Flytrafikken øker, men er langt fra før korona. Forsker: – Tror vi er tilbake der vi var i 2024

Totalt reiste 3,9 millioner passasjerer fra norske flyplasser i 2. kvartal i år, og dette utgjør en økning på 70 prosent fra 2. kvartal i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Likevel står fortsatt mange fly på bakken.

I 2. kvartal 2018, som er det siste før koronapandemien som SSB har presentert statistikk for, var antall passasjerer 74 prosent høyere enn den samme perioden i år.

Forsker Harald Thune Larsen ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) mener det er grunn til å forvente flere år med flytrafikk under normalen.

[ To piler peker feil vei i arbeidslivet ]

Færre jobbreiser

Pandemiens innvirkning på reisene folk har på fritida er trolig midlertidig, i følge Thune Larsen. Men markedet for jobbreiser kan være varig redusert fordi mange har funnet ut at det ofte fungerer godt å kommunisere digitalt.

– Hvis pandemien i stor grad er avviklet i 2023 er min vurdering at vi vil være tilbake der vi var i 2024, og at flytrafikken vil være noenlunde i gang i 2023. Vi forventer flere fritidsreiser, fordi vi sannsynligvis vil få både økonomisk vekst og økt konkurranse i luften. Samtidig blir det antakelig færre forretningsreiser, sier Thune Larsen.

Vurderingen av hvor lang tid det vil ta er basert på at pandemien kommer til å være så godt som slutt i løpet av 2022.

– Jeg forutsetter at innen 2023 vil pandemien stort sett være historie, men jeg er litt mindre sikker på det enn jeg var for et år siden, sier han.

[ Les også: Vil stanse ny vekst i flytrafikken ]

Forbehold om klima

Noe som kan påvirke flytrafikken, og som Thune Larsen mener det er vanskelig å forutsi, er hvordan politikere og flyreisende vil forholde seg til økende kunnskaper om klimaendringene.

– Hvis mange blir mer forsiktige med å fly på grunn av klimaforventninger, eller avgiftene øker, blir bildet et annet, sier han.

Han påpeker at nye avgifter på flyreiser er noe som blir vurdert seriøst politisk, og derfor har han lagd et alternativt regnestykke for hva som i så fall kan skje.

– Jeg har lagd et scenario med økte CO₂-avgifter, omtrent slik klimameldingen regjeringen foreslo la opp til, men med avgift også for utenlandstrafikken. Det ville hatt liten betydning for 2024, men på lengre sikt vil det ha betydning, for da får vi jo nesten ikke noe vekst, sier han.

[ Les også: Hver tredje vil fly mindre ]

Avinor forventer noe økning

TØI har ikke sett på hva slags utvikling det ligger an til på kort sikt, men Avinor, som driver norske flyplasser, venter en viss økning framover.

– Med stadig økende vaksineringsgrad utover høsten, forventer vi fortsatt en topp i utenlandstrafikken rundt høstferien i starten av oktober, da ferie og fritidsmarkedet vil være det som raskest kommer tilbake, skriver Nora Hoberg Prestaasen, kommunikasjonsansvarlig for Oslo Lufthavn, i en e-post til Dagsavisen.

– De oversjøiske markedene, spesielt mot Asia vil nok fortsatt henge etter, senere vaksinering og relativt strenge grenseregimer vil nok fortsette å sette preg her utover i 2022, fortsetter hun.

Prestaasen gjør det også klart at usikkerheten er betydelig.

– Det er fortsatt en del usikkerhet knyttet til utviklingen utover høsten og vinteren. Størst usikkerhet ligger nok rundt utviklingen innen forretningsmarkedet og hvordan det vil ta seg opp denne høsten, skriver hun.

[ Tone brøt sammen i gråt da hun ble permittert. Nå kan oppsigelsen være rett rundt hjørnet ]

Frykter oppsigelser

Anneli Nyberg, nestleder i fagforeningen Parat, forteller at mange ansatte i luftfarten og tilknyttede næringer fortsatt er permittert, og frykter for hva som skjer når dagens utvidede permitteringsordning blir avviklet.

– I enkelte bedrifter er det veldig stor uro rundt permitteringsregelverket, som det ser ut til at ikke blir forlenget. Det hadde vært veldig synd om man måtte gå til oppsigelser, sier hun, og understreker at det er langt flere enn piloter og kabinansatte som blir berørt.

– Det er for eksempel vektere, butikkansatte og de som jobber med å fylle drivstoff, poengterer hun.

Som Dagsavisen tidligere har omtalt er det slik at etter dagens permitteringsordning, som ble innført på grunn av koronapandemien, kan bedrifter ha ansatte permittert uten å måtte betale lønn i opp til 52 uker innenfor en periode på 18 måneder. Fra 1. oktober blir perioden redusert til 26 uker, og dermed er tidsbegrensningen den samme som før pandemien.

Nyberg forteller at SAS allerede har sagt opp mange ansatte, mens Norwegian kun har sagt opp ansatte i andre land.

– De har vært igjennom en gigantisk restrukturering, og det betyr at man ikke har behov for samme antall ansatte. Selv om ikke norske har blitt sagt opp har de lagt ned baser i Storbritannia, Danmark og Sverige, sier hun.

[ Les også: Dette er bransjene som vil rammes hardt av koronaen  ]