Nyheter

Uvanlig besøk til Syria vekker oppsikt

Emigrerte syriske jøder ble nylig invitert hjem til gamlelandet av president Bashar al-Assads regime. Visitten har vekket oppsikt i både den arabiske verden og i Israel.

ISRAEL (Dagsavisen): – De kom for å lære om sine røtter, fortalte en amerikansk-syrisk jøde om de uvanlige turistene under en samtale med Israels Kan-fjernsynsstasjon tidligere i november. Nyheten om visitten kom ut etter at de besøkende jødene la ut bilder av seg selv på en restaurant i Syrias hovedstad Damaskus, på sosiale medier.

Alle delegasjonsmedlemmene har levd utenfor Syria i flere tiår, de fleste av dem i Brooklyn i New York. Selv antok de besøkende jødene at visitten var et ledd i Syrias president Bashar al-Assads forsøk på å bryte ut av sin diplomatiske isolasjon. Delegasjonen skal imidlertid ha nektet å møte med syriske regimerepresentanter.

Besøket vekket raskt oppsikt både i Israel og i den arabiske verden. Nettstedet al-Monitor, som eies av en syrisk-amerikaner, rapporterte at delegasjonen blant annet ønsket å vite hva som hadde skjedd med de gamle synagogene i Damaskus, Aleppo og Qamishli – en by i nordøstlige Syria nær grensen til Tyrkia.

Besøket med de 12 emigrerte jødene hadde absolutt en storpolitisk sammenheng, forteller professor Moshe Maoz, Israels ledende ekspert på Syria.

– På grunn av borgerkrigen har Assad vært isolert i flere år nå. Med Russlands hjelp forsøker Syria å komme tilbake til Den arabiske ligaen. Men president Assad ønsker også et bedre forhold til USA, og med dette besøket håper han på en mer positiv pressedekning i amerikanske media, sier Maoz til Dagsavisen.

Elefanten i rommet er Golanhøydene

Professoren sier at ideelt sett skulle Assad også gjerne ha inngått en fredsavtale med Israel.

Syrias president Bashar al-Assad.

– Men elefanten i rommet her er Golanhøydene, som Assad krever å få tilbake. Men det kommer ikke Israel til å gå med på, av sikkerhetsgrunner, sier han.

Israel erobret Golanhøydene i 1967-krigen. Med Golanhøydene står de israelske styrkene kun noen mil fra den syriske hovedstaden Damaskus. Uten Golanhøydene ville i stedet Syria ha hatt et strategisk platå over israelske befolkningssentra og Genesaretsjøen, Israels viktigste vannkilde.

– Det finnes riktignok en annen løsning også, se på hva som skjedde i Alexandretta, sier Syria-ekspert Maoz.

Alexandretta er en gammel by, i dag kjent som Iskenderun, som etter oppløsningen av det osmanske imperiet ble del av det franske mandatområdet Syria.

Men Tyrkia anerkjente aldri grensetrekningen. I 1938, med Ankaras oppmuntring, etablerte lokale tyrkere en ny stat kalt Hatay, og et år senere besluttet denne staten å la seg innlemme i Tyrkia. Men nå var det Syrias tur til aldri å anerkjenne grensene, og i tiår har Damaskus krevd å få landområdet tilbake.

– I praksis har Syria i dag akseptert det som skjedde i Alexandretta, sier professoren.

– Så da kunne en kanskje tenke seg at det samme kunne skje med Golanhøydene. Samtidig er det vanskelig å tenke seg at Syria vil gå med på å avstå land til Israel, fortsetter han.

Forsøk på mekling mellom Syria og Israel

Til tross for borgerkrigen som fortsatt herjer i Syria har det vært forsøk på å mekle mellom Syria og Israel. Som Dagsavisen kunne rapportere i fjor høst, og som senere ble bekreftet av den arabiske storavisen Asharq al-Awsat, har De forente arabiske emirater forsøkt å mekle mellom Damaskus og Jerusalem. De forente arabiske emirater inngikk en egen fredsavtale med Israel i fjor.

Også emigrerte syriske jøder skal gjennom tidene ha forsøkt å mekle mellom gamlelandet og Israel. Men forholdet mellom de emigrerte jødene og Assad-regimene har også en vond historie. «Alle» i Syria har lidd under Assad-regimene, både under Hafez al-Assad som styrte landet fra 1971 til sin død i 2000, og nå under sønnen Bashar al-Assad, men undertrykkelsen av de lokale jødene var hardere på grunn av fiendskapet til Israel.

Eksportert antisemittisme

Det var nettopp også til det som i dag er Syria, at gammel europeisk antisemittisme først ble eksportert til den arabiske verden.

I februar 1840 forsvant en italiensk munk og hans muslimske tjener i Damaskus. Den franske konsulen i byen anklaget så jøder for å ha drept munken for å bruke hans blod i brødet religiøse jøder baker under påskefeiringen – en gammel antisemittisk anklage som stammer fra det middelalderske Europa.

Anklagen endte med at jøder ble drept i Damaskus, saken ble kjent i Europa som Damaskus-affæren. Senere har flere antisemittiske teorier med europeisk bakgrunn blitt eksportert til Midtøsten. Fortsatt i dag er det lett å finne boken «Sions vises protokoller», en tsarist-russisk konspirasjonsteori om jødisk verdensherredømme, i bokhandler rundt omkring i regionen.

Jøder har levd i det som nå er Syria siden bibelske Kong Davids dager, men i dag skal det være ekstremt få igjen i landet. I stedet finnes det større syrisk-jødiske samfunn i New York, Mexico By og i Israel.

Den utvilsomt mest kjente jøden med syrisk bakgrunn er komikeren Jerry Seinfeld. Hans mor er fra Aleppo, der usedvanlig blodige kamper utspilte seg i årene 2012 til 2016 da borgerkrigen herjet som verst. De siste jødene i Aleppo ble hentet ut i en hemmelig operasjon i 2015, og lever i dag i byen Ashkelon i Israel.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Krigen i Syria

  • Konflikten i Syria begynte i mars 2011 da fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad ble slått ned med hard hånd.
  • Opposisjonen grep etter hvert til våpen, og i løpet av 2012 utviklet det seg til full borgerkrig.
  • En rekke ulike opprørsgrupper, mange av dem med støtte fra andre land i regionen og Vesten, har siden kjempet mot regimet og til dels også mot hverandre.
  • Assad-regimet får støtte fra Russland, Iran og den libanesiske Hizbollah-bevegelsen.
  • En USA-ledet koalisjon har siden 2014 bombet IS og støtter den kurdiske YPG-militsen i Nord-Syria, mens tyrkiske regjeringsstyrker har kriget mot både IS og kurdisk milits.
  • I oktober 2019 trakk USA ut de fleste av sine styrker fra Nord-Syria. Få dager senere innledet Tyrkia en militæroffensiv mot de kurdiske styrkene.
  • Krigen i Syria har ifølge den syriske eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) trolig kostet hele 586.000 mennesker livet.
  • Syria hadde før krigen 23 millioner innbyggere. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har registrert over 5 millioner syriske flyktninger i andre land og anslår at ytterligere 6,6 millioner er på flukt inne i Syria.
  • FNs forsøk på å få i stand en politisk løsning har så langt ikke ført fram. (NTB)

---


Mer fra Dagsavisen