Nyheter

Mangler kontroll over pengebruken: – Urovekkende

Statsforvalterne skal gjennomføre stikkprøvekontroller for å sjekke at kommunene bruker milliontildelinger riktig. Det er det flere som ikke har gjort. Det får Torstein Tvedt Solberg (Ap) til å reagere.

Stortingspolitiker Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet reagerer på barnehage.nos funn: – Det som haster mest er en justering av kursen. Det haster med å stramme opp og passe på at pengene går til språkopplæringen som er intensjonen, sier han.

Fra 2017 til 2019 har norske kommuner fått nærmere 440 millioner kroner til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage. Kun 33,7 millioner kroner er kontrollert av myndighetene. Dermed er det ingen som har kontroll på om de resterende 403 millionene er brukt som de skal.

– Ifølge retningslinjene skal statsforvalterne foreta stikkprøver og innhente opplysninger fra kommunene om tilskuddet faktisk bidrar til å styrke språkutviklingen til minoritetsspråklige barn, sier Stig Lodve Janbu til barnehage.no. Han jobber i Utdanningsdirektoratets avdeling for tilskuddsforvaltning, og fortsetter:

– Slike stikkprøver tar utgangspunkt i risiko- og vesentlighetsvurderinger som den enkelte statsforvalter gjør av kommunene i sitt fylke.

Men en gjennomgang barnehage.no har gjort viser at langt fra alle embetene har gjort slike kontroller.

Høsten 2020 ba vi samtlige statsforvalterembeter (daværende fylkesmannsembeter, journ. anm.) om å sende oss samtlige dokumenter knyttet til gjennomførte stikkprøvekontroller fra 2017 fram til høsten 2020. Dokumentbunken teller i overkant av 450 sider og viser at flere embeter ikke har kontroll på om en eneste kommune i deres område bruker pengene som de skal.

Av ti embeter har seks gjennomført én eller flere kontroller i løpet av årene 2017 til og med 2019, mens tre embeter ikke har gjennomført en eneste kontroll. Det vil si at kun 33 av 404 tildelinger er kontrollert fra 2019 til og med 2019. Det utgjør 8,2 prosent.

I tillegg kommer Statsforvalteren i Oslo og Viken som har gjennomført kontroller, men forholdt seg til gammelt regelverk.

De sju embetene som faktisk har gjennomført kontroller, har funnet feil bruk av midlene. En stikkprøvekontroll avdekket at en kommune selv ikke hadde kontroll på om pengene ble brukt riktig, og ytterligere kontroller viste at noe av materiellet som ble innkjøpt til barnehagene var altfor generelle og havnet utenfor retningslinjene. En annen kommune har fått påpakning for at de ikke treffer hele målgruppen. Mens en tredje kommune har fått tilbakemelding på at de forholder seg til gammelt regelverk.

Gammelt regelverk

Det er ikke bare enkelte kommuner som har forholdt seg til gammelt regelverk.

I 2017 ble retningslinjer, tildelingskriterier og organisering av tilskuddet endret. Vår kartlegging viser at Statsforvalteren i Oslo og Viken forholder seg til regelverket som var gjeldende før 2017.

– Vi har stilt spørsmål som ikke er i henhold til dagens regelverk.

Det sier Rune Johansen Follestad, rådgiver hos Statsforvalteren i Oslo og Viken når barnehage.no tar kontakt. Feilen skyldes at de har benyttet gammelt malverk i forbindelse med stikkprøvekontrollene.

– Da endringene kom i 2017, var det flere hos oss som hadde oversikt over det som skjedde. Jeg har fått svar fra dem om at det ble lagt merke til endringene, men at det ikke ringte noen varsellamper om at det var store endringer. Dermed nådde ikke endringene fram til malen vi bruker når vi gjennomfører tilsynet, sier han.

Follestad er klar på at selv om de har forholdt seg til gammelt regelverk, kan han ikke se at det har fått store konsekvenser for de tilsynene som er gjennomført.

– Endrer dere rutinene nå?

– Ja, nå har vi endret spørreskjemaet. Det sier seg selv.

Saken fortsetter under bildet.

Barnehage.nos kartlegging viser at tre av statsforvalterembetene ikke har gjennomført stikkprøvekontroller i henhold til retningslinjene. Bildet viser Statsforvalteren i Nordlands lokaler i Bodø.

– Ikke vår jobb

På tidspunktet for barnehage.nos kartlegging var daværende fylkesmannsembete i Møre og Romsdal av den oppfatning at det ikke var deres ansvar å gjennomføre stikkprøvekontroll og at de ikke var pålagt å gjøre det.

Når barnehage.no kontakter Statsforvalteren i Møre og Romsdal noen måneder senere, sier rådgiver Reidun Nedrebø at de nå har konkludert med at de faktisk skal gjennomføre stikkprøvekontroller.

– Vi har vært lite oppmerksom på dette, men nå skal det bli gjort. Situasjonen som har vært har kanskje gjort at dette har falt litt mellom to stoler, med lite folk og skifte av leder, sier Nedrebø til barnehage.no.

– Har informasjonen om regelendringen vært god nok?

– Informasjonen har vært god nok. Og det er vår feil at vi ikke har fått det med oss, sier hun.

Heller ikke embetene i Nordland eller i Agder har gjennomført stikkprøvekontroller. Statsforvalteren i Agder opplyser til barnehage.no at de hadde planlagt å gjennomføre stikkprøvekontroller før nedstengningen i mars i fjor, men at det som følge av pandemien ble utsatt.

– En slik kontroll skal gjøres, og vi har ikke fanget det opp internt. Det må vi bare beklage. Vi skal dra opp strukturer og rutiner på dette, sier Gisle Berg, underdirektør hos Statsforvalteren i Nordland til barnehage.no

Reagerer

– Det er urovekkende at det er så ulik praksis hos de forskjellige statsforvalterembetene. I utgangspunktet liker jeg tillitsbaserte ordninger som ikke er for byråkratiske og som sørger for at pengene kommer ut, men vi er avhengige av at det følges opp og gjennomføres stikkprøvekontroller.

Det sier Torstein Tvedt Solberg (Ap) til barnehage.no. Han er klar på at det er tydelig at det er en vei å gå for å sikre at ordningen faktisk brukes etter intensjonene og som kommer barna og barnehagene til gode.

– Når man selv med de få stikkprøvekontrollene som har vært, finner at ordningen ikke brukes etter intensjonen, er det en vei å gå. Her har det sviktet i oppfølgingen, sier han.

– Er ordningen moden for en revisjon?

– Helt åpenbart, egentlig. Og det som haster mest er en justering av kursen. Det haster med å stramme opp og passe på at pengene går til språkopplæringen som er intensjonen.

– Trenger ikke kontrollere

Når barnehage.no forteller Stig Lodve Janbu i utdanningsdirektoratet om våre funn og ber om en kommentar, ber han om tid til å undersøke saken. Svaret kommer via direktoratets kommunikasjonsavdeling på e-post noen dager senere. I eposten fra kommunikasjonsrådgiveren svarer Janbu at selv om embetene ikke har gjennomført stikkprøvekontroller, så betyr ikke det at de har gjort noe galt.

– At enkelte embeter ikke har gjennomført slike stikkprøvekontroller de siste årene, kan skyldes at de ikke har funnet grunnlag for å gjennomføre stikkprøver disse årene. Retningslinjene for tilskuddsordningen pålegger ikke statsforvalterne å gjennomføre stikkprøver hvert år. Det kan også være at statsforvalterne er tett på kommunene underveis i året og kjenner til at kommunene bruker tilskuddet slik ordningen er ment.

De øvrige spørsmålene har vi sendt skriftlig til Udir, og svarene kommer via kommunikasjonsavdelingen:

– Hvordan sikrer man at pengene blir brukt som de skal, hvis ikke bruken kontrolleres?

– Dette tilskuddet er et øremerket tilskudd hvor det i tilskuddsbrevet til kommunene er gitt føringer på formål med tilskuddsordningen og hva tilskuddet kan benyttes til. Ut over forhold avdekket gjennom stikkprøver fra embetene har vi ingen indikasjon på at disse øremerkede midlene ikke blir brukt til formålet.

– Hvor ofte mener du at stikkprøvekontroller skal gjennomføres for å sikre en tilstrekkelig oppfølging og kontroll av midlene?

– Vi har ingen formening om hvor ofte stikkprøver skal gjennomføres da dette kan påvirkes av flere forhold, skriver Udir, og viser til sitt første svar hvor at retningslinjene ikke pålegger statsforvalterne å gjennomføre stikkprøvekontroller hvert år.

På spørsmål om Udir har informert godt nok til embetene om at de skal gjennomføre stikkprøvekontroller, svarer direktoratet at statsforvalterne hvert år mottar en Virksomhets- og økonomiinstruks hvor det står hvilke tilskuddsordninger embetene har et ansvar å følge opp.

– Denne tilskuddsordningen har fremgått i Virksomhets- og økonomiinstruksen mange år tilbake i tid. Embetene blir derfor årlig informert om at de har et ansvar innen tilskuddsordningen. At et embete ikke har hatt fokus på denne ordningen må embetet selv svare for.

---

Gammel tilskuddsordning

  • Før 2017 fikk samtlige av landets kommuner som hadde minoritetsspråklige barn tilskudd ut fra antall minoritetsspråklige barn. Kommunene kunne bruke tilskuddet som de ville, så lenge forutsetningen om at målsettingen for tilskuddet var lagt til grunn for utforming av tiltak.
  • I tillegg til å utforme tiltak i barnehage, inkludert et tilbud om tospråklig assistanse, kunne tilskuddet brukes til å styrke informasjonen til foreldre, tilrettelegge tiltak for minoritetsspråklige barn som ikke har barnehageplass, og til å utvikle tverrfaglige tiltak med barnehagen som en naturlig samarbeidspart.
  • Etter 2017 kom det nye retningslinjer på plass. Kommunene må nå oppfylle to kriterier for å få midler. Kriterium 1 er at andel minoritetsspråklige barn i barnehage må være minst 10 prosent. Kriterium 2 er at antall minoritetsspråklige barn i barnehage i tillegg må være over 50.
  • I tillegg skal midlene kun brukes til tiltak som er direkte rettet mot minoritetsspråklige barn som går i barnehage.

---

Dette er saken:

  • Fra 2017 har det årlig blitt utdelt nærmere 150 millioner kroner til norske kommuner for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage.
  • Kommunene som oppfyller kriteriene trenger ikke søke, men får pengene direkte overført fra Utdanningsdirektoratet. Det stilles ikke krav om at kommunene rapporterer bruken, men de kan bli utsatt for en stikkprøvekontroll.
  • Barnehage.no har kartlagt kommunenes pengebruk, og sett nærmere på sikkerhetsmekanismene som ligger til grunn for at pengene brukes riktig.
  • I 2019 viser det seg at bruken av bare 22,8 av de nesten 150 millioner kronene som ble delt ut, faktisk ble kontrollert av myndighetene. Årene 2017 til 2019 sett under ett ble bare 33,7 av 437 millioner kroner kontrollert.
  • Barnehage.nos undersøkelser viser at det er store variasjoner fra kommune til kommune om hvordan pengene brukes. Fordelingen fører også til at en rekke minoritetsspråklige barn ikke får nytte av midlene. Enkelte kommuner har heller ikke kontroll på nøyaktig hva pengene brukes til.
  • Saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen