Nyheter

Lærerleder om pensumkutt og koronaskole: – Ingenting av dette er fulgt opp

Norge skiller seg ut blant nabolandene, og Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, er oppgitt over at verken forrige eller sittende regjering har villet diskutere prioriteringer og justere kravene til hva elevene må lære under strenge koronatiltak ved skolene.

Forhandlingsleiar Steffen Handal i Unio kommune meiner forslaget til løysing i lønnsoppgjeret var for dårleg. No blir over 7.000 Unio-medlemmer tekne ut i streik. Foto: Terje Pedersen / NTB / NPK

– Spørsmålet om å justere kompetansemålene eller prioritere noen fag foran andre under pandemien er en problemstilling Kunnskapsdepartementet har avvist blankt gang på gang.

Det sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Det er under de såkalte «koronamøtene» i Kunnskapsdepartementet (KD) – der blant andre representanter fra lærerorganisasjoner og skoleeiere har deltatt, at behovet for å prioritere hva som skal være viktigst i undervisningen når skolen går for halv maskin, har vært tatt opp.

Det bekrefter Steffen Handal til Dagsavisen.

– Jeg har tatt opp, både med den sittende og den forrige kunnskapsministeren, om ikke Norge ville være tjent med å gjøre som mange andre land; nemlig å justere kravene til hva elevene skal lære og hva skolene skal prioritere i en tid med hjemmeskole, og skoler på rødt og gult nivå. Men dette har det ikke vært interesse for å diskutere med partene under møtene i KD, sier lærerleder Steffen Handal.

Behovet for klare, nasjonale føringer på hva skolene skal prioritere i en pandemisituasjon, er også gitt skriftlig.

Stort press

I et brev fra Utdanningsforbundet til KD datert 9. april i fjor, skriver forbundet at en svekket undervisning gjennom hele det siste året gjør at mange elever vil trenge tid til å ta igjen det tapte, og at man derfor ikke kan forutsette en normal skolestart kommende høst:

«Ved oppstart i august 2021 vil det være et stort etterslep, og forventningene bør derfor justeres i forhold til realiteten i skolene, i tillegg til at ressursene til skolen som helhet må økes markant. Siden forventningene har vært og er for høye, skapes et særlig stort press på lærerne. Her bør en vurdere å se til Danmark og andre land der digital hjemmeundervisning har blitt definert som «nødundervisning», hvor forventningene fra normalsituasjonen har blitt senket betraktelig» skriver forbundet.

– Ingenting av dette er fulgt opp. Isteden har Norge overlatt til skolene og lærerne å avgjøre hvor mye dårligere opplæringen skal være for elevene, mener Handal.

Skiller seg ut

Slik Dagsavisen skrev tirsdag, er Norge det eneste av de skandinaviske landene som ikke har gjort sentralt initierte justeringer i antall skoledager eller elevenes pensum for å møte utfordringene som følger med pandemien.

Blant 33 av OECDs sammenlignbare land, innførte over halvparten av landene slike tiltak i en eller annen form allerede i 2020. I 2021 var det hele 66 prosent av landene som oppga at de planla slike justeringer – blant dem var også land med omtrent samme grad av skole-nedstenging som Norge.

Det viser OECD-rapporten «The state of school education one year into the Covid pandemic».

I rapporten skriver OECD videre at landene under pandemien har måttet velge om skolene skulle opprettholde hele bredden i læreplanen og gå mindre i dybden, eller om elevene skulle lære færre ting og gå grundigere til verks. I flere land er det også blitt bestemt at noen fag skal prioriteres spesielt for å sikre elevene god undervisning i viktige kjernefag under pandemien, mens andre fag skal skaleres ned.

I Norge er ingen slik retning pekt ut fra nasjonale myndigheters side.

Konkret frykter jeg at regjeringens linje har forsterket forskjellene i kvaliteten på den opplæringen elevene har fått i snart to år.

—  Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

– Overlatt til seg selv

OECD-rapporten viser også at Norge, i motsetning til mange andre land, fullt og helt har overlatt beslutningen om hvordan lærernes praksis og undervisning skal tilpasses en koronasituasjon til skolene og den enkelte lærer. Altså det OECD kaller «full autonomy» – full lokal handlefrihet.

Utdanningsforbundet holder vanligvis fanen høyt hevet når det gjelder skolens og lærernes plikt til gjøre valg av metoder i undervisningen, men lærerleder Steffen Handal mener at denne saken handler om noe annet:

– Vi er forkjempere for lærerautonomi. Men her står elevenes rettigheter på spill, fastslår Handal.

Han forklarer:

– Både denne og forrige regjeringen har i praksis overlatt til den enkelte skole, og den enkelte lærer å vurdere hvilke deler av undervisningstilbudet som skal bli dårligere, og hvor mye dårligere det skal bli. Konkret hvilke fag og timer som skal nedprioriteres, sier Steffen Handal.

En farlig situasjon å være i.

—  Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

Når politikerne ikke tar dette ansvaret, mener Handal andre har måttet gjøre det. Ifølge Utdanningsforbundets leder har dette ført til uklare forventninger til hva slags opplæring norske elever skal få, og trolig bidratt til store forskjeller i de lokale prioriteringene som er gjort.

– Konkret frykter jeg at regjeringens linje har forsterket forskjellene i kvaliteten på den opplæringen elevene har fått i snart to år, understreker Handal.

– Burde tatt grep

Ifølge Utdanningsforbundets leder koker det hele ned til hvilke forventninger samfunnet, elever og foreldre skal ha til skolen under pandemien.

– I Norge har det eksplisitt vært sagt at myndighetene har forventninger til skolen som om vi var i en normalsituasjon, mens realiteten er at alle vet at det ikke har vært praktisk mulig. Når ingen tar overordnet grep, er dette er en farlig situasjon å være i, understreker Handal, og utdyper:

– Faktum er at elevene ikke får oppfylt rettighetene sine – uten at politikerne tar ansvar for det. Dette til tross for at det er de som beslutter inngripende tiltak som nedstenging, trafikklys og smitteverntiltak, fremholder Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Han mener det er grunn til å spørre seg om hvorfor myndighetene ikke har vært mer på banen.

Avviser kritikken

– Er norske politikere redde for å bli sett på som lite ambisiøse, eller frykter de at det skal settes spørsmålstegn ved om de vil prioritere barn og unge. Eller handler dette rett og slett om at regjeringen er redd for hvilke forpliktelser beslutningene deres vil ha i etterkant, for eksempel i form av kostbare tiltak for å ta igjen tapt faglig og sosial læring, spør Steffen Handal retorisk.

Lærerlederen påpeker at han selv ikke vet svaret, men sier likevel:

– Jeg er blitt overrasket over manglende vilje til å gå inn i dette og ta de tøffe prioriteringsdiskusjonene, og ikke minst ta noen tøffe avgjørelser om hva som skal prioriteres ned.

Jeg synes først og fremst vi skal være stolte av at vi har klart å holde skolene så mye åpne.

—  Hallvard Hølleland, statssekretær i KD

Dagsavisen ba tirsdag formiddag kunnskapsminister Tonje Brenna svare på kritikken fra UiO-forskerne Marte Blikstad-Balas og Kirsti Klette, som begge mener norske lærere er kastet under bussen i en alvorlig pandemisituasjon. Avisen ba videre om svar på hvorfor Norge ikke har fulgt mange av sine naboland, og gitt klarere retning for skolenes arbeid under pandemien. Dernest hvilke vurderinger og begrunnelser som er gjort i KD.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Hallvard Hølleland, avviser at lærerne er kastet under bussen og svarer dette i en epost sent onsdag ettermiddag:

– I Norge var skolene stengt etter nasjonalt vedtak i seks til åtte uker våren 2020, inkludert påskeferien. Selv om vi har holdt skolene åpne og beholdt antall skoledager, har vi åpnet for man kan fravike fag- og timefordelingen og kompetansemål i læreplanene lokalt hvis det har vært begrunnet med at skolene har vært underlagt begrensninger med hjemmel i smittevernloven. Eksamen har dessuten blitt avlyst både i 2020 og 2021, skriver Hølleland i en e-post til Dagsavisen.

Hølleland understreker at det dermed ikke stemmer at Norge ikke har tatt grep for å bøte på situasjonen under pandemien:

– Jeg synes først og fremst vi skal være stolte av at vi har klart å holde skolene så mye åpne som vi faktisk har klart. Jeg enig med Blikstad-Balas i at vi må anta at elever under pandemien har hatt et faglig og et sosialt læringstap. Det er et politisk ansvar å følge dette opp både under og etter pandemien, skriver statssekretær Hølleland til Dagsavisen.

Han uttrykker forståelse for at medarbeidere i skolen står i et vanskelig krysspress mellom å ivareta oppgavene som lærer og samtidig håndtere smittevern og raske endringer:

– Det er noe av bakgrunnen til at denne regjeringen, i motsetning til Erna Solbergs regjering, har prioritert lærerne i vaksinekøen. Det handler om at lærerne skal følge seg trygge og være godt beskyttet. Nye tall viser at rundt 30 prosent av lærerne i grunnskolen og videregående skole har fått den tredje vaksinedosen, uttaler statssekretær Hallvard Hølleland.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen