Bodil (66) savner parkering og er redd når hun sykler: - Må det virkelig kjendiser på vestkanten til for å bli hørt?

For en tid tilbake skrev Dagsavisen om beboerne i Gyldenløves gate på Frogner, som ikke ønsker at parkeringsplassene i gaten skal bli omgjort til sykkelsti. Saken er senere blitt hyppig dekket av flere medier, og til manges irritasjon. En som synes parkerings-sytingen på vestkanten får mye mediedekning er historiker Bodil Christine Erichsen (66).

– Det jeg ergrer meg over, er at det måtte kjendiser på vestkanten til for at parkeringsproblemene i byen skulle bli en mediesak. Vi er en god del mennesker som fortviler over det samme litt lenger øst i byen også, sier hun.

[ Artur var stolt: – Så kommer regjeringen og sier at taxikjøring bare skal være en hobby ]

Dårlig løsning

Bodil Christine Erichsen bor på Sagene. Før kunne hun parkere bilen i Stavangergata, nærme hjemme, men der er det blitt sykkelsti. Nå hender det hun må dra helt til Torshov for å få satt fra seg bilen. Hun sier det var trangt om plassen i området før, men nå skjønner hun egentlig ikke hvor bilene er blitt av og mistenker at flere har gjort som henne selv, nemlig pådratt seg en ekstra månedlig utgift på minst 1000 kroner til private parkeringsoperatører.

– Det gir ikke mening å betale for kommunens bydels-beboerparkering. Særlig ikke der jeg bor, helt på grensen til Nordre Aker. Torshov er i vår bydel, men der har jeg ikke bruk for å parkere, sier hun oppgitt.

Byrådets sykkelsatsing og fjerning av parkeringsplasser har ført til mye bråk og diskusjon. I februar skrev Aftenposten at Oslo har fjernet 4775 parkeringsplasser siden 2016. Samtidig er satsingen på sykkelveier blitt mye debattert.

Da det rødgrønne byrådet fikk makta i Oslo satt de seg som mål at antall daglige sykkelreiser skulle økes med 25 prosent. I budsjettet for 2021 satt byrådet av 361 millioner kroner til utbygging av sykkelveier. I 2015 vedtok Oslo bystyre en egen Oslo-standard for sykkeltilrettelegging. Dette ble del av Oslos sykkelveistrategi fra 2015–2025. Målet med denne var blant annet:

• At Oslos sykkelandel skal økes til 16 prosent innen 2025.
• Andelen sykkelreiser i underrepresenterte grupper skal øke med 50 %.
• Andelen arbeidsreiser skal øke til 20 %.
• Andelen som opplever Oslo som en trygg sykkelby skulle også øke med 40 prosent.

[ Slik blir Oslos perle ny: Rustes opp for en halv milliard ]

Generasjonskløft

At både barn og eldre mennesker skal kunne bruke sykkel i Oslo er et uttalt mål for byrådet. Bodil Christine Erichsen er også glad i å bruke sykkelen når det passer sånn. Men hun synes det byr på utfordringer.

– Det er ok å sykle noen steder, men ikke overalt. Mange gater, veikryss og rundkjøringer er direkte farlige, sier Erichsen og viser til forvirrende oppmerking mange steder.

– Og så er det hull og ujevnheter over alt, man må jo holde blikket stivt i bakken for ikke å tryne.

Selv om hun veldig gjerne skulle hatt tryggere sykkelstier, synes Bodil Christine Erichsen at politikken med å fjerne parkeringsplassene handler om legges til rette for en bestemt gruppe mennesker, på bekostning av andre.

– Alt legges til rette for unge folk som ikke har bil selv. Det er fint at unge foreldre sykler med sykkelvogn og andre smarte løsninger. Men det bor også godt voksne her, som ikke vet hvor lenge de kan tråkke byens bakker. Mange eldre er avhengige av bil for å leve godt. Det er ikke bare å slenge seg på sykkelen eller investere i en elsykkel når du er litt oppe i åra, sier Erichsen. Hun synes ikke bydelspolitikerne har vært særlig lydhøre.

– Det er mulig at bydelsutvalget på Frogner har støttet opp om protestene, men det vil de neppe gjøre her. Vi har en bydelsleder fra Miljøpartiet, så sykkelengasjementet her er større enn forståelsen for parkering. Det tilrettelegges for unge, spreke og friske folk. Men bydel Sagene er blitt en bydel med stort gjennomtrekk. Unge bor her i etableringsfasen, men flytter gjerne ut før ungene begynner på skolen. Da har behovene endret seg. Mange vil ha større bolig – og bil. Ironisk, ikke sant? Men vi eldre blir her, smiler hun.

[ «Wizz Air lover å utvide tilbudet her til lands. Det er dårlige nyheter» ]

Vil ha friheten

Bodil Christine Erichsen påpeker at det er mange situasjoner der kollektivtransport ikke er noe godt alternativ og hun mener politikerne burde lytte mer til folks egentlige behov i hverdagen:

– Vi som bor sentralt i Oslo bruker sjelden bil i byen. Vi trenger bil først og fremst for å komme oss ut av byen. Min står parkert i uker av gangen. Da forurenser den ikke. Jeg er oppriktig talt lei av å få slengt i trynet at bilkollektiv er løsningen. Jeg vil ha friheten det gir å ha egen bil.

Jeg er oppriktig talt lei av å få slengt i trynet at bilkollektiv er løsningen

—  Bodil Christine Ericsen

Bodil Christine Erichsen synes bilbruk burde være fokuset, og ikke eierskap.

– I utgangspunktet ønsker jeg også mindre biltrafikk, særlig i den indre bykjernen. Det er vel der det største miljøproblemet ligger, og ikke i den biltrafikken som skjer ut av byen?

[ Slik vil de bytte ut bussturen til Bygdøy med sjøveien ]

Forby bil i sentrum

Hun har følgende forslag til en grønnere politikk, som i tillegg gjør livet litt mindre tungvint, spesielt for eldre og folk som bor i indre by.

– Hvis man virkelig ønsket å redusere biltrafikken i byen burde vi ha forbud mot å kjøre inn mellom klokka 07.00 og klokka 10.00. Det ville monne, fordi det ville ramme «matpakkekjørerne». Har du råd, betaler du både bompenger og parkering om det er enklest. Så det rammer sosialt skjevt.

– Men da må det bli billigere å ta buss og bane. Dessuten må det bli flere avganger, slik at overgang ikke innebærer lang ventetid. Sånn som det er i dag er kollektiv ofte ikke et godt alternativ, sier Bodil Christine Erichsen.