Nyheter

Pfizer og Moderna tester koronavaksinen på barn ned til seks måneder

Folkehelseinstituttet skal bruke sommeren for å vurdere vaksinering av barn og unge også i Norge. Men hvorfor tar det så lang tid?

A girl gets a Pfizer BioNTech COVID-19 vaccine in Bucharest, Romania, Wednesday, June 2, 2021. Romania has started the vaccination campaign for children between the ages of 12 and 15. (AP Photo/Andreea Alexandru)

Flere land har begynt å vaksinere barn og unge under 18 år. I USA har 30 prosent aldergruppen 12-15 år fått minst første dose og 41,3 prosent av barn mellom 16 og 17 år. Flere land i Europa, blant annet Danmark, vaksinerer allerede 16- og 17-åringer med koronavaksinen fra Pfizer. Nå vurderer også flere land å starte med barn mellom 12 og 15, etter at EUs legemiddelbyrå, EMA, i slutten av mai ga grønt lys for bruk av Pfizer-vaksinen på 12-15-åringer. Pfizer og Moderna er nå i gang med å teste koronavaksinen på barn ned til seks måneder, og resultatet av dette vil trolig bli klart sent i høst eller på nyåret, ifølge CNN.

I Norge er det derimot fortsatt usikkert om barn ned til 12 år skal vaksineres. Her til lands vaksinerer man kun ned til 18 år foreløpig, med unntak av noen få barn og ungdommer i risikogruppen. Pfizer-vaksinen har en stund blitt tilbudt til ungdommer på 16 og 17 år med alvorlig sykdom. Etter sommeren skal FHI starte en utredning vedrørende vaksinasjonstilbud til alle barn ned til 12 år.

Barn kan også bli syke eller dø av koronaviruset, selv om det er langt mer sjeldent enn hos vokse, i følge CNN. I tillegg gir koronaviruset risiko for langsiktige bivirkninger - som «long-covid». Så hvorfor kan man ikke bare gi barn vaksinen? Og hvorfor tar det så lang tid?

Nytte-ulempe-vurdering

Margrethe Greve-Isdahl, overlege i FHI, forteller at koronavaksinasjon av barn og unge krever en egen nytte-ulempe-vurdering.

– Fordeler med vaksinasjon av 12-15-åringer er blant annet at også de blir beskyttet mot alvorlig sykdom, selv om det er sjelden, og at befolkningsimmuniteten blir høyere slik at behov for tiltak som også påvirker barn og unge blir mindre, sier hun.

– Ulemper er at de kan få bivirkninger etter vaksine – både de som er vanlige og velkjente, som hodepine, feber, slapphet og kroppsverk, men også at det kan være en liten risiko for at noen kan oppleve å få sjeldne, men alvorlige bivirkninger. Derfor er det viktig at det gjøres en egen vurdering for vaksinasjon når risiko for alvorlig sykdom av koronaviruset er liten i denne alderen.

Hun forteller at sykdomsbyrden for barn og unge generelt er lav

– Når vi skal vurdere koronavaksinering for barn og unge, ser vi på de samme prinsippene som vi ellers gjør for vaksinering av barn, blant annet sykdomsbyrden. Den er jo generelt veldig lav for barn når det gjelder covid-19, og de svært få som har forhøyet risiko har et tilbud allerede, sier Greve-Isdahl.

I sin vurdering vil Folkehelseinstituttet se på erfaringene fra andre land som vaksinerer barn.

– Det vi har sett så langt er at det hos barn mellom 12 og 15 år kanskje er litt vanligere med de vanlige bivirkningene som feber, sykdomsfølelse og kroppsverk etter andre dose av Pfizers koronavaksine enn vi ser på andre vaksiner mot andre sykdommer som gis i den alderen. Bivirkningene er imidlertid kortvarige, sier Greve-Isdahl.

Viktig å vurdere riktig dos

Ifølge CNN kan barn trenge forskjellige doser.

–Det du kan se hos et barn som er seks måneder, kan avvike fra det du ser hos et barn som er tre år versus et barn som er 8 år, eller mot en ungdom som er 13 eller 14», sier Dr. Chip Walter, barnelege ved Duke University til CNN.

Det å finne riktig dose til barn kan ta tid. Gir man for lite, får ikke barnet nok immunrespons mot viruset. Da gir man dem en vaksine med potensielle bivirkninger som har liten eller ingen effekt. Gir man barna for mye, kan barna få uheldige bivirkninger.

– Du får en god immunrespons, men du utløser unødvendig ting som feber, smerter i armen, tretthet og irritasjon,” sier Dr. Buddy Creech, en spesialist ved smittsom sykdom hos barn ved Vanderbilt University og en av de ledende forskerne for Modernas Covid-19-vaksine for barn til CNN.

Forsikre seg om at sykdommen ikke forverres

En annen årsak til at vaksineringen av barn går sakte er at selskapene vil forsikre seg om at vaksinen ikke forverrer en sjelden, men alvorlig sykdom post-Covid-19 som kalles MIS-C hos barn. I noen tilfeller har det ført til nevrologiske abnormiteter og dødsfall.

–Du vil forsikre deg om at vaksinen ikke forverrer det. Det kan ta lang tid å overbevise både selskapene og regulatorene om at slike fenomener ikke forekommer.” sier Dr. Peter Hotez, en vaksinolog og dekan ved National School of Tropical Medicine til CNN.

På den andre siden har man sett at et svært lite antall barn har fått denne betennelsesykdommen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen