Krigen i Afghanistan kan koste flere sivile liv enn noen gang

– Det er en ekstremt vanskelig situasjon i Afghanistan nå, det er det ingen tvil om. Og den kommer primært av store forskyvinger i maktforholdet mellom regjeringen og opposisjonen. Som et resultat av denne mye mer aktive konflikten, blir mange sivile helt klart rammet, sier landdirektør i Afghanistankomiteen, Terje Watterdal til Dagsavisen.

5183 mennesker er enten drept eller såret i løpet av første halvdel av 2021, viser tall fra FNs kontor i Afghanistan, UNAMA. Av disse er 1659 drept, mens 3524 er såret. Dette er en økning på 47 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Som i andre konflikter havner sivile ofte i kryssilden.

– Man kan kalle dette en form for geriljakrig, der det er vanskelig å skille mellom soldater og sivile. Enten om man bruker droner til å bombe slik USA gjør, eller om man bruker fly, så er det vanskelig å se forskjell når soldatene oppholder seg blant sivile, sier Watterdal.

Særlig den dramatiske økningen i tallet på drepte og sårede siden 1. mai bekymrer FN. I løpet av mai og juni ble nesten like mange drept og såret som i løpet av årets fire første måneder. I en ny rapport kommer FN med en klar advarsel: Hvis ikke den økende volden stanses, kan flere afghanere bli drept eller såret i år enn noen gang tidligere.

[ Taliban tar stadig mer kontroll i Afghanistan: – En uventet og dramatisk utvikling ]

Angrepet etter fredagsbønnen

Etter at USA og Nato trakk ut sine styrker av Afghanistan tidligere i år, har den islamistiske bevegelsen Taliban tatt stadig mer kontroll i landet. Taliban styrte Afghanistan fra 1996 til 2001, da den amerikanske invasjonen startet.

Invasjonen var en følge av terrorangrepet på World Trade Center og andre mål på amerikansk jord i 2001, som var gjennomført av terrornettverket al-Qaida. Taliban-regimet ble beskyldt for å ha godtatt og lagt til rette for at al-Qaida kunne ha sin operasjonsbase i Afghanistan.

Situasjonen i Afghanistan har bare blitt verre og verre siden 2008, mener Watterdal. Bare timer etter at han først snakket med Dagsavisen fredag, fikk Watterdal melding om et bombeangrep mot Yawan-distriktet i Badakhshan-provinsen på grensen til Tadsjikistan. Der har det afghanske flyvåpenet bombet en rekke mål for å ramme ledelsen av Taliban i området, ifølge han. Afghanistanskomiteen har fått beskjed om at flere skal være såret og drept, både blant Taliban og sivilbefolkningen.

Watterdal sier at folk her hadde samlet seg i private hjem etter fredagsbønnen, kun noen hundre meter fra kontoret og gjestehuset deres.

– Dette viser hvor farlig denne konflikten er og hvor lett det er for sivile å havne i kryssilden mellom de stridene partene.

[ Alle Nato-soldater skal ha forlatt Bagram-basen ]

Tror det tas hensyn

FN uttrykker spesiell bekymring for kvinner og unge gutter og jenter i Afghanistan. De utgjør nesten halvparten, 46 prosent, av drepte og sårede sivile i landet. 32 prosent var barn, og 14 prosent kvinner. Dette er også flere enn UNAMA noen gang har rapportert om tidligere.

FNs spesialutsending Deborah Lyons ber både Taliban og afghanske ledere om å ta hensyn til hvor hardt konflikten rammer sivile. Tapet av mange sivile viser hvor mislykket forsøket med å skape fred i Afghanistan har vært, skriver FN.

Watterdal mener likevel at det til en viss grad tas hensyn i krigføringen.

– Jeg tror faktisk at man tar en del hensyn til sivile liv. Men dette er ikke en tradisjonell kamp mellom to hærer. Her er begge sider av konflikten, og særlig Taliban, en del av sivilbefolkningen. De beveger seg blant sivile, barrikaderer seg i private hus og jobber ut fra skoler og lignende. Da blir menneskene som bor der ekstra sårbare i en krigssituasjon.

Han påpeker også at det er en tanke bak det å blande seg inn med sivile. I tillegg er det stor forskjell på de ulike gruppene som operer i krigen. Noen tar mer hensyn enn andre.

