Slår alarm om Oslo-skoler: - Jeg tror ingen av våre politikere hadde funnet seg i å jobbe under slike forhold

– Vi har aldri fått noen dato for når ny skole skal stå klar, men det har vært snakk om ferdig skole i 2023/24, men så stoppet det bare opp. Med begrunnelse om at det ikke var planlagt godt nok, sier leder av FAU ved Haugerud skole, Hege Berg Frøvik til Dagsavisen.

Hun beskriver en bygningsmasse som knapt nok holder sammen.

I skolebehovsplanen er Haugerud og Trosterud skole skjøvet ut til 2028. Årsaken til utsettelsen er at nytt skoleanlegg og idrettshall er en del av en større områdeutvikling, hvor nå detaljregulering pågår.

Skrudd fast

– I vinter var planen å skifte en del vinduer. Da de begynte å ta ut vinduer i et klasserom, viste de seg at veggen var pill råtten, og det endte med en reparasjon på halvannen million kroner. Dermed var pengene brukt opp, og de fikk ikke skiftet de andre vinduene, sier hun til Dagsavisen.

– I et av disse klasserommene er ni av 11 vinduer skrudd igjen, så de ikke skal ramle ut. I disse koronatider har bydelsoverlegen anbefalt å lufte godt mellom timene. Men når bare to av 11 vinduer lar seg åpne, så er det nærmest umulig, sier hun.

I 2019 ble det utarbeidet en tilstandsrapport for Haugerud ungdomsskole. Det aller meste havnet på rødt nivå, noe som vil si skikkelig ille.

I et av disse klasserommene er ni av 11 vinduer skrudd igjen, så de ikke skal ramle ut.

—  Hege Berg Frøvik, leder FAU ved Haugerud ungdomsskole

– Hele tiden er det nye ting som dukker opp, og det handler om «brannslukking» når noe utbedres. Jeg tror ingen av våre politikere hadde funnet seg i å jobbe under slike forhold, sier hun.

Selv har hun et datter som går i 10. klasse, og er på vei ut av FAU siden datteren snart er ferdig på ungdomsskolen.

– Mine barn får aldri glede av en ny skole selv, men håpet er at fremtidige generasjoner får det, sier hun.

[ Sykehjemsansatte varslet om kritikkverdige forhold. Opplever at de ikke ble hørt ]

Til 2028

I forrige uke fortalte Dagsavisen om Etterstad videregående skole, som stadig vekk får planene om en utbygging utsatt. Nå har de fått en utsettelse som foreløpig går til 2028.

– Politikerne sier de er opptatt av å satse på yrkesfag. Hvorfor blir da oppgradering av Oslos eneste rene yrkesskole utsatt gang etter gang, spurte rektor Elin Stavrum, da hun ble intervjuet om situasjonen.

Dagsavisen kontaktet skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) for kommentar til saken, og hun skrev dette i en SMS til Dagsavisen:

«Det er virkelig ingen ting å si på den fortvilelsen, de har venta altfor lenge. Jeg vil bare få understreke at jeg har lovt å følge opp Etterstad, og vi skal snu alle steiner.»

For Mehmet Kaan Inan, som er utdannings- og kulturpolitisk talsperson for Høyre i bystyret, er ikke dette bra nok.

– Høyre aksepterer ikke så mange forsinkelser og utsettelser. Konsekvensen av alle forsinkelsene er at flere tusen elever må ha undervisning med dårlig luftkvalitet og dårlige fasiliteter på skolene. Det er eksempler på skoler hvor man har vært nødt til å spikre igjen vinduene, slik at elevene ikke skal åpne dem, i frykt for at veggene vil falle sammen, sier han til Dagsavisen.

– Det blir av og til satt opp midlertidige paviljonger som skal brukes i noen år som en akutt nødløsning. Men når paviljongene er tatt i bruk, lener man seg tilbake, og gidder ikke gjøre noe mer. For det fungerer jo, sier han.

Høyre aksepterer ikke en skolebehovsplan med så mange forsinkelser og utsettelser.

—  Mehmet Kaan Inan (H)

Han har gått igjennom alle 36 skolene og kartlagt hvorfor de er forsinket eller utsatt.

– Årsakene til forsinkelsene skyldes først og fremst områdereguleringer som gjør at skolen blir utsatt, men også økonomi. Byrådet har bedt etaten om å kutte i budsjettene, og redusere investeringskostnadene for skoleanlegg. Det gjør at mange helt essensielle skoleprosjekter blir utsatt i områder med prekære behov, sier han.

Han og Høyre ønsker fortgang i planene.

[ Mener private eiere utsetter parkene på Ensjø: – De står i veien for utviklingen  ]

Maner til kamp

– Vi maner til kamp om skolebehovsplanen, og kommer til å kreve raskere utbygging og at flere skoleprosjekter blir prioritert og ferdigstilt lenge før det etaten og byrådet legger opp til. Dette aksepterer vi rett og slett ikke. Under vår tid i byråd bygget vi to klasserom i uka, og elevtallsveksten var enorm. Det er den ikke i dag, og likevel klarer man ikke å levere noe som helst til planlagt tid. Det er utrolig slapt, sier han.

Høyre skal i løpet av juni behandle skolebehovsplanen internt.

– Vi vil gå grundig gjennom hele planen, og vurdere hvert enkelt prosjekt. Vi har også tatt initiativ til digitale foreldremøter med de enkelte skolene. Vi ønsker å høre deres meninger om læringsmiljøet, og hvor alvorlig situasjon er på hver skole, sier han.

Høyre ønsker å samarbeide med byrådet for å få fortgang i planene.

– Etter å ha gått grundig gjennom skolebehovsplanen ser jeg at årsaken til mange av forsinkelsene er store og omfattende områdereguleringer. Det kan være smart å se alt i sammenheng, men når resultatet blir at alt stanser opp må man endre strategi. Når man skal bygge en ny skole ser man på mer enn selve skolebygget. Det være seg flerbrukshall, svømmehall, kulturscene og uteområder. Derfor ønsker vi at skolene tas ut av områdereguleringen. Da kan skolene bygges først, og andre ting tilpasses etter hvert, sier Mehmet Kaan Inan.

Han nevner blant annet Hoff skole, som skal bli ungdomsskole for bydelene Frogner, Vestre Aker og Ullern, hvor en trikketrasé skal gå, som forsinker skolen.

– Den andre årsaken til forsinkelser og utsettelser er økonomi. Jeg har vært på komitémøter hvor skolebyråd Inga Marte Thorkildsen selv har bekreftet at byrådet har lagt føringer på at investeringskostnadene skal ned de neste 10 årene. I klartekst betyr det at det ikke skal bygges og rehabiliteres så mange nye skoler som det er behov for, sier han.

Høyre-politikeren mener at det haster.

– Vi kan ikke akseptere at ungene har dårlig inneklima, eller asbest i veggene på gymsalen. Ingen andre hadde akseptert slike arbeidsforhold. Vi er villig til å gå i forhandlinger med byrådet, men har våre betingelser. Dersom byrådet ønsker å finne løsninger sammen med oss, er vi åpne for det. Uansett, så aksepterer vi ikke den skolebehovsplanen som er lagt fram, sier Mehmet Kaan Inan.

Kompliserte prosesser

Dagsavisen har vært i kontakt med byråd for kunnskap og oppvekst, Inga Marte Thorkildsen (SV), som forklarer forsinkelsene slik:

– Det er Utdanningsetaten som har laget forslaget som nå er ute på høring. Bakgrunnen for utsettelser varierer fra prosjekt til prosjekt, men noe handler om at det er veldig kompliserte prosesser fordi skolene skal bygges på samme tomt som andre ting, for eksempel flerbrukshaller, boliger eller bibliotek. Vi er helt nødt til å utnytte tomtene våre best mulig, fordi vi har så få tomter å ta av i byen. Men dermed øker også risikoen for forsinkelser, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

– Vil byrådet gå i dialog med blant annet Høyre for å finne løsninger på dette?

– Jeg tror alle partier ønsker det samme, nemlig at elever og ansatte skal ha best mulig lokaler og omgivelser for arbeid og læring. Det er positivt at Høyre nå setter seg godt inn i Utdanningsetatens forslag. Nå er planen på høring og jeg håper mange sender sine innspill til etaten. Det er byrådet som avgir den endelige planen til høsten, og jeg har et håp om at vi skal greie å fremskynde noen av prosjektene.

– Mehmet Kaan Inan peker på at områdereguleringen er en årsak. Er det mulig å bygge skoler først, og ta det andre senere?

– Det er mange prosesser og godkjenninger som må på plass før vi kan sette spaden i jorda. Hvis det bare var å løfte skolereguleringssakene ut av områdereguleringene hadde vi selvfølgelig gjort det. Områdereguleringer er imidlertid ikke bare skrivebordsøvelser, de legger klare føringer for hva man får lov til og ikke får lov til. Et eksempel er ny skole på Hoff. Områdereguleringen her omfatter spørsmål om blant annet flytting av trikketrasé og hvor høye bygninger man får lov til å sette opp. Dette er forhold som er helt avgjørende for skoleprosjektet og hvordan bygget kan bli, sier Inga Marte Thorkildsen.

– Utdanningsetaten har fått i oppdrag å gå sammen med Plan- og bygningsetaten og Undervisningsbygg for å se på hvilke muligheter som er til stede for å framskynde noen av prosjektene. Hvilke skoler dette i så fall gjelder, og hvordan dette skal gjøres blir en del av jobben disse virksomhetene i fellesskap, må se på. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å få fortgang i flest mulig av prosjektene som nå omtales med forsinkelser, avslutter skolebyråden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!