Nyheter

Ny studie: 200 ulike symptomer på «long-covid»

Flere internasjonale medier melder om at «long-covid» kan knyttes til 200 symptomer. – Store svakheter i studien, mener Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet.

Studien, ledet av University College London (UCL), har identifisert 203 symptomer på «long-covid», langtidseffektene av koronasmitte, hvor 66 av dem varer i opptil syv måneder, melder The Times. Saken er også omtalt i blant annet The Guardian, Forbes og The Independent.

De vanligste rapporterte symptomene, blant de nesten fire tusen syke, var tretthet, hjerneforstyrrelse etter anstrengelse – der symptomene forverres etter fysisk eller mental anstrengelse – og kognitiv dysfunksjon, ofte kalt «hjernetåke». Andre symptomer inkluderte hallusinasjoner, seksuell dysfunksjon, helvetesild, hukommelsestap og tåkesyn.

I gjennomsnitt led pasientene av 56 forskjellige symptomer. De som fortsatt led etter seks måneder – nesten to tredjedeler av deltakerne – opplevde fremdeles i gjennomsnitt 14 symptomer, skriver Forbes. Nesten halvparten av deltakerne i studien rapporterte at de hadde behov for redusert arbeidstid på grunn av sykdommen. Rundt en femtedel var ikke i stand til å jobbe i det hele tatt.

Mer enn en luftveissykdom

Forskerne la merke til at pasienter rapporterte om symptomer som ikke vanligvis forbindes med «long-covid», som kramper, selvmordstanker, lammelse i ansiktet, nye allergier og endringer i følsomhet for medisin.

– Studien fremmer et klart behov for å utvide medisinske retningslinjer, for å vurdere et bredere spekter av symptomer enn luftveis-, hjerte- og karsykdommer, sier Dr. Athena Akrami, nevrolog ved UCL og seniorforfatter av studien til Forbes.

Funnene indikerer at viruset er langt mer enn en luftveissykdom og at det har en effekt på hele kroppen, ifølge Forbes. Alvorlighetsgraden av sykdommen ser ikke ut til å være knyttet til sjansen for å få senskader. Det gjør barn, unge og andre uvaksinerte spesielt sårbare. Varigheten av senskadene er fortsatt uviss. Forskerne estimerte at mer enn 90 prosent av de studerte fortsatt opplever symptomer etter seks måneder.

Kristiansand 20200317. 
Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Svakheter i studien

Preben Aavitsland, overlege ved Folkehelseinstituttet, er derimot skeptisk til studien. Han mener at studien har liten verdi når det kommer til å belyse utfordringer med eventuelle varige plager etter koronasykdom. Det skyldes tre store svakheter i hvordan studien er gjennomført. Den første svakheten Aavitsland peker på, er at det ikke er sikkert at alle pasientene har hatt korona.

– Det er bare om lag en firedel av pasientene som sikkert har hatt koronasykdom. De andre har negativ test eller er ikke testet, men de tror selv at de har hatt koronasykdom, sier Aavitsland.

– For det andre er pasientene som besvarte spørreskjemaet, rekruttert blant medlemmer av støttegrupper for senfølger. Vi må regne med at folk som har større plager eller mange plager, i større grad er med i slike grupper enn folk som ikke har noen plager.

Til sist argumenterer Aavitsland med at flere av symptomene er vanlige blant hele befolkningen, uavhengig av koronasykdom. Dette leder til at det ikke kan avgjøres om de rapporterte symptomene har med korona å gjøre.

– Man har ikke sammenliknet med en gruppe av tilfeldige folk som ikke tror de har hatt koronasykdom. Mange av disse symptomene er nemlig slike som mange folk går rundt med til vanlig, sier han.

Mer fra Dagsavisen