Slik vil Ropstad møte en valgkamp med abortstrid

Etter SVs abortvedtak i helgen som var, har KrF-lederen og partiet mottatt en strøm av reaksjoner fra egne tillitsfolk og velgere som er skuffet:

– De kommer ikke bare fra KrF, men langt utenfor KrFs rekker. Det er en viktig påminnelse om at KrF nå trengs som stemme på Stortinget, sier Ropstad til Vårt Land.

I KrF er det flere som nå vil heve stemmen - gjerne kraftfullt. Det er ventet at debatten etter Ropstads åpningstale på landsmøtet i dag vil bli farget av den nye omdreiningen i nasjonal abortdebatt.

I forkant har også Ropstad trukket inn betydningen av høstens stortingsvalg: Han advarer mot et valgresultat der rødgrønne får makt til å utvide dagens grenser for selvbestemt abort.

[ – De som kaller oss mordere i kommentarfeltene, kan umulig ha stått i den situasjonen som jeg og Eivind gjorde i 2018 ]

Debatt blir ny - «radikale forslag»

I samtale med Vårt Land før landsmøtet, poengterer Ropstad at han har «full respekt og forståelse» for at politiske motstandere inntar motsatt syn.

– Men de gikk for langt, sier han om SV.

– Vi opplever nå at veldig mange er uenig i en så sterk liberalisering.

Overfor TV 2 tirsdag erkjente Ropstad at han ikke så noen mulighet til å få strammet inn dagens abortlov. Han uttalte: «Nei, jeg tror debatten nå kommer til å stå om en skal gå for de radikale forslagene fra Arbeiderpartiet og SV».

[ Kommentar: KrF driver med nytale om abortloven. Det bør de ikke slippe unna med ]

Tror flere får en påminnelse

– Hvis dette blir et stort valgkamptema: Hvordan vil KrF da gjøre det til en vinnersak for partiet?

– Når Ap og Miljøpartiet De Grønne går for uke 18 og SV og Rødt til uke 22, er det stor risiko for at dette dessverre ender med en større liberalisering av abortloven. Derfor blir temaet nok et viktig spørsmål for velgerne. Da vil det være oppsiktsvekkende om ikke KrF løfter stemmen i den debatten, svarer KrF-lederen.

Ropstad poengterer at KrF i valgkampen er særlig opptatt av nye satsinger overfor familier og overfor eldre. Men abortsaken vil i tillegg bli - som han uttrykker det: «En påminnelse for velgerne om at KrF trengs».

– Jeg skulle ønske at disse partiene ikke hadde gjort vedtakene, og at saken da ikke var aktuell, sier Ropstad.

[ Ropstad tar knallhardt oppgjør med «detaljstyring» av familiene ]

Hva om det hele «kan bli stygt»?

– Til partiets egne som vil møte SV og Ap med å gå høyt og spisst ut: Vil du advare dem mot polarisering i abortdebatten?

– Abort reiser etiske og vanskelige spørsmål. Utgangspunktet mitt vil være diskusjon om viktigheten av at dagens lovverk gradvis øker vernet for ufødt i svangerskapet. Jeg er opptatt av at dette gjøres på en saklig og god måte - og dette er viktige spørsmål. Derfor vil det være oppsiktsvekkende om KrF ikke løfter inn stemmen vår i denne typen debatter.

– Etter SVs vedtak skrev VG-redaktør Hanne Skartveit «dette kan bli stygt» og fryktet en polarisert debatt. Hvordan vil du bidra til at det ikke ender slik?

– KrF skal være tydelige - og gjenkjennelige. Vi vil saklig problematisere utfordringer ved en sterk liberalisering. Og vil skal ha respekt og forståelse for at andre ser ulikt enn oss på saken, svarer Ropstad.

[ Frp-fall og KrF-hopp på ny måling ]

KrF justerer ord om abort

KrF-landsmøtet skal i det nye programmet også selv justere abortformuleringer. Dagens abortlov skal erstattes med en lov som legger til grunn «at fosteret har menneskeverd», at loven er «bedre tilpasset utviklingen innen medisinsk teknologi og som ivaretar hensynet til fosterets verdi og rett til liv» og «kvinnens trygghet og helse» ivaretas på en etisk forsvarlig måte».

I programforslaget ble det poengtert at det samtidig må det være «bred forståelse for og tilslutning til» en slik oppdatert lov utenfor KrF. Utad ble endringene tolket som om KrF nå tilnærmet seg abortsaken på en mer samlende måte.

– Hvilken nyorientering er dette?

– Det er gjenkjennelig KrF-politikk. Vi løfter frem rettsvern for ufødt liv og programmet vektlegger også behovet for bedre støtteordninger, svarer Ropstad.

Pusser opp merkesaker

KrFs landsmøte avvikles digitalt fra Hotel Bristol i Oslo. Når det heves lørdag, vil KrF ha pusset opp familiepolitikken. Foreldrepermisjonen skal utvides og tredelingen blir ventelig vedtatt fjernet. Og utfordringer i eldrepolitikk skal møtes med en ny «pårørendestøtte», en slags kontantstøtte.

– Vi sikter oss enda tydeligere inn mot barnefamilier i etableringsfasen. Der har vi den beste politikken, langt ut over den oppslutningen KrF har, sier Ropstad.

Men stortingsvalget som er under fem måneder unna, kan bli hårfint drama om KrF virkelig klarer å redde seg over sperregrensen.

– Hva er nøkkelen til vekst, når alvoret er så stort?

– Nøkkelen er mobilisering. Vi kjenner velgerne godt. De er verdibevisste, tradisjonelt familieorientert og kanskje litt mer distriktsorientert. Vi vil målrette politikk inn mot disse. Det lyktes vi godt med i 2017.

Disse vil KrF-sjefen duellere mot

Ropstad kvier seg for å utrope noen hovedmotstander i valgkampen.

– Men hvem er den motstanderen du helst vil ha i TV-dueller?

– Det vil variere: Aps Jonas Gahr Støre i familiepolitikk, Sps Trygve Slagsvold Vedum om «vaksinenasjonalisme», Frps Sylvi Listhaug om bistandspolitikk eller SVs Audun Lysbakken om abort. Men hovedkonflikten i valgkampen står om regjeringsalternativ.

Skulle det igjen bli borgerlig flertall - tross dagens meningsmålinger - kan dagens Høyre-Venstre-KrF-regjering bli sittende til den eventuelt blir felt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Kan Sp igjen bli en partner?

– Hvis dere vinner: Ser du da for deg Sp som tettere partner i Stortinget enn Frp?

– En sentrum/høyre-regjering vil være en regjering med handlingsrom til å gå til begge sider. Vi finner veldig mange gode løsninger med Frp i enkeltsaker, på samme måte som vi finner det med Sp og Ap, svarer Ropstad og fortsetter:

– Men det vil jo være nytt om støtte fra Sp alene blir nok for flertall. Det vil ikke bekymre, for da trekkes politikken mot sentrum. Men vi vil jo være avhengig av Frp også, for flertall motsatt politisk vei. Det er jo også en styrke å kunne samarbeide begge veier, fordi det kan gi mer sentrumspolitikk.

[ Forfatteren av «Det var ikkje berre Eirik Jensen»: – Jeg gjorde meg en skremmende erfaring høsten 1991 (+) ]