Nyheter

Oslos skoledirektør: - Den store krisen er midlertidig avblåst

Det varslede budsjettkuttet på 173 millioner kroner i Osloskolen for 2022 er redusert til 11,2 millioner. - Dette betyr at vi kan fortsette å utvikle Osloskolen og slippe å kutte i skolenes budsjetter, sier Marte Gerhardsen, direktør for Utdanningsetaten i Oslo.

Marte Gerhardsen

For ett år siden varslet Oslos skoledirektør Marte Gerhardsen at arbeidet med å gjennomgå ikke-lovpålagte satsinger i Osloskolen måtte starte umiddelbart. Flere tilbud og satsinger sto i fare; deriblant sommerskole, IKT-satsing og leksehjelp.

Da byrådets budsjettforslag ble lagt fram i fjor høst, lå det an til dramatiske kutt i Osloskolen som ville få klare negative konsekvenser for skolene og elevene i hovedstaden.

– Ser lovende ut

Kommunen budsjetterer for fire år av gangen, og byrådets budsjettforslag fra i fjor viste at innsparingene skulle økes år for år.

Over 989 millioner kroner skulle kuttes i perioden 2021-2024, med et varslet kutt på 173 millioner kroner bare i 2022.

I forslaget byrådet nå legger fram, er kuttet innenfor skole i inneværende år redusert til 11,2 millioner kroner samtidig som videre kutt er skjøvet ut i tid.

– Ved første gjennomlesning ser dette lovende ut. Det er ikke lenger lagt opp til store kutt de nærmeste årene. Det ser ut som budsjettene gir oss rammer til å videreføre det gode arbeidet som skjer i Osloskolen, sier Marte Gerhardsen, direktør i Utdanningsetaten i Oslo kommune (UDE).

Mens det i fjor lå an til et kutt på 368 millioner kroner i 2023, er dette nå nedjustert til 22 millioner kroner. Kuttet i 2024 er nedskalert fra 480 til 146 millioner kroner.

– Et kutt på 146 millioner kroner vil være alvorlig, og fra UDEs side håper vi jo at det vil bli redusert når det nærmer seg i tid, fremholder Gerhardsen.

Fram mot 2025 er det budsjettert med et kutt på 298 millioner kroner i Utdanningsetaten.

– Det hefter jo alltid usikkerhet med tall som ligger så langt fram, påpeker Gerhardsen.

– Ville påvirket elevenes skolehverdag

Hun forteller at hun i fjor var særlig bekymret for det faglige utviklingsarbeidet i Osloskolen, som ikke minst ville ramme det viktige arbeidet med å gi elevene et trygt og godt læringsmiljø.

– Det er ingen tvil om at kuttene det lå an til ville fått konsekvenser for hverdagen ute på skolene. Nå ser det ut som stabile budsjetter de neste årene gir oss rom for å satse framover, sier Gerhardsen.

Hun peker på at Osloskolen fortsatt er preget av halvannet år med pandemi, og sier elevene har mye å ta igjen både faglig og sosialt.

– Vi får nå 45 millioner kroner over de neste to årene i koronakompensasjon og skal gjøre flere ting.

– En del elever trenger hjelp til å komme godt tilbake på skolen. Derfor styrker vi veilederkorpset som kan komme ut på skolene og bistå der. Det handler om å hjelpe elevene til å fungere godt i klassen gjennom emosjonell læring.

– Dernest overfører vi penger til skolene som de selv kan disponere ut fra gitte kriterier. Mange elever har gått glipp av læring og sosialt fellesskap under pandemien. Ulike tiltak skal bøte på dette, forklarer Gerhardsen.

Hun forteller at UDE dernest bygger opp noen store sentral satsinger framover: Bedre svømmeundervisning som skal sikre at alle elever i Osloskolen lærer seg å svømme, økt språksatsing som grunnlag for god læring i alle fag samt satsing for å skaffe flere lærlingplasser til elever i videregående skole.

– I tillegg ligger det an til en økning til voksenopplæringen i det nye budsjettframlegger, sier direktør Marte Gerhardsen.

– Dette er ikke noe luksus

– Vil du si at den store økonomiske krisen i Osloskolen er avblåst?

– I alle fall midlertidig. Og det er vi glade for. Dette betyr at vi fortsatt kan utvikle Osloskolen og gi god pedagogisk støtte til skolene i tillegg til å ha et godt pedagogisk støtteapparat rundt elevene, sier Gerhardsen, som oppsummerer målsettingen framover:

– Det er å ha en sterk fagetat som kan støtte skolene, hvor vi slipper å kutte i skolenes budsjetter – noe som kunne ført til lavere kvalitet på undervisningen, sier hun.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) var under onsdagens pressekonferanse glad og lettet over at de varslede kjempekuttene i Osloskolen ikke er blitt en realitet.

Han mente videre at det har vært en helt rett prioritering med økt satsing på AKS samt gratis skolemat i videregående skole i årets budsjett:

– Det er ikke bare rom for dette, det er også en riktig prioritering for å gjøre noe med de store klasseforskjellene i Oslo, sa Johansen til Dagsavisen.

For å illustrere sitt poeng viste han deretter til hva som skjedde da man innførte gratis aktivitetsskole på Furuset:

– Andelen som brukte aktivitetsskolen økte fra 24 til 98 prosent. Så dette er jo god sosialpolitikk. Det er god politikk for at barn og unge skal kunne være en del av et miljø – lære og leke, lære språk og være deltakende.

– Dette er ikke noe luksus som kommer på sida. Det er en del av det å bli et godt menneske, fastslo byrådsleder Raymond Johansen.

Gratis for alle elever på 2. trinn

Konkret foreslår byrådet å innføre gratis aktivitetsskole (AKS) for alle elever på 2. trinn fra 2022 og 3. trinn fra 2023. Med denne opptrappingen vil over 20.000 elever i 2022 og ytterligere 3.500 elever i 2023 få tilbud om gratis deltidsplass i aktivitetsskolen i Oslo.

For å øke kvaliteten på AKS vil byrådet også bruke 10 millioner kroner til å utvide samarbeidet med Kulturskolen, øke kompetansen blant ansatte gjennom flere fagutdannede og strengere språkkrav, i tillegg til etter- og videreutdanning i aktivitetspedagogikk.

Byrådet har også skjerpet kravet til sunn og næringsrik mat i AKS.

Det ligger også innenfor årets budsjett at kvaliteten i det kommunale barnevernet skal styrkes og heves, samtidig som kommersielle leverandører av barnevernstjenester fases ut.

Byrådet foreslår derfor å øremerke 21 millioner kroner til tiltak knyttet til en kvalitetsreform i barnevernet.











FAKTA

---