– Man lar folk bli så syke at de krasjer. Først da får de en tur på DPS

Hvem: Erika Dahlen (25)

Hva: Artist under navnet IMERIKA

Hvorfor: Sluppet sin debut-EP, My Name Is Erika – med søkelys på mental helse.

Hei Erika! Hvordan føles det å slippe musikk?

– Veldig digg og spennende. Men også litt amputert, siden jeg ligger her med knekt fot.

Hæ, hva skjedde?

– Det var glatt og jeg falt. Ikke på isen engang, men på vått gress. Det var et veldig komplisert brudd så jeg har operert to ganger. Jeg får lov å gå på do, men ellers må jeg ligge med foten høyt. Godt nytt år, sier jeg bare.

Ha ha. Uff. Har du mye uflaks, eller?

– Ja, jeg er klumsete.

[ Debatt: Programmet burde kanskje ikke tas av TV, men det burde definitivt merkes med en advarsel ]

Stas med debut-EP likevel da. Jeg har skjønt at den handler om en del mørke temaer?

– Ja, det er et slags dypdykk i egen psyke og forholdet til meg selv. Jeg ser på relasjonsproblematikk også, og andres måte å behandle meg på.

Som i behandle deg dårlig?

– Ja. Hva som får folk til å gjøre de tingene de gjør, det synes jeg er interessant.

Hvordan er det å bruke seg selv i musikken?

– For meg er det en fin greie, det var en av grunnene til at jeg ville være artist, og ikke bare skrive låter for andre. Min måte å håndtere min psyke på er nysgjerrighet. Noe som føltes naturlig for fem år siden kan føles helt feil nå. Hjernen er et verktøy, du kan lære den ting, og hjernen din er ikke deg.

[ Som femåring ble Anna påkjørt i skibakken. Da startet familiens største kamp (+) ]

Hva har du vært mest sint på hjernen din for?

– Jeg har vært sint på hjernen min for mye den husker. Og lærer seg. Jeg var satt i posisjoner som liten, for eksempel, situasjoner jeg ikke kunne for, men likevel setter det seg en del ting, som man må håndtere. Jeg har diagnosen kompleks PTSTD, og alt dette er temaer som går igjen i musikken.

Hva tenker du om måten psykisk helse blir prioritert på nå, under pandemien?

– Jeg har vært ganske forbanna, for å si det mildt. Bare se på hvordan de har satt helsesøstre til å sette vaksiner, i stedet for å være der for elever som har det vanskelig. Hvis man ser på statistikk for dødsårsaker, har det dødd flere av selvmord og overdose i Norge enn av korona.

Hva må gjøres annerledes da?

– Jeg synes det er trist at Norge er så ekstremt bakvendt. At man ikke tar tak i folk når de merker at det finnes ting å ta tak i. Man lar de bli så syke at de krasjer. Først da får de en tur på DPS (Distriktspsykiatrisk senter, red. anm). Hva med å putte ufør- og sykepenger i andre enden? Det er rett og slett ganske sinnssykt at dette ikke blir tatt tak i.

Du har meninger! Det tør ikke alle artister ha. Hvorfor tar du valget?

– Jeg gjør det for min egen del og de rundt meg. Jeg synes det er viktig å bruke stemmen min, og det henger jo også sammen med musikken min. Det er en så åpenbar kamp som man må og bør ta del i.

Men tilbake til musikken: Vet du når det blir konsert?

– Det kommer an på foten og korona, ha ha! Jeg skal markere litt på sosiale medier, og ha noen nære venner på besøk. Jeg får ikke gjort så mye annet. Jeg føler jeg tar det med ganske godt humør, da.

[ Trettebergstuen: – Jeg vil at ungdommen skal lære om homokampen ]

Noen faste spørsmål. Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Ariana Grande. Jeg elsker henne, har en nesten «unhealthy obsession» med henne. Hun er fantastisk fin og flink.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da tar jeg en tredagers da, ha ha! En miniferie.

Hvem var din barndomshelt?

– Bon Jovi! Det er ingen i familien min som er veldig musikkinteressert, men de spilte blant annet han høyt i stua. Mine fire første første konserter var med han. Vet ikke om jeg ble tvunget til å like det eller bare gjorde det genuint. Jeg kan alle låtene utenat, i alle fall!

Er det noe du angrer på?

Nei, egentlig ikke. Kanskje den turen jeg gikk med hunden min, og gresset var så glatt?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen