Kolonitiden

Hvem: Johnny Aasen (70)

Hva: Leder i Norsk Kolonihageforbund (NKHF).

Hvorfor: Det er rekordlang venteliste på kolonihagehyttene i Oslos ni kolonihager.

Jeg står som nummer 967 på ventelista på Etterstad kolonihager. Når blir det min tur?

– Det spørs. Har du barn? Hvor gammel er du? Det er litt ulike systemer i de ulike kolonihagene. Noen kvoterer inn barnefamilier og unge, sånn at det ikke bare blir eldre folk i hagene. Da går det raskere. Men det normale er at hyttene selges på ren ansiennitet. Så det kan ta litt tid, ja.

Jeg fryktet det. Tanta til kollegaen min måtte vente i 13 år.

– Ja, og listen blir lengre og lengre, men det er samme antall hytter tilgjengelig. Det siste året har ventelisten fordoblet seg. Før var det 3–4000 på venteliste, nå er det over 8000.

Dette går jo ikke opp? For hvis alle venter i 13 år, må det selges over 600 hytter i året? Og det gjør det vel ikke?

– Nei. Jeg har ikke helt oversikt, men jeg tipper at det selges 50–60 hytter i Oslo hvert år. Så egentlig er det behov for flere kolonihytter. Men det er vanskelig med dagens forhold, grøntområdene trengs til boligbygging.

Saken fortsetter under videoen

Men mange faller kanskje ut av lista etter hvert?

– Ja, det går så lang tid at man glemmer av det. Det gjaldt meg, for eksempel. Jeg fikk en telefon en søndag kveld om at jeg kunne overta en hytte, og da hadde jeg glemt av hele greia.

Heldiggris! Når var dette?

– Det var for 15 år siden. Da hadde jeg og kona stått på ventelista i åtte år. Hytta var skrall, men original.

Jeg leste i en salgsannonse at «ny eier må regne med litt arbeid, men det er det som er kolonihagelivet».

– Det er sant. I lange perioder har kolonihagelivet dreid seg mest om fine hager og blomster. Og det er fortsatt viktig, men nå ønsker vi at matauk igjen blir gjeldende, sånn som den opprinnelige tanken var. Du bør være interessert i dyrking. Er du det?

[ Oslos minste kolonihage ligger inneklemt mellom jernbaneskinner og blokker ]

Jo da. Men det ser veldig deilig ut å bare ligge i hengekøya under frukttrærne …

– Du får lov til det, også. Men aktivitet er viktig, for ting gror fortere enn man kanskje tror. Mange har en romantisk idé om kolonihagelivet når de går forbi hyttene, og ser at det ser så flott ut.

Men du blir ikke kasta ut hvis du glemmer å klippe gresset?

– Nei, på ingen måte. Og man får advarsler først, sånn at du får sjans til å rette det opp igjen. Det kan være mange grunner til at folk slutter å bruke hytta. Skilsmisser, sykdom, eldre som ikke lenger klarer å holde hytta ved like. Eller det kan være at folk nettopp har hatt en romantisk drøm om en kolonihagehytte, og ikke innsett arbeidsmengden. Du fikk litt å tenke på nå?

Haha, ja.

– Jeg og kona fikk hytta da jeg var 55, og det var en bra tid i livet. Jeg hadde faktisk ikke hatt tid tidligere, med jobb og reising. Men det er fantastisk å ha en så kortreist hytte. Du slipper å stå i kø ut av byen, du kan sykle eller ta kollektiv. Kolonihagehyttene er en flott modell, du får leilighet i byen og en hageflekk.

Men folk med stort hus og hage kan også stå på lista? Er ikke det litt urettferdig?

– Det tror jeg ikke er noe stort problem. De fleste vil rett og slett ikke ha så mye jobb.

Vi har noen faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det må være Animal Farm. Den leste jeg da jeg gikk på Sagene lærerhøgskole på 70-tallet. Siden videreutdannet jeg meg, og jobbet på Oslo Met i mange år før jeg ble pensjonist.

[ Kampen for byens lunger ]

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg får være aktiv. Jeg liker å reise, sykle, gå på ski i Nordmarka, være på sjøen. At jeg holder meg frisk og har et godt liv med kona, gjør meg lykkelig. Og å være på hytta.

Hvor er det du har hytte forresten?

– Det er på Solvang. Her er hyttene litt større, så de fleste har innlagt dusj og toalett. På Etterstad for eksempel, er hyttene mindre, og det er felles sanitæranlegg. Det er fordeler og ulemper med de ulike hagene. Nei, forresten. Det er kun fordeler!

Er du på hytta nå?

– Akkurat nå er jeg i leiligheten på Majorstuen, men jeg skal opp dit etterpå. Vi bor der stort sett hele sommeren, fra mai til midten av september. Det er viktig å være der på våren, for da gror ting veldig raskt. Men nå kommer en tid der man kan slenge seg litt mer i hengekøya.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan være veldig utålmodig, og kan bli irritert hvis ting ikke blir gjort.

Er du en sånn hyttenabo som kikker over gjerdet til naboen?

– Hehe, nei. Men jeg liker at Solvang fremstår som pen. For å si det diplomatisk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om Oslos kolonihager

• Oslo har ni kolonihager. De eldste er Etterstad, Rodeløkken på Carl Berner og Hjemmets kolonihager på Bjølsen. I sistnevnte ligger Portveien 2.
• Hagene fikk stor betydning for barnerike småkårsfolk på begynnelsen av 1900-tallet. De fikk tilgang til jord midt i byen, der de kunne dyrke grønnsaker og frukt.
• I begynnelsen var det bare tillatt å sette opp redskapsbod eller et lite lysthus. Etter hvert ble det lov å bygge små hytter.
• Botid i hyttene er fra 1. april til 31. oktober.
• Hytta skal males og vedlikeholdes. Gresset skal klippes, ugress må fjernes, blomster og grønnsaker må plantes og vedlikeholdes. Gjødsling, vanning, beskjæring, høsting av frukt og grønnsaker er bare noen av aktivitetene du påtar deg som kolonist.
• I tillegg til arbeid med egen hytte og parsell, plikter du også å delta i fellesarbeid.
• Hytta kan arves/overdras til eget barn, ektefelle, registrert partner eller samboer man har hatt felles bostedsadresse med i mer enn to år.
• Gjennomsnittlig salgspris for parsell/hytte var i sesongen 2016 kr 157.000. Høyeste salgspris var kr 342.000, mens laveste var kr 30.400.
• De fleste som har fått tildelt parsell/hytte de siste årene har stått på ventelisten i cirka 10 år.
• I skrivende stund ligger 13 hytter ute til salgs. 10 er allerede solgt, de fleste til folk med ansiennitet fra 2007 og 2008.

Kilde: Oslo kolonihager

---