eller medfødte syndromer.

– Men er det likevel tryggere å besøke gamle besteforeldre når et friskt barn har vaksinen i kroppen?

– Det er litt vanskelig å vite. Den smittebegrensende effekten av en vaksine vil først være av betydning etter to doser. Skal du ha to doser, anbefaler vi at det skjer med 8–12 ukers mellomrom. Det gir den beste effekten. Det vil dermed ta litt tid. Men er det besteforeldre som er særlig utsatt, kan det være en grunn til at barnet tar vaksinen. Uansett gjelder de vanlige smittevernreglene. Du bør holde deg hjemme hvis du har symptomer, følge vanlige hygieneregler og ikke hoste på bestemor. Og bestemor bør takke ja til vaksine – det gir henne den viktigste og beste beskyttelsen.

– Men tilbake til samfunnsnytten ved barnevaksinering, hvor stor er den?

– Samfunnsnytten var større på virusvariantene vi hadde før omikron kom. Mange land tok beslutninger om å vaksinere barn når de hadde en situasjon der vaksinene hadde en effekt på smittespredningen. De hadde også gjerne lavere vaksinasjonsgrad blant voksne, slik at vaksinering av barn kunne være et viktig bidrag. Men i Norge har vi høy vaksinasjonsgrad blant voksne, og risikogruppene våre er godt dekket. Når vaksinene ikke beskytter så godt mot spredning av omikron, som dominerer i Norge nå, så får vi ikke den samme samfunnsnytten. Derfor har vi landet på at den enkelte familie får vurdere vaksinasjon for sitt barn, og de fleste friske barn trenger ikke denne vaksinen. De aller fleste friske barn tåler denne infeksjonen greit.

– Ja, for de vaksinene vi har nå, de funker vel ikke så godt på omikron uansett?

– Vaksinene fungerer ikke like godt mot smittespredning av omikron som mot tidligere varianter, men de fungerer godt mot alvorlig sykdom. Den smittebegrensende effekten er best når det er gitt flere doser. Det er uansett bedre at bestemor har fått de vaksinene hun trenger, enn at barnet er vaksinert.

– Så selv når barnet er vaksinert, så kan det smitte andre med omikron?

– Det vet vi ikke nok om ennå. Ser vi på data på alle aldersgrupper, er de som har fått tre doser bedre beskyttet mot smitte. Da er det også vanskelig å spre smitte. Barn får jo generelt milde symptomer, og noen får ikke symptomer i det hele tatt. Har man ingen symptomer, smitter man også mindre videre.

– Men barn tilbys ikke tre doser?

– Nei, vi mener en dose er nok til å beskytte et friskt barn mot alvorlig sykdom. Vaksineres barnet for sin egen del, beskytter en dose godt nok. Vaksineres barnet på grunn av egen underliggende sykdom, kontakt med andre sårbare personer eller de skal flytte til utlandet, er to doser det beste. Oppfriskningsdose er ennå ikke godkjent for de som er yngre enn 18 år.

– Samtidig får nå 12-15-åringene tilbud om en andre dose. Bør de ta den?

– Når de har fått en dose, har vi data som sier at den beskytter mot sykehusinnleggelse med 85 prosent. Det beskyttelsestillegget de får ved en andre dose er ikke så stort, kanskje fra 85 til 95 prosent. Andre dose kan imidlertid ha en større effekt på samfunnsnivå, fordi to doser gir bedre beskyttelse mot smittespredning. Imidlertid tåler de fleste av disse ungdommene en infeksjon godt med en dose. Det som kan motivere for en dose to, er at man trenger dette i koronasertifikatet hvis de skal reise til andre land som krever dette.

[ Skal du reise i Europa? Snart kreves tre doser for å få gyldig vaksinepass. Her er reglene fra 1. februar ]

– Hvorfor tilbys barn bare Pfizer-vaksinen? Er Moderna farlig for barn?

– Nei, Moderna er ikke farlig, men Pfizer var først ute med godkjenning, og det gir et bedre grunnlag for vurdering av vaksiner til barn. Vi har tatt i bruk den vaksinen vi har mest erfaring med til denne aldersgruppen som har så lav risiko for å bli alvorlig syke. Etter hvert har det vist seg at Moderna i noe større grad kan øke risikoen for hjertemuskelbetennelse hos unge menn under 30 år. Det forekommer også en liten økt risiko for unge kvinner under 30 år, men det er hos guttene denne sjeldne bivirkningen oppstår oftest. Derfor har vi landet på at alle under 30 år bør ta Pfizer.

– Til slutt, vil hva vil du generelt råde foreldre til å gjøre?

– Når det gjelder friske barn, tenker jeg at de tåler denne sykdommen greit. Det vil også gi dem bred immunitet mot framtidige koronainfeksjoner, og det kan være gunstig. For barn med underliggende sykdommer ville jeg nok vurdert å vaksinere dem, litt avhengig av hvordan de har tålt andre infeksjoner tidligere.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen