Nyheter

Kunnskapsministeren om sønnens skolestart: - Jeg kjente jo på at det var litt sårt

Hvordan har egentlig pandemien påvirket barna våre? Nå vil kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) ha alle fakta på bordet så hun kan sette inn målrettede tiltak i årene framover.

Tonje Brenna. Kunnskapsminister.

– Vi vet allerede en god del om konsekvensene av pandemien. Men jeg vil dykke dypere ned i materien for å få mer detaljert kunnskap om hvordan pandemien faktisk har påvirket barn og unges liv over tid, sier kunnskapsminister Tonje Brenna til Dagsavisen.

På spørsmål om hvorfor dette er så viktig, sier hun:

– Det er helt nødvendig for at vi skal kunne sette inn mer treffsikre tiltak for å kompensere for tapt faglig og sosial læring og utvikling i årene framover, og ikke minst få vite virkningen av tiltak som allerede er satt i gang. Dette arbeidet er ikke over når smittetrykket letter.

– Er preget

Kunnskapsminister Tonje Brenna viser til at elevenes resultater på nasjonale prøver ser ut til å ligge ganske stabilt under pandemien. Likevel; dette er ikke nok til at hun vil slå seg til ro:

– Vi erfarer at barn og unge er preget av pandemien. Den har satt spor i livene deres både faglig og sosialt. Når de overordnede, nasjonale tallene foreløpig ser såpass gode ut, må vi gå mer presist til verks for å få svar på hvordan pandemien har rammet ulikt ut fra for eksempel aldersgrupper, bosted og sosial bakgrunn, sier Tonje Brenna.

Med dette som utgangspunkt har kunnskapsministeren tatt initiativ til to nye forskningsprosjekter som Utdanningsdirektoratet har fått ansvaret med å følge opp:

  • Det første skal ta for seg de miste skolebarna og begynneropplæringen.
  • Det andre prosjektet skal se nærmere på hva som har skjedd med elevene på ungdomstrinnet. I dette ligger blant annet å undersøke hvordan overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn har artet seg for elevene, og dernest hva som skjedde med elevene som avsluttet ungdomsskolen under pandemien.

– I tillegg til dette har jeg også bedt direktoratet se spesielt på sårbare og utsatte barn og unge som utgjør en ganske sammensatt gruppe, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

– Ikke godt nok

Barn som bor i områder som har hatt høyt smittetrykk og strenge tiltak over tid, og som kanskje har hatt lite støtte i skolearbeidet hjemme, er eksempel på en sårbar gruppe barn. Hvordan barn som allerede hadde vedtak om spesialundervisning da pandemien kom er fulgt opp, er en annen.

– Det kan også hende at barn som skulle hatt hjelp aldri fikk noe vedtak og oppfølging. Eller at tiltak har påvirket elevene ulikt på forskjellige årstrinn. Dette må vi få klarhet i, understreker Brenna, og utdyper:

– Den borgerlige regjeringen har hele tiden gått inn for generelle kompensasjonsordninger, som vi stadig ser eksempler på hvor dårlig treffer. Dette er ikke godt nok for barna våre.

– Uten å forskuttere forskernes arbeid er jeg ganske sikker på at det vil være nødvendig med målrettede kompenserende tiltak i mange år framover, påpeker kunnskapsminister Tonje Brenna.

– Tok litt ekstra tid

Som mamma til to gutter på to og et halvt og snart åtte år, har hun selv fått kjenne på hvordan pandemien slo inn i eldstesønnens skolestart og liv som fersk førsteklassing:

– Min eldste gikk i barnehagen da pandemien startet. Da høsten kom skal jeg innrømme at det var litt sårt at vi som foreldre var litt mindre tett på i overgangen mellom barnehage og skole på grunn av pandemien, medgir kunnskapsminister Tonje Brenna, og utdyper:

– Han gikk i en barnehage som ikke sognet til den skolen han skulle gå på. Dermed kjente han veldig få av barna fra før. Med kohortinndeling og strenge smitteverntiltak tok det litt ekstra tid å komme i gang og bli kjent, minnes Tonje Brenna, og legger til:

– Jeg tror pandemien har påvirket de fleste barn i større eller mindre grad. Hos oss tror minstemann at det er normalen at alle skal henge sammen hele tiden. Bare bikkja er borte er det noe som mangler for han, ler kunnskapsminister Tonje Brenna.

– Viktigere enn antatt

– Før helgen skrev Dagsavisen om forskere som er bekymret for 5-åringer som har mistet viktige forberedelser til skolestart mens de gikk i barnehagen. Deler du den bekymringen?

– Vi vet fra før at alle overgangene er en spesielt sårbar tid for barn og unge, uavhengig av alder. For mange er denne tiden blitt enda mer sårbar nå. Det er ekstremt viktig at barna får med seg det de skal før de går over i neste fase. Derfor er jeg veldig spent på hva den første rapporten om 6-åringens skolestart vil vise når den kommer til våren, sier Brenna, og fortsetter:

– Mye tyder på at barnehagen er mye viktigere for barnas skoleutvikling enn vi har trodd. SSBs undersøkelse av gratis kjernetid i barnehagen viste at disse barna gjør det bedre i flere fag enn sine jevnaldrende som ikke gikk i barnehage. Og ikke nok med det; også barn i familier med én inntekt gjør det bedre på skolen med gratis kjernetid.

– Sosial utjevning altså?

– Nettopp. Jeg mener vi skal se på barnehagen som like viktig som skolen.

– Betyr det at du vil tenke noe nytt om læring og innholdet i barnehagetilbudet?

– For å si det sånn; det er skolen som må bli likere barnehagen og ikke omvendt. Hvis vi ikke hegner om lekens egenverdi blir nok noen av læringsmålene på småskoletrinnet en illusjon. Samtidig er lek er et avansert verktøy for læring, også når små barn skal lære å lese. Jeg mener vi opplagt må jobbe mer med lekbasert pedagogikk, sier Tonje Brenna.

– Bør prioriteres nå

På spørsmål om hva hun håper at den nye forskningen vil gi svar på, svarer kunnskapsminister Tonje Brenna:

– For det første tror jeg denne kunnskapsinnhentingen bare er den første av flere tilsvarende undersøkelser i årene framover. Så håper jeg den skal hjelpe oss å finne treffsikre tiltak. Skolen har høstet nye erfaringer under pandemien. Kanskje dukker det opp løsninger og måter å jobbe på som vi kan ta med oss videre.

Barneombud Inga Bejer Engh er positiv til at kunnskapsminister Tonje Brenna så klart og tydelig vil prioritere forskning for å kunne sette inn målrettede tiltak for elever som har vært i en utfordrende skolesituasjon de to siste årene.

Samtidig er hun opptatt av at ikke alle stener trenger å bli snudd på nytt:

– Enkelte tiltak har vi mer enn god nok kunnskap til å sette i gang umiddelbart, men det trengs penger, sier barneombud Inga Bejer Engh til Dagsavisen.

Hun viser til Parr-utvalget som i juni 2021 la fram en rapport som så på ulike tiltak rettet mot tapt faglige og sosiale læring for elevene under pandemien:

– De konkluderte blant annet med et behov for å styrke laget rundt barna. Derfor er det viktig å prioritere midler til mer personale på skolene som kan hjelpe elevene med faglige og ikke faglig utfordringer. Dette kan være ansatte med kompetanse på psykisk helse, skolefravær og skolen som sosial arena for å nevne noe, sier barneombudet.

-Pandemien har vist oss hvor viktig laget rundt eleven er for å følge dem opp på en godt måte. Dette er tiltak som krever penger og dette arbeidet bør prioriteres nå, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen