Nyheter

Spiller bare norsk musikk i P3 denne uka

- Jeg tror folk er klare for mer høy-energisk musikk igjen, sier musikksjef Adiele Helen Krüger Arukwe i NRK P3

Navn: Adiele Helen Krüger Arukwe

Aktuell med: spiller kun norsk musikk denne uka i forbindelse med Spellemannprisen.

Norsk musikk står i høysetet i NRK P3 denne uka, gjør den ikke det hver uke?

– Jo, vi har en god prosentandel norsk musikk til vanlig også. Men i forbindelse med Spellemannprisen, så vi har lagt om musikkflata vår i StudioP3 denne uka, som har spilt kun norsk musikk i tre timer, og i tillegg så spiller vi bare norsk musikk i hele P3 denne fredagen.

Hva slags musikk har folk likt å lytte til i koronaåret?

– Det er et interessant spørsmål, mange har sagt de syns det er mye rolig, nesten depressiv og trist musikk. Og vi ser det på topplistene, både i Norge men også internasjonalt, at det er mye lav-energisk musikk som ligger høyt på listene. Og om vi ser på de siste fem årene så har det vært en liten dupp sånn energimessig, på de låtene som er populære nå. Men nå ser vi at det er litt på vei oppover igjen.

Når verden åpner opp igjen er vi kanskje alle sammen klare for fest?

– Ja, nå tror jeg vi vil se på topplistene motsvaret i form av Hagle, El Papi og Soppgirobygget – som er skikkelig høyenergi-musikk.

La oss snakke litt om P3X og såkalt urban musikk. Det er en sjanger som ikke bare handler om musikk, men også kunst og klesstil. Hvordan styler jeg meg urbant?

– Først og fremst er det mye debatt rundt bruken av ordet urban, jeg kaller det heller for hiphop, R’n’B og rap. Og det er mange forskjellige stilretninger. Blant de helt unge i drillsjangeren ser du en tydelig markering av merker: Gucci-belter, Gucci-capser, Louis Vuitton-tasker, Hugo Boss, Moncler. Et annet og helt annerledes uttrykk er den du ser hos Lil Nas X, en åpent homofil rapper fra USA som dyrker satan og djevelen på en humoristisk måte, har blod i skoene sine og så videre. Dette er bare to undersjangre, det fins mange fler. Og så har du sneakerskulturen som fortsatt er høyst levende.

Tidligere i år sa du at du har særlig tro på gruppa T-Section, som opptrer med finlandshetter. Jeg går ut fra at det ikke handler om smittevern her?

– Vi kan jo si det er smittevern? He, he. Det er i hvert fall gode eksempler på godt smittevern. Men, det er nok ikke dét det handler om, men mer en egen sjanger innen rappen, det som kalles drill.

Om ungene dine kommer hjem og sier de liker drill så trenger du ikke å frykte en framtid i musikkorpsmiljøet?

– Ha, ha, ha, nei. Det handler heller ikke om verktøy fra Jernia. Drill er en mørk musikksjanger som inneholder rapping om vold, tunge beats, ligner litt på trap, men med karakteristisk sub-bass som følger trommene i låten. De som ikke kjenner sjangeren vil kanskje oppfatte den som litt monoton, for det er melodiøst på en dyster måte. Og så er det en måte å kle seg på, med å bruke maske eller finlandshette, som vi ser fra drillkulturen i UK, Frankrike og USA.

Drill er blitt omtalt i media som en farlig sjanger, har den fått et ufortjent dårlig rykte?

– Ja, absolutt. Dette er gutter som bruker tiden sin på å skrive tekster og lage beats, og tilbringer mange timer i studio. Noe av det jeg liker med T-Section er at de er et lite vindu til et miljø som man kanskje ikke ser i media, og de gangene man gjør det så blir det sett gjennom andres øyne. T-Section forteller om en oppvekst på Tøyen som du ikke får andre steder. Og det bør vi sette pris på

Du er også DJ, har du opplevd mye mansplaining på det området?

– Egentlig ikke. Men jeg tok nok forbehold ved å lære meg alt det tekniske selv, sånn at jeg ikke trengte be om hjelp da jeg startet. Det betyr ikke at jeg er lydtekniker, for det er jo et helt eget fagfelt.

Hva var største forskjellen ved å jobbe på klubber i New York og Norge?

– Det er mye likt, folk er folk. Det som er største forskjellen er vel at New York er en mye større by, sånn at du får mange flere forskjellige type steder for ulike typer musikk. Men utover det er min erfaring at folk er ganske like overalt – de vil høre musikk de kjenner fra før.

Jeg leste at du opplever klubbmiljøet som segregert når det gjelder musikkstil?

– Ja, og alle scenene har sine favoritter – alt fra hva slags drinker folk bestiller, hva de har på seg og hva de vil høre. Det enkleste du kan gjøre som DJ er å spille hits. Og – det har alltid vært en utfordring for DJs å ha en orientering mot hiphop og rap.

Hvorfor det?

– Mange av de klubbeierne jeg har møtt mener det er musikk som maner til bråk og voldelig aktivitet. Dette er erfaringer som klubbeiere og bookingfolk har gjort seg gjennom mange år i bransjen, som man skal ta på alvor. Men jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor det er sånn.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg god mat.

Er det noe du kunne gått i demonstrasjonstog for eller mot?

– Veldig mye. For eksempel kunne jeg demonstrert mot folk som ikke muter mikrofonene sine på Zoom.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

Akkurat nå? Meg selv. Dette er ikke tiden for å stå innestengt i små rom tett på folk.

Mer fra Dagsavisen