Nyheter

Over 1200 lærere i videregående har ikke mer utdanning enn elevene de underviser. Noen har mindre.

Nesten 1000 lærerårsverk i den videregående skolen fylles opp med 1.262 lærere som ikke har annen utdanning å skilte med enn «videregående utdanning eller lavere», viser ferske tall fra SSB. – Dette er så skandaløst, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Internett og PC er en sentral del av undervisningen på skolen. Samtidig er det mange elever som sliter med nettilgang, og som derfor er nødt til å bruke egen mobildata for å henge med. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB

Tirsdag denne uken bekreftet Arbeiderpartiet og Senterpartiet at de vil droppe kravet om karakteren fire i matematikk for å kunne starte på lærerutdanningen. Partiene vil også stoppe «avskiltingen» av lærere som underviser i norsk, matte og engelsk, men ikke oppfyller minimumskravet til fagkompetanse i disse fagene (se faktaramme nederst i saken).

Grepene fra den påtroppende regjeringen skal både bidra til økt rekruttering inn i læreryrket, og sørge for at skolen får beholde flere lærere som allerede har jobbet mange år i skolen.

Nye tall fra SSB og Utdanningsforbundet viser at situasjonen ute i skolen er ganske prekær:

  • En av fire lærere som jobber enten i grunnskolen eller den videregående skolen underviser uten at de har fullført en lærerutdanning, ifølge SSB. I antall utgjør dette over 24.400 lærere av et samlet lærerkorps på drøyt 104.000 for skolen totalt. Regnes hodene om til årsverk fylles om lag hvert femte årsverk opp av ansatte uten lærerutdanning.
  • En helt ny undersøkelse gjort av Respons Analyse blant rektorer ved 300 grunnskoler på oppdrag fra Utdanningsforbundet i august i år, bekrefter bildet i SSBs tall. Hver fjerde rektor sier at de opplever det som «svært vanskelig» eller «ganske vanskelig» å skaffe kvalifiserte lærere med lærerutdanning til ledige lærerstillinger ved sin skole.
  • Samtidig opplever rektorene at situasjonen er forverret det siste året. Halvparten av rektorene som sliter med rekrutteringen, sier at det har vært enda vanskeligere å skaffe lærere med lærerutdanning dette skoleåret sammenligne med sist skoleår.

– Et annenrangs skoleløp

– Rektorenes erfaringer bekrefter det SSBs tall viser. Krisen i dette er at elevene ikke får den undervisningen de har krav på. Dette går ut over tusenvis av barn og unge i norsk skole hver eneste dag, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet (UDF), som organiserer over 180.000 lærere og dermed er Norges nest største fagorganisasjon.

Utdanningsforbundets leiar Steffen Handal bruker sterke ord om situasjonen i skolane.
Foto: Terje Pedersen / NTB / NPK

Jeg sliter med å forstå hvorfor KS ikke tar rekrutteringsproblemene på alvor.

—  Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

– Vil du si det så sterkt som at noen unger får et annenrangs skoleløp gjennom 13 års skolegang?

– Ja, svaret på det er ja. Og dette skjer samtidig med at vi i årevis har vært igjennom politisk preik og fått høre at lærerne må bli flinkere og bedre. Det er politikerne som må gjøre jobben med å skaffe lærere med skikkelig lærerkompetanse i norske klasserom, sier Steffen Handal til Dagsavisen.

Uten gyldig Vg3-vitnemål

Beregninger UDF har gjort basert på SSBs siste tall over kompetanse og lærerårsverk, viser at nesten 8,4 millioner undervisningstimer i kommunale og private grunnskoler ble utført av ansatte uten lærerutdanning i 2020.

Dataene levner liten tvil: Mangelen på lærere med lærerutdanning følger elevene gjennom hele deres 13-årige skoleløp.

SSBs oversikt over utdanningsnivå og årsverk fra september i år, viser at mange elever i videregående skole undervises av lærere som verken har høyere utdanning i de fagene de underviser i, eller pedagogisk utdanning.

– Betyr dette at vi har lærere som underviser 16–18 åringer på videregående uten at de selv har gyldig vitnemål for bestått videregående skole?

– Ja, det gjør det. Men lærere uten bestått videregående skole utgjorde kun 162 av 1.200 lærere med videregående utdanning eller lavere, sier Biljana Perlic, rådgiver i seksjon for utdanning- og kulturstatistikk i SSB.

SSBs statistikk viser også at ytterligere 1.376 lærere har lavere universitets- og høyskoleutdanning (inntil 4 år), men ingen pedagogisk utdanning.

Samlet sett utgjør disse to kategoriene hele ti prosent av alle lærere i den videregående skolen.

– KS stikker hodet i sanden

– Dette er så skandaløst. Jeg kan ikke forstå at politiske myndigheter kan sitte og se på dette og ikke engang ha en plan for å gjøre noe med det, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Lærerlederen mener det er på tide å adressere problemet – ikke bare til regjeringen, men til KS som landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon.

– KS erkjenner ikke problemet – verken på kompetansesiden eller når det gjelder lærermangelen. Det virker nesten ikke som de en gang vet at det eksisterer. Isteden bestrider de SSB-tall, og opptrer virkelighetsfjernt uten å ta pulsen på det som faktisk skjer ute i norske klasserom, tordner Handal.

Kommuner og fylkeskommuner tar rekrutteringsutfordringene på høyeste alvor.

—  Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS

– Mener du KS stikker hodet i sanden?

– Ja. Og jeg sliter med å forstå hvorfor KS ikke tar rekrutteringsproblemene på alvor. Samtidig som regjeringen har satset milliarder av kroner på videreutdanning av lærere, lurer arbeidsgiversiden på om dette er så viktig. Det er to vidt forskjellige signaler og umulig å begripe, mener Handal, som påpeker at Hovedstyret i KS har det politiske ansvaret for hvordan de opptrer i tariffoppgjøret.

– Jeg forstår ikke at de kan sitte passivt og ikke se at det er en sammenheng mellom lønnsvekst og rekruttering. Å bruke lønn for å løse lærermangelen er omtrent det eneste som ikke har vært prøvd, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundet til Dagsavisen.

Slår tilbake

Hos KS får Dagsavisen opplyst at høstferiefravær gjør det vanskelig for KS å gi utfyllende kommentarer og svare nærmere på Handals kritikk. Isteden gir arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø en overordnet kommentar per e-post:

– Kommuner og fylkeskommuner tar rekrutteringsutfordringene på høyeste alvor, og bruker både lønn og andre virkemidler for å tiltrekke seg relevant arbeidskraft. Generelt er de opptatt av å tilby gode tjenester til sine innbyggere og er avhengig av mange ulike yrkesgrupper for å lykkes med det, uttaler Gangsø.

Tor Arne Gangsø KS

KS påpeker videre at det er store variasjoner landet rundt på hva slags arbeidskraft det er utfordrende å rekruttere.

– Særlig er variasjonen stor når det gjelder ulike typer lærere. Det er viktig at det er lokalt handlingsrom for å kunne ta nødvendige grep – med alt fra arbeidsmiljø til lønns- og andre arbeidsvilkår, framholder direktør Gangsø.

KS påpeker videre at utdanningsgruppene er blitt prioritert i de sentral lønnsforhandlingene de siste årene.

– At KS ikke tar rekrutteringsutfordringer på alvor er påstander uten rot i virkeligheten. Arbeidsgivermonitoren som sektoren lager viser det tydelig, skriver direktør Tor Arne Gangsø til Dagsavisen.

---

AVSKILTING AV LÆRERE

  • Innen 1. august 2025 skal alle lærere på barneskolen ha minst 30 studiepoeng i faget for å kunne undervise i matematikk, engelsk og norsk. På ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng (ett års studium) i disse fagene. (Kunnskapsdepartementet 2014; Forskrift til opplæringsloven, 2006, §14-4).
  • Lærere som etter denne datoen ikke har tilstrekkelig fagkompetanse skal ikke kunne undervise i disse basisfagene. Det er dette som utgjør den såkalte avskiltingen av lærere som Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå vil reversere.
  • I SSBs statistikk brukes begrepet «tilstrekkelig fagkompetanse» for å måle hvor stor andel av lærerne som underviser i norsk, matematikk og engelsk som oppfyller eller ikke oppfyller de nevnte kravene for undervisning per høsten 2018.
  • SSBs kategori «Ikke tilstrekkelig fagkompetanse» inkluderer også lærere som ikke oppfyller de nevnte tilsettingskravene i norsk, matematikk og engelsk, men som har fått dispensasjon fram til 1. august 2025.

---