– Det å gjemme seg blant sivile, er nok en del av taktikken. Men man går ikke målrettet etter sivile, slik som er blitt antydet noen steder i norsk media. Det er for eksempel veldig stor forskjell på om det er IS eller Taliban som står bak. Mens IS går etter sivile liv, så har Taliban kommet med uttalelser om at de ikke gjør det, og har bevist de siste årene at de forøker å unngå store sivile tap da de fleste angrepene har vært målrettede mot politiske og militære motstandere, sier Watterdal.

[ IS hevder å stå bak massakre på mineryddere i Afghanistan ]

Hva gjøres for å hjelpe?

Natos tilbaketrekning har gjort livet vanskelig for mange mennesker, sier Watterdal. Mange afghanere har jobbet som oversettere, tolker og ekspeditører for vestlige styrker. Disse går nå en usikker fremtid i møte.

– I mange områder er det en veldig vanskelig situasjon for disse menneskene akkurat nå. Taliban har sagt at de er trygge, men det er nok ganske klart at de bør få komme ut av landet og i sikkerhet, sier Watterdal.

Dårlige levekår, tettbefolkede områder og økonomisk krise gjør situasjonen enda vanskeligere for afghanere flest, skriver al-Jazeera.

I tillegg gir en tredje bølge med koronavirus i landet at det hele blir som en «perfekt storm», mener Watterdal. Samtidig gjøres det fortsatt noe for å bistå de rammede.

– Det gjøres jo en del. USA ønsker fortsatt å bidra på noen måter, og nabolandet Tadsjikistan er villige til å ta imot opptil 100.000 flyktninger fra Afghanistan. Men det er titusenvis av nye internt fordrevne, i tillegg til de millionene som allerede hadde forlatt hus og hjem. Da vi var i ett av distriktene i Afghanistan nylig, ble nabodistriktet tatt over av Taliban. Mange flyktninger kom dit vi var, og vi fikk høre at det skulle komme hjelp fra verdens matvareprogram. Men slik situasjonen er, er det vanskelig å få maten fram.

Watterdal var selv i Afghanistan for to uker siden. Han beskriver hvordan folk er usikre, redde og engstelige for hva som vil skje framover. Taliban har fremdeles ikke tatt kontroll over noen av de provinsielle hovedstedene i landet, men de kommer stadig nærmere.

– Det man ser i Kabul, er at mange har kommet dit fra områder der konflikten raser. For tre og en halv uke siden var jeg i Paktika-provinsen. Alle områdene rundt er styrt av Taliban, og den første natten der hørte vi mye skyting, mens den andre natten gikk det kontinuerlig fra sent på kvelden til tidlig på morgenen.

[ Forsvarets lokalt ansatte i Afghanistan er overført til Norge ]

Kan bli et nytt Taliban-styre

Taliban har nå god kontroll i områder over hele Afghanistan. De står spesielt sterkt i de nordlige og nordøstlige delene av landet, og i sentrale områder som provinsene Ghazni og Vardak. I tillegg rykker de stadig nærmere store byer som Kunduz, Herat, Kandahar and Lashkar Gah, ifølge en oversikt fra BBC.

Forsker og Afghanistan-kjenner ved Peace Research Institute Oslo (PRIO), Kristian Berg Harpviken, sier til Dagsavisen at selv om ingen provinshovedsteder så langt er under kontroll av Taliban i dag, ligger et par av dem veldig tynt an.

Watterdal sier det er vanskelig å vite om man ser begynnelsen på et nytt Taliban-styre, selv om det kan se sånn ut. Samtidig står myndighetene også sterkt i mange regioner. Det pågår også en propagandakrig.

– Myndighetene ønsker å portrettere Taliban som at de er akkurat like ille som før, med steining og brutale avstraffelser av folk. Det er deres narrativ for å mobilisere befolkningen mot Taliban, selv om det kan hende at det også er en del av sannheten, fortsetter Watterdal.

Han advarer mot å stole på tall og statistikk som kommer fra parter i konflikten. I Afghanistankomiteen stoler de bare på det de selv opplever, fortsetter han. FNs tall er også pålitelige, siden de blant annet får info fra ulike internasjonale aktører når det gjelder helsesituasjonen.

[ Vil helst stå fast i heisen med Taliban: – Hva vil de egentlig med Afghanistan? ]