Nyheter

Støre trykker på pauseknappen for nye prøver i skolen: – Jeg er redd for at vi får mindre kunnskap om hva elevene kan

Solberg-regjeringen ville skrote de nasjonale prøvene og erstatte dem med en helt ny prøve. Nå har Ap og Sp bestemt at prosessen skal settes på vent. Noe av det første Støre-regjeringen vil gjøre når den inntar regjeringskontorene, er å rydde opp i skolens prøve- og testregime.

Avtroppende kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) mener regjeringsplattformen til Ap og Sp ser mer bakover enn framover. Foto: Terje Pedersen / NTB

Kommende statsminister Jonas Gahr Støre vil åpenbart ta en hovedrengjøring på skolens prøve- og testsystem så fort Solbergs folk er ute av regjeringskontorene. Det kommer fram av regjeringens ferske styringsplattform; Hurdalsplattformen. Der vil regjeringen:

  • Endre nasjonale prøver i dialog med partene.
  • Sette det pågående arbeidet med progresjonsprøver på pause.
  • Gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) for skolen ved å nedsette et partssammensatt utvalg. Hensikten er blant annet at det skal bli færre prøver og tester i skolen.

Avtroppende kunnskapsminister Guri Melby (V) er ikke imponert over Støre-regjeringens planer.

Frykter dårligere tilpasset opplæring

– Når det gjelder gjennomgangen av NKVS så er det å slå inn åpne dører. Dette er et arbeid vi er midt oppe i. Og det er i dette arbeidet vi også tok beslutningen om en todeling av de nasjonale prøvene; med en styringsprøve som skal gi informasjon til beslutningstakerne, og en progresjonsprøve som skal hjelpe lærerne. Jeg synes det er rart at det er disse to prøvene de nå går til angrep på. Progresjonsprøven skal jo nettopp gi læreren nyttig informasjon som grunnlag for tilpasset opplæring, sier Guri Melby til Dagsavisen.

Hun understreker at skolen og lærerne trenger grundigere informasjon om for eksempel manglende leseferdigheter.

Vi trenger mer tilpasset opplæring ikke mindre.

—  Guri Melby, avtroppende kunnskapsminister

– Disse prøvene var ment å være et viktig verktøy for lærerne, fremholder Melby.

Hun mener skolen hadde trengt kartlegging i flere og ikke færre fag og ferdigheter, slik Støres regjering går inn for.

– Skriving og digitale ferdigheter er eksempler på dette. Nå blir det neppe rom for det, fastslår den avtroppende skoleministeren.

– Hvilke konsekvenser frykter du disse grepene kan få?

– Jeg er redd for at vi får mindre kunnskap om hva elevene kan, noe som er helt avgjørende for å kunne sette inn støtet der elevene trenger det. Vi trenger mer tilpasset opplæring ikke mindre, sier kunnskapsminister og Venstreleder Guri Melby.

Hos elever og lærere høster planene større anerkjennelse.

Klarere kobling

– Elevorganisasjonen har lenge vært kritiske til nasjonale prøver og store deler av det NKVS. Vi håper prosessen som nå starter ikke forkaster alle diskusjonene vi hadde med landets forrige politiske ledelse, der hele sektoren var involvert og proaktiv, sier Edvard Botterli Udnæs i Elevorganisasjonen, som består av rundt 175.000 elever og lærlinger som jobber for å få mer makt over egen skolehverdag.

Elevlederen har klare forventninger til veien videre:

– Framover håper vi NKVS kan bli et bedre og mer helhetlig kvalitetsvurderingssystem, som har en mye klarere kobling til den direkte skoleutviklingen som skjer lokalt, sier understreker EO-leder Edvard Botterli Udnæs.

Edvard Botterli Udnæs

Ifølge den opprinnelige tidsplanen som Utdanningsdirektoratet laget i våres, skulle det allerede før sommeren vært klart hvilke ferdigheter og kompetanse norske elever skulle testes i på ulike trinn de neste årene. Og ikke minst hvilke prøver som skulle erstatte nasjonale prøver.

Men kunnskapsminister Guri Melby trakk i nødbremsen da fagfolk, som i mange år hadde hatt ansvar for de nasjonale prøvene i lesing og regning, gikk til det uvanlige skrittet å advare statsråden mot planene i et brev stilet direkte til henne i begynnelsen av mai.

Bekymringen knyttet seg spesielt til konsekvensene av regjeringens beslutning om å skrote hele testbatteriet som i dag brukes i skolen, og erstatte det med noe helt nytt.

Jeg mener dette er fornuftige og gode grep.

—  Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

Da var det allerede blitt offentlig kjent gjennom VG at de nasjonale prøvene var i ferd med å skrotes til fordel for et nytt prøveregime for elever fra andre til tiende klasse.

Med fagfornyelsen i fjor høst ble alle læreplaner for fag i grunnskolen og videregående opplæring gitt nytt innhold. Som en følge av dette skulle også Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem revideres. Det er i denne forbindelse at regjeringen Solberg skrotet de nasjonale prøvene som ble innført i 2004 for å kartlegge elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk på 5. 8. og 9. trinn.

– Fornuftig

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er glad for grepene Støre-regjeringen nå vil ta:

– Jeg mener dette er fornuftige og gode grep fra den påtroppende regjeringen. Det er i tråd med det vi har tatt opp flere ganger og som mange lærere har vært opptatt av, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Han understreker at dersom mål og ambisjoner for den pågående fagfornyelsen; om mer tverrfaglighet og dybdelæring skal realiseres, så må også vurderingssystemet endres.

– Derfor er det spesielt viktig å gjøre dette i samarbeid med partene i skolesektoren, sier Handal.

Forhandlingsleiar Steffen Handal i Unio stadfestar at kommunestreiken blir trapp opp ytterlegare frå og med tysdag.
Foto: Terje Pedersen / NTB / NPK

Lærerlederen mener også det er viktig at hele prøve- og vurderingssystemet nå sees i sammenheng med tillitsreformen som den nye regjeringen vil gjennomføre i skolen og annen offentlig sektor.

– Det er bra at regjeringen vil utvikle denne reformen sammen med skolens folk. Hensikten er jo å skape en enda bedre skole for elevene. Da er det viktig å lytte til de som kjenner skolehverdagens utfordringer best, Handal.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen