Nyheter

Sp slår tilbake på ny måling – Nå merker partiet Vedum-effekten igjen

Få dager etter at han ble utnevnt til Sps statsministerkandidat, kan Trygve Slagsvold Vedum glede seg over at partiet hans bykser fram på en fersk måling.

Etter å ha hatt en nedadgående tendens siden toppnivået i desember i fjor, fosser Sp fram etter to målinger på rad med tilbakegang. Oppslutningen er nå på 18,7 prosent – en framgang på 2,4 prosentpoeng fra tilsvarende måling i mai. Det viser junimålingen som Opinion har gjort for FriFagbevegelse, Dagsavisen og Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Mens regjeringen har kjørt på med stordrift og sentralisering, har vi vært den tydeligste motstemmen over tid. Driveren er tjenester nær folk. Vi har også turt å ta politisk ukorrekte standpunkter. Det er for eksempel ikke lurt at avgiftene på drivstoff skyter i været. Ikke alle kan ta elsparkesykkelen ned til rådhuset i Oslo eller til et departementsbygg, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til FriFagbevegelse.

Effekten av landsmøtet

Senterpartiet har også den høyeste velgerlojaliteten på Opinions måling. 77 prosent av dem som stemte på partiet ved stortingsvalget i 2017, ville ha gjort det samme igjen hvis det var valg i morgen. Velgerne tar partiet hovedsakelig fra Frp, Høyre og Arbeiderpartiet.

Saken fortsetter under videoen

Junimålingen fra Opinion er tatt opp før, under og like etter Sps digitale landsmøte forrige helg. 20 prosent av intervjuene er gjort etter at Trygve Slagsvold Vedum holdt sin landsmøtetale fredag.

– Vi får mye kjeft for å si jordnære ting, og vi står alene som parti i de kampene. Jeg tror mange kjenner seg igjen i det vi forfekter. Du er nemlig ikke en versting hvis du bruker den gamle bilen din i noen år til, påpeker Vedum.

Etter at Sp utnevnte Vedum til statsministerkandidat, har rødgrønn side nå to kandidater til å lede en ny regjering på venstresiden. Vedum er en uttalt konkurrent til Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Norske naturressurser

Sp-lederen tror at landsmøtet og valget av ham som partiets statsministerkandidat kan ha hatt en liten innvirkning på målingen.

– I landsmøtetalen min prøvde jeg å få fram hva politikk handler om. Det handler blant annet om å skape nye arbeidsplasser basert på norske naturressurser og ha troen på det nære, sier Vedum.

Han er oppgitt over regjeringens kutt i pendlerfradrag og innføringen av skatt på hyretillegget for sjøfolk og fordelsbeskatningen for alle arbeidsfolk som må bo på brakke.

– Regjeringen har fjernet alle goder, som eksempelvis frikort på bussen for bussjåfører og de som jobber i Widerøe. Vår holdning er at skatter og avgifter er en utgift for folk. Vi vil gjøre den utgiften minst mulig for folk og næringsliv, påpeker Vedum.

Mest tilbakegang for SV

Mens Sp har mest framgang av alle partiene på denne målingen, er det SV som går mest tilbake – fra en oppslutning på sterke 9,3 prosent i mai til 6,1 poeng i juni.

Juni-resultatet er det samme som valgresultatet i 2017 og godt under gjennomsnittet av målingene så langt i år (7,7 prosent). Nedgangen er statistisk sikker. Partileder Audun Lysbakken lar seg likevel ikke affisere. Han tar den siste målingen fra Opinion før sommerferien med knusende ro.

– Målingen er nok først og fremst et uttrykk for tilfeldighetene i enkeltmålinger. Vi ble målt for høyt i mai og for lavt i juni. Snittet viser at vi ligger rundt åtte prosent, og det er et godt utgangspunkt for valgkampen, sier SV-lederen til FriFagbevegelse.

SV skal mobilisere for et mer rettferdig Norge, et rettferdig grønt skifte og en rødgrønn regjering.

– Jeg har stor tro på at vi kan bli den store positive overraskelsen i valget, sier Lysbakken.

Nyter godt av fullmobilisering

Ifølge Jonas Stein, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, er det ikke uvanlig at partiene opplever et byks i mobilisering i etterkant av landsmøter.

– Spørsmålet er hvor langvarig effekten blir. Det som ofte skjer er at partiene får en høy andel usikre velgere som blir sikre. Velgerlojaliteten til Sp på 77 prosent på denne målingen er veldig høy, sier han til FriFagbevegelse.

Junimålingen er stort sett i tråd med resultatet på andre målinger.

– Det er stemning for et regjeringsskifte. Ap og Sp har ikke nok mandater til et rent flertall, men er avhengig av SV. Dessuten er det full kamp om å komme seg over sperregrensa for Venstre, KrF, Rødt og MDG, sier han.

– Sp nyter godt av å være fullmobilisert, mens de andre partiene har velgere på gjerdet som de kan mobilisere i valgkampen. Det er fremdeles mange prosentpoeng som kan finne veien inn i valglokalene, sier Stein.

Solid rødgrønt flertall

Ap er største parti for tredje måling på rad, men går likevel tilbake 1,3 prosentpoeng – fra 25,6 prosent i mai til 24,3 prosent i juni. Det skjer etter to målinger som viste økt oppslutning. Avstanden mellom Ap og Høyre og Sp er vesentlig mindre denne måneden enn i mai.

Det er stemning for et regjeringsskifte

—  Jonas Stein, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø

Tilbakegangen for Ap og SV er på til sammen 4,4 prosentpoeng. Det har imidlertid ingen innvirkning på hvem som ligger i førersetet til å få regjeringsmakt. Det er fortsatt solid rødgrønt flertall.

Det rødgrønne regjeringsalternativet har på denne målingen 91 mandater, mens dagens regjeringsalternativ har 44.

– Vi mener at en regjering basert på Sp og Ap er det beste for Norge. Det gir grunnlag for en fornuftig politikk når det gjelder næringer og skatter og avgifter. På den måten kan vi sette en stopper for regjeringens forskjellspolitikk og sentralisering, mener Trygve Slagsvold Vedum.

Høyre øker svakt for andre måling på rad, men oppslutningen på 22,8 prosent er et godt stykke under målingene i fjor vår og sommer.

Frp ser 10-tallet på en måling fra Opinion for første gang siden desember i fjor. Partiets får 10,3 prosent, mens Venstre og KrF er under sperregrensa – henholdsvis med en oppslutning på 2,3 prosent og 3,7 prosent. Rødt og MDG er over sperregrensa for fjerde og femte måned på rad.

---

Fakta

  • Junimålingen til Opinion er utført med 964 telefonintervjuer i perioden mellom 1. og 7. juni.
  • 74 prosent har avgitt svar om partipreferanse.
  • Resultatene må tolkes innenfor feilmarginen som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!