Dette er en rettet og oppdatert versjon av artikkelen.
Storfe, lam, svin og prosessert kjøtt kan øke sjansen for koronar hjertesykdom senere i livet, ifølge en studie som fulgte over 1,4 millioner mennesker i 30 år. Det skriver CNN.
Koronarsykdommer er en betegnelse for sykdommer der hjertets kransårer blir blokkert eller snevret inn. Dette er verdens ledende årsak til død og uførhet.
[ Fikk bot for å spille i shorts: – Vi vil bare ha et valg ]
Prosessert kjøtt verstingen
Risikoen for hjertesykdommer øker etter hvor mye kjøtt man har spist, sier forskningen. For hvert 50. gram av rødt kjøtt man inntar daglig, så øker sjansen for sykdommene med ni prosent. Samme tall for prosessert kjøtt er 18 prosent.
– Dette stemmer overens med tidligere funn for tarmkreft, der prosessert kjøtt har vist seg å gi høyere risiko for kreft enn rødt kjøtt, sier Anika Knüppel, ernæringsepidemiolog ved Universitetet i Oxford og medforsker i studien.
I studien kommer det også fram at det ikke er noen sammenheng mellom fjærfe og koronar hjertesykdommer. Kylling og kalkun har for eksempel mindre mettet fett enn rødt kjøtt, en faktor som bidrar til fortetting av hjerteårene.
[ Her ruster de seg for deltavarianten – myndighetene frykter det verste ]
Flere faktorer påvirker hjertehelsen
Helge Andreas Felberg er klinisk ernæringsfysiolog og fagansvarlig ved kostholdsendring.no. Han sier at det ikke er lurt å ha for mye LDL-kolesterol i blodet over tid, altså det «uheldige» kolesterolet, fordi det er dette som kan bli tatt opp i blodåreveggen og starte åreforkalkning.
– Det som øker LDL-kolesterol i blodet når vi snakker spesifikke matvarer, er først og fremst et høyt inntak av mat med mye mettet fett, som en del kilder av rødt kjøtt har mye av. Det aller meste innen kosthold handler om inntak av mengder over tid. Mat er ikke gift, sier Felberg.
Han poengterer at det ikke er nødvendig å fjerne alt mettet fett fra kostholdet, men at det er fornuftig å redusere betraktelig dersom man har fått påvist høyt kolesterol. Videre viser han til at norske kostholdsråd gir en god generell veiledning.
– Det blir mye fokus på å redusere «det farlige fettet», men dette er kun halve kostholdsrådet for hjertehelse. Redusert inntak av mettet fett alene vil gi en effekt, men ingen optimal effekt. Samtidig som man reduserer inntak av mettet fett må man øke inntaket av det gode fettet, nemlig umettet fett, sier han.
[ Fabian Stang om 22.juli-bråket: – Jeg mener det var Støre som startet ]
Riktig balanse
Derfor er ikke kostholdsråd for redusert kolesterol sammenfallende med «lite fett», forteller Felberg. Han viser til at det handler om fettkvalitet, og riktig balanse mellom ulike typer fett.
– Det sunne fettet kommer fra planteverdenen, som for eksempel rapsolje, olivenolje, nøtter, majones og avokado. Unntakene er kokosolje og palmeolje, som inneholder mettet fett. I tillegg kan nevnes svært positive effekter av fiber fra for eksempel grønnsaker, frukt, fullkorn og bønner, fortsetter han.
Det er ikke kun mat og mengde kolesterol som påvirker hjertehelsen, ifølge Felberg. Han trekker fram blodåreveggens funksjon, og dens opptak av LDL-kolesterolet.
– Her er tema lavgradig kronisk betennelse aktuelt, da dette «surrer til» kroppens normalfunksjon i mange sammenhenger, og kan gjøre slik at blodåreveggen lettere tar opp LDL-kolesterol og starter åreforkalkning. Lavgradig betennelse må ikke forveksles med unyansert litteratur fra bokhandelen om «betennelsesdempende mat». Det som er mest potent til å øke lavgradig betennelse er fedme og røyking. Faktorer som påvirker positivt, er fysisk aktivitet, nok søvn, stressmestring og sunt kosthold, avslutter ernæringsfysiologen.
[ Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen ]
