Nyheter

Derfor er det mystiske hull i bakken på Hovseter, og dette gjør du om du ramler nedi

Foreldrene i området frykter at barn skal falle ned i et av hullene som plutselig har oppstått på en åpen plass midt i nærområdet. Ansvarlige etater vil nå sette opp sperringer.

Beboerne på Hovseter la nylig ut en melding på Facebook om hull som har oppstått i bakken på et område i nærmiljøet der barn leker. Også Avisa Oslo har plukket opp saken, med spekulasjoner om det dreier seg om såkalte synkehull, lik de vi har hørt om fra andre områder i verden. Men, hva er egentlig et synkehull og hvordan oppstår de? Og – er det synkehull det vi ser på Hovseter? Har folk grunn til å være bekymret?

Ørjan Nerland, geotekniker i NGI mener det er mest sannsynlig at hullet skyldes vann på avveie, eller andre naturlige bevegelser i bakken.

– Jeg ser at hullet ligger ganske nært noen kummer, så sånn umiddelbart er det grunn til å mistanke at det er vann som har erodert som er årsaken til synkehullet. Det vil være naturlig å sjekke hvor vannledninger og overvannsledninger går, og om hullet ligger rett over eller like til siden for en slik vannledning eller overvannsledning. Dette skal være relativt enkelt for kommunen å kunne sjekke opp, sier Ørjan Nerland til Dagsavisen.

Ikke synkehull på Østlandet

Ifølge NGUs hjemmesider finnes klassiske synkehull i områder med kalk-, dolomitt- eller gipsberggrunn. Det som skjer er at grunnvannet i bakken løser opp kalksteinen og det dannes store hulrom. Prosessen hører til det som geologer kaller “karst”, med andre ord kjemisk forvitring og oppløsing i kalksteinsberggrunn. For å forstå risikoen for synkehull, må man ifølge NGU først kartlegge berggrunnen og lage kart over kalk/gips-områder.

«Det er kun i disse områder synkehull kan dannes, og i Norge er disse områder små og godt kjente, og finnes stort sett i Nordland fylke» skriver NGU.

I den siste tiden har det likevel vært noen tilfeller med innsynkning i urbane strøk i Norge. Ifølge NGU dreier dette seg om tekniske problemer, og har ikke noe med «ekte» synkehull (kollaps av kalkberggrunn) å gjøre. I disse tilfeller er det rett og slett gamle vann- og avløpsrør som lekker og dermed vasker vekk den sanden og grusen som støtter opp veien. Når sanden er borte kollapser asfalten på en måte som kan ligne på synkehull. Også her kunne sikkert georadar være til hjelp for å kartlegge hulromsdannelse i bakken.

Om du faller i et hull

Men, er det farlig å ramle ned i et hull i bakken som man ikke vet hva er? Her har ikke Ørjan Nerland noe annet svar enn at det er innlysende at dersom hullet er stort nok så er det selvfølgelig en viss fare ved å falle ned i det.

– Litt avhengig størrelsen av hullet, årsaken til at hullet har blitt dannet og hvilke grunnforhold som påtreffes i bunnen av hullet, om det for eksempel er omrørt kvikkleire, kvikksand eller lignende, så kan det være vanskelig å komme seg opp. Man bør i så fall tilkalle hjelp eller oppmerksomhet, og skulle man være maksimalt uheldig å falle ned i et hull med omrørt kvikkleire eller kvikksand – noe som ikke virker å være tilfelle på Hovseter – så er det lurt å gjøre seg så lett som mulig ved å kvitte seg med tung sekk og tung bekledning og sko, holde armene ut fra kroppen, bevege seg sakte og finne noe å holde seg fast i dersom det er mulig, sier Nerland.

Nå vil Bymiljøetaten, Vann og avløpsetaten og Plan- og bygningsetaten ved kommunegeolog, sammen følge opp saken. I en epost til Dagsavisen forteller de at det skal settes opp ny sperring, med anleggsgjerde.

Hull i bakken ikke uvanlig

Ørjan Nerland legger til at helt uavhengig av hva som skjer på Hovseter så kan slike “synkehull” oppstå på grunn av:

– Vann på avveie, vannledninger som sprekker, overvannsledninger som sklir fra hverandre/blir ødelagt

– Anleggsaktivitet som knytter seg til boring i løsmasser, slik som installasjon av peler, stag eller rørledninger

– Organisk materiale i bakken som brytes ned/råtner med tiden

– Tidligere menneskeskapte hulrom i bakken som kollapser (tunneler, bunkere, kjellere, osv.)

– Endring av vannveier i grunnen (f.eks. pga. byggeaktivitet/anleggsaktivitet)

– Senkning av grunnvannet/endring av vanntrykket i grunnen (f.eks. pga. av byggeaktivitet/anleggsaktivitet)

– Dårlig komprimering etter utførte grunnarbeider (med etterfølgende innsynkninger)

– Telehiv-/islinsedannelse på vinteren med etterfølgende tining og innsynkninger på våren

– Dyr som graver (f.eks. jordrotter)

– Kjemisk forvitring av berggrunnen