Nyheter

Derfor husker vi ikke minner fra tidlig barndom

Sliter du med å minnes tidlig barndom? “Barndomsamnesi” kan forklare hvorfor.

De fleste husker ingenting fra de første tre eller fire årene av livet, og man husker veldig lite av livet fram til man har fylt syv år, i følge The Conversation. Fenomenet, kjent som “barndomsamnesi”, har forvirret psykologer i mer enn et århundre – og vi forstår det fortsatt ikke fullt ut.

Man har tidligere tenkt at grunnen til at vi ikke husker fra da vi var babyer er fordi småbarn ikke har et fullt utviklet minne. Men det viser seg at babyer helt ned til seks måneder kan danne både kortsiktige minner som varer i minutter og langtidsminner som varer i uker, om ikke måneder.

I en studie husket seks måneder gamle babyer hvordan man skulle trykke på en spak for å betjene et leketog i to til tre uker etter at de sist hadde sett leken. Førskolebarn kan huske hendelser som går år tilbake, ifølge The Conversation.

En forklaring på at man husker lite av barndommen kan være at hjernen ikke er fullt utviklet. Hippocampus, den delen av hjernen som er ansvarlig for å danne minner, fortsetter å utvikle seg til man er minst syv år.

En annen årsak er språk. Fra man er ett til seks år går man fra ettordstadiet til å snakke flytende. Det å kunne gjenfortelle en hendelse henger sammen med hvor godt man husker hendelsen. Det er altså letter å huske hvis hendelser kan oversettes til språk, skriver The Conversation.

I tillegg til dette har mimring også en påvirkning på hukommelsen. Når foreldre mimrer med små barn om tidligere hendelser, lærer de dem implisitt fortellende ferdigheter – hva slags hendelser det er viktig å huske og hvordan de skal strukturere å snakke om dem på en måte som andre kan forstå.

Mimring handler om å dele erfaringer med andre. På denne måten opprettholder familiehistorier minnets tilgjengelighet over tid, og øker også sammenhengen i fortellingen. Mer sammenhengende historier huskes bedre.


Mer fra Dagsavisen