Nyheter

– Jeg er blitt fortalt hvor og hvordan jeg skal bli drept

Mulla Krekar-saken ga Brynjar Melings advokatkarriere en pangstart, men det har også hatt sin pris. – Når noen kartlegger skoleveien til ungene, da lurer du på om du har gjort det rette.

Hvem: Brynjar Meling (54).

Hva: Advokat i Sjødin, Meling & Co.

Hvorfor: Har vært mulla Krekars advokat helt siden Krekar ble pågrepet i 2002. Er nå aktuell med dokumentaren Mullaen og Meling på NRK.

Du braste inn i norsk offentlighet idet du ble mulla Krekars advokat da han ble arrestert i Nederland 2002. Hvordan opplevde du det?

– Jeg forsto vel ikke helt rekkevidden av det den gangen. Jeg bestemte meg for å reise ned og besøke ham, fordi jeg ikke hadde noen tro på at han skulle bli sendt til Norge. Jeg visste at det var medieinteresse for saken, men da jeg landet på Schiphol og pressekorpset sto der som om det var en TV-, eller idrettsstjerne som skulle komme, da skjønte jeg at dette var svært.

– Så der andre bygger en karriere som stiger i takt med erfaring og modenhet, fikk jeg en pangstart. Da jeg etter fem dager i Nederland landet i Stavanger, og opplevde å bli gjenkjent av alle, endret livet seg ganske dramatisk.

Schiphol internasjonale flyplass 2002. Brynjar Meling snakker med journalister kort tid etter at mulla Krekar er blitt arrestert i Nederland.

I dokumentaren sier du at Krekar er for deg det Waterloo var for ABBA?

– Mange kritiserer folk for å være med i Melodi Grand Prix eller Idol. Men, ok. Selv om du er mye mer enn det som gir deg gjennombruddet, hadde du ikke vært det ene uten det andre. Hva hadde ABBA vært uten Waterloo? Eller Kurt Nilsen uten å ha vunnet Idol? Jeg skal ikke si at jeg uten Krekar ville endt opp som en landsbyadvokat i Stavanger, men Krekar-saken førte i hvert fall til at jeg senere har fått mange store oppdrag og saker, og har bygd opp et firma som i dag kanskje er et av Norges største eneeide advokatfirmaer.

Det var ikke en hvilken som helst klient du plutselig fikk. I Norge ble han pågrepet og siktet for terrorrelatert virksomhet i Irak. Og gruppen han var leder for – Ansar al-Islam – ble også trukket fram som bindeledd mellom al-Qaida og Saddam Hussein. Hva tenkte du da?

– I februar 2003 utpekte Colin Powell (USAs daværende utenriksminister, red.anm.) ham som bindeleddet mellom Osama bin Laden og Saddam Hussein. Fraværet av konkret innhold i anklagen gjorde min oppgave ganske enkel, når jeg spurte om hva bevisene i saken faktisk var. Krekar kunne belegge hver ting han sa med bevis. Hver ting myndighetene kom med, var påstander uten bevismessig dekning. Så min klare overbevisning, selv om jeg talte for døve ører i offentlige debatter og for folk flest, er at dette var, er og forblir et falsum.

Tostrupkjelleren i Oslo februar 2003. Mullah Krekar og og advokat Brynjar Meling følger med på den direkte tv-sendingen av møtet i FNs sikkerhetsråd der USAs utenriksminister Colin Powell kobler Ansar al-Islam til  al-Qaida.

Terrorsiktelsen ble henlagt, men Krekar ble samme år vedtatt varig utvist av hensyn til rikets sikkerhet. Jeg vet at dette er et vanskelig spørsmål, men kan du – med relativt få ord – fortelle hvordan det har vært å være hans advokat i snart 20 år?

– Som spørsmålet indikerer – det skjedde noe hele tiden. Det var en balansegang som var vanskelig, fordi jeg gikk lenger enn det som var vanlig for tradisjonelle forsvarsadvokater. Og fikk også kritikk for nærmest å være talsperson og gå for langt i å identifisere meg med klienten. Noe var kanskje berettiget, men på langt nær alt. Kritikk fra servile kolleger tok jeg mer til inntekt for deres naivitet og manglende kunnskap om situasjonen.

– Så passet jeg på å tre litt tilbake, og ikke forsvare ethvert utsagn han kom med. Da ting roet seg etter de første rundene ble jeg mer og mer bevisst på kun å uttale meg når det var rettslig relevant, altså hvis det var snakk om en straffbar anklage. Han var veldig klar på at han ønsket å komme seg tilbake til Nord-Irak og hadde ambisjoner om å få en politisk posisjon i det selvstyrte parlamentet i Kurdistan.

– Paradokset er at det norske politiske miljøet ødela for sin egen sak om å få mulla Krekar ut av landet. Om de ønsket det, hadde han vært ute i både 2005 og 2006. Krekar trengte bare å få reisedokumentene tilbake, og at norske myndigheter samarbeidet med tanke på retur, slik at han kom seg i sikkerhet i en enklave.

Krekar er dømt for trusler mot flere personer, blant andre Erna Solberg. Han har støttet massakren mot Charlie Hebdo i Paris og ment at nordmenn som tegner Muhammed-karikaturer fortjener å dø. Det har kanskje ikke gjort jobben din lettere, selv om det ikke har en direkte sammenheng med det du har jobbet med?

– Om jeg hadde sett på meg selv som hans pressetalsmann, hadde det gjort jobben min vanskelig. Men det var jeg ikke, så jeg distanserte meg fra disse uttalelsene, samtidig som jeg av og til kriblet etter å få fram nyansene i det han sa. Der hadde jeg nok med meg mye fra min kristne oppvekst. Han støttet ikke noe som helst, han leste skriften og guds ord og prøvde å finne svar ut fra det som var riktig fordi han mente det fantes en sannhet der ute.

– Og nå er det ikke advokat Meling som har bestemt at det er religionsfrihet i dette landet, og at det er lov å mene ting. Hele tiden var det en balansegang mellom hva som er lov til å si i tanke-, religions- og ytringsfrihetens navn opp mot det som er straffbart: trusler, oppfordring til terror eller forherligelse av straffbare handlinger, som det het i den gamle straffeloven, og som de prøvde å sikte ham for en gang.

Han sier at fengslene i Norge i utgangspunktet er et godt system styrt av dårlige mennesker, og i Italia er det et dårlig system styrt av gode mennesker.

—  Brynjar Meling

Hvordan vil du beskrive mulla Krekar som person?

– Vår måte å jobbe på gjorde at jeg kom mye mer under huden på ham enn med andre klienter, selv om vi ble aldri ble venner eller hadde kontakt utenom når vi jobbet med saken. Han er først og fremst en svært oppegående, intellektuell mann. Vi kunne ha lange samtaler hvor jeg utfordret ham på hvordan uttalelsene hans ble oppfattet fra et vestlig, sekulært ståsted. Hvorpå han kunne forklare meg både den teologiske bakgrunnen og kulturelle forankringen til disse standpunktene.

– Selv om han framsto som stokk konservativ for oss vestlige, var han moderne i sin politiske tenkning – holdt seg hele tiden oppdatert om vestlig politikk. Og som han likte å si: «Når jeg skal lære noe om kristendom eller sosialdemokratisk politikk, da leser jeg ikke boken kritikerne har skrevet. Jeg leser heller boken som de som står for ideologien eller politikken har skrevet for at jeg skal forstå den, og se det fra deres synsvinkel». Han var altså langt mer «open-minded» enn det mange hadde inntrykk av.

Du nevner i dokumentaren at han er en familiemann?

– Hvis en vestlig sekulær mann hadde behandlet familien med samme respekt som han gjorde de hundrevis av gangene jeg var i hans hjem, hadde dette vært et greit land å være gift og ha familie. Hjemmet var selvsagt preget av islamsk tradisjon, men alle behandlet hverandre med gjensidig respekt. Selv om islam har sine leveregler som også regulerer forholdet mellom mann og kvinne i et bofellesskap, framsto ikke dette som noe han styrte.

Mulla Krekar og Brynjar Meling, her fra  Oslo tingrett i 2016 da Krekar ble framstilt for varetektsfengsling.

Et sted i dokumentaren sier mulla Krekar at du har måttet tåle mye mer enn ham. Hvordan har det at du har vært Krekars advokat påvirket deg og din familie disse årene?

– Hvis det er noe jeg har dårlig samvittighet for, så er det at jeg ikke så hvilken omkostning det fikk for barna mine og familien min. Jeg var så overbevist om at jeg gjorde det rette, og tenkte at det må jo føles bra at de har en far som står opp for noe han tror på. Men jeg har sett i ettertid at det kanskje var mer belastende for dem enn det jeg var villig til å innse der og da. Jeg gir blanke i om Otto Jespersen kaller meg en tubaspillende dildo, jeg lever greit med tubaspill og manglende hår. Men når barna kommer hjem fra skolen, og du må forklare hva en dildo er for noe, da er det ikke så greit lenger.

Du nevner også at du har fått flere ubehagelige meldinger rettet mot deg og dine?

– Første gang jeg uttalte meg offentlig om dette, var da mulla Krekar ble sendt ut av landet. Jeg lagde en bildekavalkade som jeg la ut med noen av meldingene jeg fikk den dagen. Da fikk jeg mer enn vanlig, men det har hele veien vært perioder – ukentlig og ofte flere ganger daglig – med hat og trusler, der jeg blir fortalt hvor jeg skal bli funnet drept og hvordan jeg skal bli drept. Jeg skjønte kanskje ikke helt hvor alvorlig de tingene var før etterpå.

– Den eneste gangen jeg følte ordentlig på det, var en periode for 15-16 år siden, som endte med at jeg tok ungene ut av skolen. Vi reiste til Spania etter råd fra politiet, trykket var såpass stort. Når noen kartlegger skoleveien til ungene, og vi får melding om det, da lurer du på om du har gjort det rette. Så når noen spør om jeg ville gjort dette om igjen, er hensynet til familien det som eventuelt ville ført til et annet svar enn ja.

Han vil selvsagt forsøke å komme tilbake til Norge.

—  Brynjar Meling

I 2019 ble Krekar av en italiensk domstol dømt til 12 års fengsel for terrorplanlegging. I mars 2020 – i starten av pandemien – ble han utlevert til Italia, der han nå soner dommen. Du omtalte dette som «en skammens dag» og kalte det et justismord. Hva mente du med det?

– Mulla Krekar ble dømt i Italia på bakgrunn av to ting. Det ene er at det i 2018 falt en dom mot fem personer i Italia som er dømt for å delta i terrorvirksomhet. Denne terrorvirksomheten er at de angivelig har hatt noe med mulla Krekar å gjøre, gjennom det de mente var en organisasjon – Rawti Shax (italiensk politi mener Krekar leder organisasjonen, red.anm.). I 2019 blir Krekar dømt som en leder av en terrororganisasjon fordi fem av hans medlemmer ble dømt for terror året før. Så dette er ren sirkelargumentasjon.

– Den andre hovedessensen er opptakene av det som er sagt i Kongsvinger fengsel, og som er gjengitt i dommen, men hvor det ikke på ett springende punkt er gjengitt riktig. Når norske dommere nekter oss å spille av dette beviset i retten, da er det et justismord. Jeg hadde jo håpet – etter den kraftige kritikken jeg har kommet med mot statsminister, justisminister og rettssystemet i Krekar-saken – at noen skulle ha kjørt en rettssak mot meg, slik at jeg kunne lagt fram bevisene, og vist at det jeg sier er sant. Men det er det ingen som gjør.

Oslo tingrett i oktober 2019. Mulla Krekar motsatte seg utlevering til Italia da tingretten startet behandlingen av vilkårene i utleveringssaken.

Terrorforsker Brynjar Lia sier i dokumentaren at «Krekar har hatt en rolle i et mye større maskineri som fører til at terrorhandlinger blir begått. Der må Krekar ta noe skyld. Men å si at han er terrorist, føler jeg blir for unyansert, rett og slett. Han kan ikke knyttes så spesifikt til terrorisme.»

– Greit. Hvis man ved å være en konservativ muslim og en politisk engasjert separatist i et land er en del et maskineri, kan man bruke den merkelappen på veldig mange. Det Krekar må ta ansvar for, er at han i perioder ikke har lagt bånd på hva han har sagt og ment, men man blir ikke terrorist av den grunn. Hans politiske manifest, som ble publisert i 2015, ble mer upopulært hos IS enn det ble i Vesten. Det er banebrytende innen tradisjonell islamsk statstenkning. Selv om det har klare totalitære føringer, som en teokratisk stat vil ha, åpner det opp for et demokrati som er helt uaktuelt for langt mindre radikale grupperinger enn IS.

Når snakket du med mulla Krekar sist? Og hva sa han?

– 12. juni. Han sier at fengslene i Norge i utgangspunktet er et godt system styrt av dårlige mennesker, og i Italia er det et dårlig system styrt av gode mennesker. Det var nok ikke rettet mot de enkelte fengselsbetjentene i Norge, av dem er han blitt møtt med mye omtanke. Men han opplever nok kanskje en større forståelse i Italia for det han har vært utsatt for. I Italia blir de ikke overrasket over kokkelimonke i maktapparatet, men i Norge tror vi ikke sånt skjer.

Hvor står Krekars sak nå?

– Den har vært fram og tilbake i Høyesterett i Italia. Jeg søkte om fri rettshjelp i Norge for å betale den italienske advokaten, men det fikk han ikke. Familien samlet inn penger som ble stående på en klientkonto hos meg, og for å være helt transparent valgt jeg å navngi mulla Krekar på kontoen. Hvilket gjorde at min bankforbindelse beslagla pengene, og PST ga banken en bot på én million kroner fordi de ikke beslagla pengene fort nok.

– Først nekter man altså en person fri rettshjelp. Så beslaglegger man pengene som er samlet inn for å betale advokaten hans, og så bøtelegger man en helt uskyldig bank. Det sier litt om hvilken rettsstat vi lever i.

Du har tidligere nevnt at du vil bringe denne saken inn for den Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)?

– Vi prøvde en hasteløsning med EMD, men de har sagt at de ikke kan se på det norske vedtaket før saken er ferdig behandlet i Italia.

Hva er sjansen for å få denne saken ferdig behandlet i høyesterett i Italia?

– Det er et åpent spørsmål.

Hva skal Krekar gjøre etter endt soning i Italia?

– Det er helt uvisst, men han vil selvsagt forsøke å komme tilbake til Norge.

Da blir det en brå overgang til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Skulle ønske at jeg, som forsvarer, kunne si noe veldig intellektuelt, som Forbrytelse og straff av Dostojevskij. Men for meg er boklesing avkobling. Det er vanskelig å nevne én bok, men det er en fantastisk dybde i forfatterskapet til John le Carré. Han og Graham Greene er mine to favoritter.

Hva gjør deg lykkelig?

– Ja, hva er det å være lykkelig? Som far til fem er det viktigste for meg at barna har det bra. Har de det bra, har jeg det bra. Å ha det bra, er å være lykkelig. Man trenger ikke å gjøre det til noe mer enn det.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg vokste opp litt utradisjonelt. Vi fikk ikke TV hjemme før i 1981, derfor hørte jeg mye på radio. Blant annet 20 spørsmål med Rolf Kirkvaag. Der fikk jeg «møte» Alf Nordhus for første gang, han var ofte gjest i dette programmet. Og det var Nordhus som vakte min interesse for forsvareryrket. Jeg hadde få helter blant rockestjerner og idrettsstjerner, bortsett fra de som gikk langt eller tungt – som Ivar Formo og Sten Stensen. Deres stayerevne fascinerte meg mye mer enn de som var raskest eller best teknisk.

Om det, i det store bildet, med tanke på hensynet til familien var verdt det? Det krever mer enn en spalte i en avis for å ta stilling til.

—  Brynjar Meling

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det er så mange ting at man skulle spurt om du var psykolog før du turte å stille et slikt spørsmål. Jeg har en fullstendig manglende evne til å si nei til ting. Sammenholdt med en ukuelig tidsoptimisme, medfører det at jeg alltid har for mye å gjøre, og at jeg som regel legger meg med en lengre to do-liste enn da jeg sto opp. At dette ikke går lenger, er noe jeg har innsett i 25 år. Drømmen er å få et velordnet liv, så får vi se om det er mulig når jeg blir 55.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg har noen gode venner i musikkmiljøet, blant andre Reidar Larsen og Terje Tysland. Hvis nordmenn var på Gran Canaria i julen, kunne de se de tre rustne herrene Larsen, Tysland og Meling frekventere forskjellige utekafeer. Vi satt der, og nøt kalde forfriskninger fra nedfrosne glass i varmen, og snakket om livet, døden, havet og kjærligheten. Hvis det er å skeie ut, er det noe jeg setter utrolig pris på.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg har veldig liten tro på demonstrasjonstog, og ville heller sett på andre former for demonstrasjon. Jeg synes det er interessant at det har pågått en diskusjon om hvorvidt Norge burde boikotte Fotball-VM i Qatar eller OL i Beijing, men det er ingen som snakker om at vi konsumenter og TV-brukere kan sette i gang en boikott. Hvis noen vil gjøre noe med det, kan jeg være med på å gi det et ansikt. Jeg tror på forbrukermakt. Det vil ha langt større effekt enn om noen tusler nedover Karl Johan med en T-skjorte eller en fakkel.

Er det noe du angrer på?

– Ja. Det er mange valg i livet, som jeg i etterkant ser ble tatt på for tynt grunnlag. Jeg angrer på at jeg ikke har tatt meg mer tid til familien, at jeg ikke har turt å ta meg fri i helger eller i ferier.

Men du angrer ikke på at du ble Krekars advokat?

– For min egen del, nei. Om det, i det store bildet, med tanke på hensynet til familien var verdt det? Det krever mer enn en spalte i en avis for å ta stilling til.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Erna Solberg kommer høyt på den lista. Sånn at jeg fikk spurt henne, uten at hun hadde muligheten til å stikke av: «Hva var det som var i den hemmelige konvolutten du ikke ville dele i Krekar-saken». Ikke fordi jeg ikke vet svaret, for det er «ingenting». Men det hadde vært så deilig å være alene med henne, og se henne i øynene når hun måtte si det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Mulla Krekar

  • 63 år gammel kurder fra Nord-Irak. Egentlig navn Najmuddin Faraj Ahmad.
  • Født 7. juli 1956. Til Norge som kvoteflyktning i 1991.
  • Ledet fram til 2002 opprørsgruppen Ansar al-Islam i Nord-Irak.
  • Arrestert i Nederland i 2002. Løslatt og sendt tilbake til Norge i 2003 der han ble siktet for terrorrelatert virksomhet i Irak. Saken ble henlagt, men Krekar ble vedtatt varig utvist av hensyn til rikets sikkerhet samme år, etter instruks fra daværende kommunalminister Erna Solberg (H).
  • Kunne ikke sendes til Irak av frykt for tortur og henrettelse der.
  • Tiltalt, dømt, men også og frikjent flere ganger for trusler.
  • I 2010 ble det avfyrt skudd mot Krekars leilighet i Oslo. Krekars svigersønn ble truffet, og lettere såret. En mann ble siktet for attentatet, men statsadvokaten henla saken i 2011.
  • 12. november 2015 ble Krekar pågrepet i en koordinert aksjon bestilt av italiensk politi. Italienske myndigheter hevdet Krekar leder et terrornettverk kalt Rawti Shax og krevde ham utlevert.
  • Rettssaken mot Krekar og fem andre tiltalte skulle ha startet i Bolzano i mars 2017, men ble utsatt gjentatte ganger.
  • Krekar fikk utstedt norske reisedokumenter, men nektet å reise til Italia ettersom norske myndigheter ikke ville garantere ham returreise.
  • 15. juli 2019 ble Krekar dømt til tolv års fengsel for terrorplanlegging av domstolen i Bolzano.
  • Krekar ble pågrepet av PST samme kveld på bakgrunn av en internasjonal etterlysning og beslutning om pågripelse fra italienske myndigheter.
  • 1. november 2019 besluttet Oslo tingrett at vilkårene for å utlevere Krekar til Italia var til stede. Krekar anket kjennelsen.
  • 3. desember 2019 konkluderte Borgarting lagmannsrett med å forkaste anken. Krekars forsvarer varslet at kjennelsen ankes til Høyesterett.
  • 14. januar 2020 forkastet Høyesterett anken fra Krekar.
  • 12. februar 2020 opplyste Justis- og beredskapsdepartementet at Krekar var besluttet utlevert til Italia. Han klaget på avgjørelsen.
  • 13. mars 2020 ble det klart at klagen ikke ble tatt til følge av Kongen i statsråd, og dermed var vedtaket endelig. Koronasituasjonen satt derimot effektueringen på vent.
  • 26. mars 2020 ble mulla Krekar utlevert til Italia. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) opplyste at departementet fikk forsikringer fra italienske myndigheter om at Krekar ville bli godt og forsvarlig ivaretatt i forbindelse med koronasituasjonen.
  • Krekar har tapt en ankerunde i Italia, men saken er anket til Høyesterett.
  • Krekar sitter nå fengslet i Milano.

Kilder: NTB, NRK, VG

---