Nyheter

Slik skiller Norge seg ut: – Lærere er blitt kastet under bussen

Om få uker går norske elever inn i det tredje året med korona-skole. Sentrale skoleforskere Dagsavisen har snakket med, er kritiske til at Norge - som det eneste av de skandinaviske landene, ikke har tatt større nasjonale grep for å bøte på situasjonen.

– For å sette det litt på spissen, så er lærere i Norge blitt kastet under bussen. Mens andre land har gjort nasjonale omprioriteringer og justeringer ut fra en erkjennelse om at betingelsene for at lærerne skal lykkes med undervisningen er radikalt endret med hjemmeskole og ulike smitteverntiltak, har beskjeden til norske lærere vært at «vi fortsetter som før selv om alt skal skje digitalt». Verken ambisjoner eller læringsmål er endret, sier professor Marte Blikstad-Balas, ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo (UiO).

Marte Blikstad-Balas er professor ved Institutt for lærerutdanning ved Universitetet i Oslo.

Internasjonal rapport

I OECD-rapporten «The state of school education one year into the Covid pandemic», sammenligner OECD hva de forskjellige landene rundt om i verden har gjort for å bøte på effekten hjemmeskole og koronapandemien har på elevenes opplæring. Et av spørsmålene i undersøkelsen dreier seg om hvorvidt det er gjort, eller er planlagt å gjøre, justeringer i antall skoledager eller pensum inneværende eller forrige skoleår.

Oversikten viser at Norge er det eneste av de skandinaviske landene som verken hadde gjort eller planla å gjøre justeringer eller omprioriteringer – i likhet med land som Colombia, England, Estland, Frankrike, Ungarn og Latvia. Både i Sverige og Danmark er det tatt flere grep, ifølge OECD.

– I Norge er realiteten at nasjonale myndigheter med ansvar for norsk utdanning, antar at lærernes mulighet for å lykkes med undervisningen er den samme enten elevene er i klasserommet eller hjemme hos seg selv. Det premisset kan vi ikke være med på, for det er rett og slett ikke sant, fastslår forsker Marte Blikstad-Balas.

Selv om skolene ikke lenger er stengt mener skoleprofessoren at rødt og gult nivå innebærer mye ekstraarbeid for lærerne.

- Det er begrensninger i kontakt og samarbeid, og tid og ressurser som lærerne skulle brukt på undervisning og oppfølging av den enkelte elev, brukes på pandemihåndtering. Dette kommer på toppen av alle de faglige og sosiale oppgavene lærerne allerede har, sier Blikstad-Balas.

Ansvar på læreren

UiO-professor Kirsti Klette leder et nordisk senter for kvalitet i utdanningen kalt QUINT – «Quality in Nordic Teaching|Nordic Centre of Excellence».

I likhet med Blikstad-Balas mener hun de ansvarlige utdanningspolitikerne her i landet skulle vært mer på ballen, og tatt klarere nasjonale grep:

– Slik det er nå hviler det et enormt ansvar på den enkelte lærer, mens det burde vært tatt et annet institusjonelt grep, sier skoleforsker Kirsti Klette til Dagsavisen.

Kirsti Klette, professor

– Situasjonen lærerne står i er uforutsigbar og krevende. Det forventes det samme av dem som alltid, men uten at mulighetene og forutsetningene for å få det til er til stede, mener Blikstad-Balas.

De anerkjente skoleforskerne er ikke i tvil om at koronapandemien vil ha store konsekvenser for elevenes læring; både faglig og sosialt – noe stadig flere forskningsartikler også dokumenterer.

Internasjonalt har anslag de anerkjente økonomene Eric Hanushek og Ludger Woessmann har gjort, vist at elever fra 1. -12. klasse kan forvente tre prosent lavere inntekt i løpet av livet, for hver tredje måneder med betydelig læringstap. Også norsk forskning peker i samme retning.

Læringshull

I Trondheim har NTNU-forsker Gustav Uno Skar dokumentert at førsteklassinger, etter ett års opplæring med pandemi og hjemmeskole, skriver langt dårligere enn de vanligvis gjør på samme tidspunkt.

Da en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe, ledet av utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr, i juni i fjor leverte rapporten; «Skolen etter koronapandemien», var deres konklusjon at noen elever og elevgrupper er ekstra hardt rammet av pandemien.

– En viktig konklusjon var at førsteklassingene har fått en vanskelig og mangelfull skolestart og begynneropplæring. I tillegg ser man at overgangene, altså de som startet på ungdomsskolen og videregående skole under pandemien, har vært særlig rammet. Disse elevene kom på mange måter ikke skikkelig i gang med det nye skoleløpet sitt.

– Frykten er at læringstap og store læringshull skal prege elevenes muligheter for jobb og utdanning videre i livet, sier professor Marte Blikstad-Balas ved UiO.

Også dårlig eller mangelfull spesialundervisning, færre timer til særskilt språkopplæring, utfordringer i voksenopplæringen og tapt praksisopplæring for elever på yrkesfag, ble trukket fram. I sum viser bildet enorme variasjoner i hva slags undervisning og oppfølging norske elever har fått.

– Samtidig ser vi at også elever som under normale forhold ses på som ressurssterke, har blitt sårbare under koronapandemien. Dette kan for eksempel handle om hvor godt man håndterer isolasjon eller i hvilken grad foreldrene var til stede for å hjelpe og støtte i tiden med hjemmeskole, sier UiO-forsker Blikstad-Balas.

Hun påpeker samtidig at for noen elever har tiden med hjemmeskole vært en opptur med mer fokus og arbeidsro.

Kontakt to ganger i uka

Professor Kirsti Klette forteller at det er et felles trekk i alle de nordiske landene at både lærere og foreldre til elever i aldersgruppen seks til tolv år, uttrykker stor bekymring for elevenes læringsutbytte under pandemien.

– Blant annet kan det se ut som det ikke er gjort nok for å få tak i og inkludere de yngste elevene i en undervisningssituasjon. Mange av de yngste elevene hadde bare kontakt med læreren sin en til to ganger i uka. Samtidig uttrykte foreldrene at oppgavene barna skulle løse krevde veldig mye støtte og hjelp fra foreldrene, som dermed var avhengig av gode hjemmekontorløsninger, forklarer Klette.

Tidsskriftet om hjemmeskole i de nordiske landene har også avdekket at lærere som underviser på ungdomstrinnet og i videregående skole, så færre begrensninger og flere muligheter med hjemmeskole enn lærere på lavere trinn.

– Dette kan nok blant annet skyldes at eldre elever generelt behersker digitale verktøy bedre og kan jobbe mer selvstendig enn yngre elever, sier professor Kirsti Klette, som likevel ikke er i tvil når dom skal felles over koronaskolen:

– Hjemmeskole er en mye mindre produktiv skoleform. Flertallet av elevene lærer mindre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen