Nyheter

Talibans økende makt: Hva betyr det for Afghanistan?

Taliban vinner kontroll over flere områder i Afghanistan. Hva vil skje om de får tilbake makten de en gang hadde?

Taliban tok onsdag kontroll over den viktige Spin Boldak-grenseovergangen til Pakistan. Det ble feiret av jublende Taliban-tilhengere. Foto: AP / NTB

Etter at Taliban-regimet falt i 2001 har gruppen gradvis bygd seg opp igjen. Nå kontrollerer Taliban omtrent halvparten av Afghanistans 419 distrikter og kjemper om 17 av landets 34 provinshovedsteder. Det gjenoppblomstrende Taliban har tatt mer territorium i Afghanistan de siste to månedene enn noen gang siden de mistet makten i 2001, skriver BBC.

Flere steder har afghanske sikkerhetsstyrker gitt seg uten kamp. Mange vurderer dette som den beste og tryggeste muligheten til å forlate sine militære plikter for å kunne overleve. For eksempel har mer enn 300 av disse soldatene flyktet over grensen til nabolandet Tadsjikistan i nord. Ved denne grensen er nå provinsene Badakhshan og Takhar i stor grad kontrollert av Taliban. Det er grunn til å frykte at den sentrale regjeringen i Kabul også må gi etter på et tidspunkt.

I februar 2020 inngikk USA og Taliban en fredsavtale, som la til rette for amerikansk tilbaketrekking fra Afghanistan. USA og deres allierte skulle trekke seg ut av landet i løpet av 14 måneder. Forutsetningen var at Taliban overholder sine forpliktelser i avtalen med USA. Som et resultat av avtalen har USA trukket sine styrker ut av Afghanistan etter 20 års tilstedeværelse. I tillegg til USA har også Storbritannia, Norge og andre Nato-land besluttet å trekke seg ut. Dette utgjør en eksistensiell trussel mot den skjøre politiske ordenen etter 2001, som i stor grad har blitt formet, finansiert og forsvart av de utenlandske pengene og mennene på bakken, ifølge The Conversation.

I løpet av de to tiårene siden Talibans fall har gruppen kjempet mot den afghanske regjeringen og deres internasjonale allierte for å gjenvinne landet og makten. Nå som amerikanske og NATO-tropper trekker seg ut, tar Taliban mer og mer territorium fra den amerikanskstøttede afghanske regjeringen.

Hvordan ble de så sterke?

Det er flere mulige forklaringer på Talibans gjenoppblomstring, inkludert de negative effektene av den utenlandske militære operasjonen, en korrupt regjering i Kabul, økende avhengighet av utenlandsk økonomisk og militær bistand og regionale rivalisering, ifølge The Conversation.

Forsker og Afghanistan-kjenner ved Peace Research Institute Oslo (PRIO), Kristian Berg Harpviken peker på flere årsaker.

– Etter den USA-ledete intervensjonen i 2001 var Taliban knust. Gradvis bygde de seg opp fra 2004 og fremover. En årsak er en afghansk regjering bemannet av gamle krigsherrer som gikk rett inn i lokale konflikter, samtidig som de forsynte seg grovt av felleskapets midler. En annen årsak var en internasjonal krigføring som gikk hardt ut over folk flest, med husransakelser, ødeleggelser og sivile drepte. Dette la grunnlaget for Talibans gjenoppbygging, godt hjulpet av Pakistan.

Harpviken sier at ingen provinshovedsteder i dag er under kontroll av Taliban, men at et par av dem ligger tynt an. Dette er noe av en bevisst strategi, mener han.

– Taliban har nådd sjokkerende langt i løpet av kort tid. De har vist at de har militær kapasitet, i tillegg til en forbløffende evne til å transportere folk, utstyr og forsyninger. De har også vist at de er mer effektive enn den afghanske regjeringen på flere områder.

Harpviken peker på at den afghanske regjeringen sliter med organiseringsproblemer og korrupsjon. Taliban legger også veldig tungt press på enheter innenfor den afghanske hæren og politiet for at de skal overgi seg, sier han.

– Mange takker ja til slike sikkerhetsgarantier. Hvis de ikke gjør det, kan det koste både dem og deres familie livene deres. Lokale og religiøse ledere er gjerne mellomledd i slike forhandlinger med Taliban, sier Harpviken.

Arne Strand, forskningssjef ved Christian Mikkelsen-instituttet, mener forklaringen er tredelt. For det første har Taliban lagt mer press mot afghanske styrker etter 1.mai, som var avtalt dato for uttrekking av internasjonale styrker.

– De startet militæroperasjoner over nesten hele landet, men ikke mot internasjonale styrker. Mange av de afghanske styrkene overga seg etter lokale forhandlinger, eller på grunn av at de gikk tomme for forsyninger og ammunisjon. Taliban inntok derfor nokså enkelt mange distrikt, og har lagt press på provinshovedsteder – men ikke tatt noen ennå.

For det andre er den afghanske regjeringa både militært og politisk svekka på grunn av tilbaketrekking av internasjonale styrker.

– De trodde for lenge at Biden skulle reversere Trump sitt vedtak om uttrekking. Taliban har hatt nytte av motstand mot den afghanske regjeringen i en del av provinsene, ofte på grunn av korrupsjon, nepotisme og sterke sentralisering, der Taliban har kunnet spille på lokal misnøye.

Forskningssjefen peker videre på en delt afghansk regjering som ikke klarer å samle seg politisk, og at mange posisjonerer seg for å kunne forhandle eller samarbeide med Taliban.

– At de nå innfører restriksjoner på medienes rapportering og anklager, eller arresterer de som rapporterer fra Taliban-kontrollerte områder for å være i konflikt med nasjonale interesser, er et desperat trekk.

Den tredje årsaken Strand peker på, er at gruppen har fått en grad av internasjonal legitimitet.

– Ved at USA valgte å forhandle direkte med Taliban – og gå utenom den afghanske regjeringa – har de fått en grad av internasjonal legitimitet. Taliban møtte nettopp den kinesiske utenriksministeren, de er i samtaler med Russland og Iran, og har inngått avtaler med FN-organisasjoner om utdanning og bistand i områder de kontrollerer.

Hva betyr det for Afghanistan?

Etter Talibans fall fikk landet en ny regjering og en ny grunnlov. Landets grunnlov anses som en av de mest demokratiske i den islamske verden, og skal sørge for likestilling av folk tilhørende alle religioner og etniske grupper, samt mellom kjønn.

Under Taliban-regimet var situasjonen en helt annen. De innførte blant annet offentlige henrettelser, stenging av jenteskoler (for de som er ti år og eldre), forbud mot fjernsyn og sprenging av historiske Buddha-statuer. Flere frykter nå at innbyggerne vil miste viktige menneskerettigheter hvis Taliban kommer til makten.

Unge, urbane afghanere er bekymret for at de ikke lenger kan dele en skole eller arbeidsplass med samme kjønn, gå ut og spise middag med venner av det motsatte kjønn eller ha på seg det de vil. Når det gjelder kvinners rettigheter, pressefrihet, valg og andre friheter fastsatt i grunnloven fra 2004, har Taliban ofte sagt at de ønsker et “ekte islamsk system” som stemmer overens med den afghanske tradisjonen. Det er fortsatt uklart hva det betyr, og hvor forskjellig det ville være fra deres forrige lov, ifølge The Conversation.

På den andre siden sier Taliban selv at de har endret seg, og at de forstår at dagens Afghanistan ikke kan styres slik de gjorde på 90-tallet. I en nylig uttalelse har Taliban sagt at de vil gi kvinner mulighet til å jobbe og bli utdannet. Harpviken mener likevel at man kan se noen skremmende tegn.

– I områder der Taliban har kontroll er det stor variasjon. Det mest skremmende tegnet ligger i at Taliban gjennom det siste året systematisk har truet eller drept sivilsamfunnsaktivister, journalister og regjeringsansatte, slik at de forhindrer kritikk om de kommer til makten. Men ingen har sikre svar på dette, vi vet ikke engang om Taliban tenker seg at de vil ha makten alene, eller om de vil dele den med andre, sier han.

Strand forteller at rapporter fra Taliban-kontrollerte områder viser at de har myknet opp praksisen siden de regjerte på 90-tallet, men at det er lokale forskjeller.

– Det er nok også delvis på grunn av at det er ulik lokal praksis. I enkelte områder er det en kulturell motstand mot jenters utdanning og jobbing utenfor hjemmet, mens byene vil være mer liberale og bestå av flere kvinner som studerer og er i arbeid.

Han mener at grunnen til at de har blitt mer liberale handler om internasjonal støtte.

– De vet at de er avhengige av ekstern bistand for å drive Afghanistan, og det er nå tett dialog med og press på Taliban fra det internasjonale samfunnet for å sikre at de holder sine ord – ellers blir bistanden kuttet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen