Nyheter

– Israel vurderer ny Iran-politikk

Statsminister Naftali Bennett og israels nye regjering vurderer en kursendring i forholdet til atomavtalen med Iran. Det er en avtale hans forgjenger Benjamin Netanyahu kjempet mot med nebb og klør.

Jaffa (Dagsavisen): Israels nye statsminister, høyrenasjonalisten Naftali Bennett, har tidligere advart om at Israel vil vurdere å slå tilbake direkte mot Iran om Teherans allierte i Libanon, Hizbollah-geriljaen, angriper israelske mål.

Nå vurderer imidlertid Bennett en kursendring, ifølge en av Israels mest velrenommerte journalister og kommentatorer Ben Caspit.

«Han er villig til å høre enhver mening i det han nå reviderer politikken», skiver Caspit i nyhetsnettstedet Al Monitor.

Bennett rådslår i disse dager med Israels sikkerhetstopper om en my nylig kurs, ifølge Caspit. Bennett skal også holde det som blir omtalt som et «dyptgående seminar» om temaet.

Dette bryter med Netanyahus linje. Den forrige statsministeren holdt gjerne resten av landets ledere utenfor beslutningsprosessene.

Shlomo Brom, forsker ved det Tel Aviv-baserte Jaffee Senteret for Strategiske Studier og tidligere toppgeneral i den israelske armeen, forteller at den nye statsministeren har vært villig til å lytte til sikkerhetsledelsen i Israel.

– De har for lengst konkludert med at vår motstand mot atomavtalen ikke vil stanse USAs i sitt ønske om å gjenopplive den, sier han til Dagsavisen og legger til:

– Så vårt mål nå er heller å forsøke å overbevise USA rundt viktige punkter under deres forhandlinger, samt koordinere politikken med Washington for perioden etter at avtalen blir vedtatt.

Stor samleside: Dagsavisen følger situasjonen i Israel

Toppmøte med Joe Biden

Årsaken til kursendringen er trolig Bennetts planlagte møte med USAs president Joe Biden i Washington i august. Bennett har allerede akseptert et amerikansk forslag om at uenigheter rundt Iran-avtalen skal diskuteres i det stille mellom de to allierte, og ikke i bombastiske uttalelser. Under president Barack Obama gjorde Netanyahu det motsatte. Han gikk blant annet til Kongressen og talte den amerikanske presidenten midt imot. Nethanyahu sa at atomavtalen ville være farlig ikke bare for Israel, men også verden.

Spørsmålet om Irans atomprogram er ikke et ideologisk spørsmål, her dreier det seg kun om å velge den meste effektive strategien i en gitt situasjon.

—  Shlomo Brom

Men nå kommer det også nye toner fra Israel når det gjelder «faren» med avtalen. Gadi Eisenkot, Israels forrige hærsjef, antydet at både Netanyahu og også Donald Trumps beslutning om å bryte ut av atomavtalen var en feiltakelse.

– Vi kan ikke benekte det faktumet at Iran er nærmere en bombe enn noensinne siden atomprogrammet ble initiert, sa Eisenkot under en konferanse i Tel Aviv.

Iranske ledere innrømmet i april at de anriker sitt uran til 60 prosent, noe som ikke har et sivilt bruksområde, og kan kun brukes i atombombeproduksjon.

«Utsikten fra innsiden av statsministerens kontor er annerledes enn det en ser fra utsiden»

—  Ben Caspit

Den mulige kursendringen i Israel er imidlertid ikke knyttet til hvorvidt det iranske atomprogrammet ansees som en trussel eller ei. Bennett fortsetter å se på programmet som en eksistensiell fare for sitt land. Kursendringen er heller motivert av et ønske om å bedre forholdet til USA, Israels viktigste allierte, og å unngå konfrontasjonslinjen som eksisterte mellom Obama og Netanyahu. Men også verdenssamfunnet anser atomprogrammet som en trussel, og den mulige nye avtalen er ment å holde Iran minst seks måneder unna en ferdigprodusert atombombe.

Mer pragmatisk?

Men journalisten Caspit, som kjenner Bennett personlig, hinter også om noe annet i sin analyse. Caspit tror at Bennett, nå når han er blitt statsminister, vil bryte med sin høyreekstreme ideologiske linje, og heller innta en mer pragmatisk holdning.

Før Bennett ble statsminister, avviste han for eksempel opprettelsen av en palestinsk stat.

«Utsikten fra innsiden av Statsministerens kontor er annerledes enn det en ser fra utsiden. Nesten alle Israels statsministere forandret deres posisjoner etter at de inntok setet der beslutninger blir tatt i full fart i et av verdens mest komplekse og farlige land» skriver Caspit.

Caspit nevner blant annet Yitzhak Rabin som i 1993 inngikk en fredsavtale med sin bitreste fiende, Yasser Arafat fra PLO, den palestinske frigjøringsorganisasjonen, og den høyreorienterte statsministeren Menachem Begin som i 1979 brøt med sin ideologiske base og inngikk den første fredsavtalen med en arabisk stat – Egypt. Bennetts utenriksminister, Yair Lapid, besøkte tidligere denne uken Brussel der han uttrykte støtte til opprettelsen av en palestinsk stat.

Bennett har selv brutt med sin forgjenger Netanyahus linje, og blant annet bedret forholdet til nabolandet Jordan. Den nye israelske statsministeren skal ha vært på et hemmelig besøk i kongepalasset i Amman tidligere i måneden, og kong Abdullah og han ble enige om at Israel skal levere Jordan større mengder vann, en høyst begrenset ressurs i Midtøsten. Forholdet mellom kongen og Netanyahu surnet over den israelske lederens manglende vilje til å fremme fredsprosessen med palestinerne.

Forskeren Shlomo Brom tror imidlertid at den virkelige testen for Bennetts utenrikspolitiske kurs ennå venter i framtiden.

– Spørsmålet om Irans atomprogram er ikke et ideologisk spørsmål, her dreier det seg kun om å velge den meste effektive strategien i en gitt situasjon. Men når det gjelder palestinerne har Bennett en ideologisk posisjon, og det er her vi må vente å se hvilken posisjon han vil innta nå når han er blitt statsminister, sier Brom til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen